Kald start for Jonathan

Fredrikstad sykehus, 25. september 2009: Bodil Ansteensens (24) svangerskap har vært normalt. Fødselen fem dager på overtid likeså. Men da Jonathan kommer ut av mors liv, er navlestrengen tvunnet rundt halsen. Han puster ikke. Den livløse babyen blir lagt på Bodils bryst mens jordmor i all hast klipper navlestrengen. Sekundet etter er rommet fullt av leger. Den nyfødte babyen blir revet vekk.

- Hjertelyden under fødselen hadde vært fin, så det kom som et sjokk på jordmoren. Hun gråt, hun og, sier Bodil.

Den neste timen ligger Jonathan på operasjonsbordet. Foreldrene lider i uvisshet. Hvorfor tar det så lang tid? Er han død?

- Det var et helvete. Vi visste ikke om han kom til å bli frisk, ende opp i rullestol eller dø, sier Trond Atle Haglind (23).

- Jeg hadde gått hele svangerskapet og gledet meg til fødselen og tiden etterpå. Jeg hadde sett fram til dåpen. Alle gledene ved å ha et barn. Det var vondt å tenke på alt jeg kanskje ikke fikk oppleve. Tanken på å ikke få møte barnet mitt var tøff, sier Bodil.

Luftambulanse til Rikshospitalet.

Etter én time får de beskjeden: Jonathan er i live. Tilstanden hans er stabil, men det er for tidlig å si om han kommer til å bli frisk eller hjernedød.

Bodil og Trond Atle får se sønnen i et par minutter før Norsk Luftambulanse skal frakte ham fra Fredrikstad til Rikshospitalet i Oslo. Bodil er så sliten og sjokkskadd at hun besvimer på vei inn til sønnen. Synet som møter henne, kommer hun aldri til å glemme. Den lille babyen ligger i respirator. Den høyre lungen har sprukket, så det er lagt inn et dren. Han er helt naken med ledninger koblet til. Kjøleprosessen er allerede i gang.

- Det er rart å se ungen du akkurat har fått ligge inne i en kuvøse. Jeg hadde forventet å holde ham i armene mine, sier Bodil stille.

Halvannet år har gått, og foreldrene er tilbake på Rikshospitalet for å møte legen som var ansvarlig for kjølebehandlingen av Jonathan.

- Jeg hadde lurt på hvordan det var å komme hit igjen, men det har gått bra, sier Bodil og ser ømt på sønnen som kjører rundt på traktor på sykehusets lekeplass.

Kjøling beskytter organene

I Norge er det mellom 80 og 90 nyfødte barn hvert år som fyller kriteriene for å få kjølebehandling. 40 av disse behandles i Oslo. Rikshospitalet har holdt på med nedkjøling av nyfødte i to år. Grensen for å komme i gang med kjølebehandling er seks timer, utover det har man ingen dokumentasjon på om behandlingen har effekt.

Kjølebehandlingen nedsetter oksygenbehovet og beskytter på den måten organene mot videre skade. Det er to skademekanismer; den akutte, og den sekundære skaden som kommer innen 12-14 timer.

- Kjølebehandlingen går ut på å beskytte mot den sekundære skaden. Det vi er redde for når barn fødes på samme måte som Jonathan, er at de har vært utsatt for langvarig oksygenmangel. Det kan føre til organskader og hjerneskader, sier Arild Rønnestad, lege og seksjonsleder ved Nyfødtseksjonen på Rikshospitalet.

Det var han som behandlet Jonathan den første leveuken. Til tross for at Rønnestad møter mange hundre foreldre i løpet av et år, husker han de unge foreldrene godt.

- Det var helt uventet at han kom ut og var livløs. Det hadde ikke vært noe unormalt i svangerskapet eller under fødselen. Mest sannsynlig var det en akutt løsning av morkaka under den siste delen av fødselen, sier legen og fortsetter:

- Jonathan fylte kriteriene for å få kjølebehandling, han var livløs ved fødsel, hadde dårlig vitalitetsscore og trengte pustehjelp. Det er inngangsporten til denne typen behandling. Behandlingen startet allerede på Fredrikstad sykehus, for de unnlot å varme ham opp på veien. Ved hjelp av vårt utstyr fikk vi temperaturen ned i 34 grader.

Neddopet i respirator

Nedkjølingen av Jonathan forløper normalt. Hodet hans er blitt barbert, og det er satt elektroder på hodet hans som registrerer hjerneaktiviteten. I tre dager ligger han i respirator, neddopet og innpakket i kjøleteppe. For at han skal slappe mest mulig av og ikke ha smerter, har han fått antibiotika, morfin og sovemedisin.

På ett tidspunkt får Jonathan hjertestans, noe som ikke er uvanlig under behandlingen. Bodil og Trond Atle venter på familierommet på Nyfødt intensivavdelingen. De får se sønnen så mye de vil, men de kan ikke røre ham. Bodil pumper seg, og Jonathan får morsmelk via sonde. Mens de teller timer, er det flere foreldrepar som får den tragiske beskjeden om at ungen deres er død. En spesiell opplevelse, forteller Bodil:

- Du visste aldri. Er vi de neste som får den fryktelige beskjeden?

- Det var tøft. Vi spiste nesten ingenting den uka, sier Trond Atle.

Slapp den store hjerneskaden

- Etter at Jonathan langsomt er blitt varmet opp, må det tas prøver av den lille kroppen. Legene tar EEG og MR for å sjekke hvilke skader oksygenmangelen har gjort. Jonathan er blant de heldige. Det er ingen store skader å finne. Men det vil ta et år for å få en fullstendig oversikt over skade-omfanget. Etter en liten uke blir familien uskrevet fra Rikshospitalet og flytter tilbake til Fredrikstad.

- Vi fikk beskjed om at han kan komme til å få lese- og skrivevansker på skolen. Men det er ingenting mot det å ende opp i rulle-stol eller å ikke ha ham blant oss her i dag, sier Trond Atle.

1-årskontrollen viste imidlertid at Jonathan ligger godt an, både fysisk og psykisk. Han har fått god oppfølging, og klarer seg veldig fint.

- Mye tyder på at skaden til Jonathan var akutt og kortvarig. Han fikk ikke den store hjerneskaden som vi fryktet, sier Arild Rønnestad.

- Hva som hadde skjedd med Jonathan hvis ikke han hadde fått kjølebehandling, er umulig å si.

Rønnestad forklarer at kjølebehandling ikke har effekt på de største skadene, men har vist seg å ha effekt på barn med lettere til moderate skader. Dette har kommet fram når barna er blitt undersøkt ved 2-årsalderen.

- De fungerer bedre både motorisk og mentalt, sammenlignet med barn med samme typer skader som ikke har fått kjølebehandling. Men det er for tidlig å se hvordan det går med disse barna i fremtiden.

Ønsker seg flere barn

Møtet med legen oppklarer en del ting for Bodil og Trond Atle. De hadde en samtale da de ble utskrevet fra Rikshospitalet, men det er greit å få repetert historien om Jonathans dramatiske dager.

- Vi snakket mye om det i starten, men vi begynner å legge det bak oss nå. Til tider har det vært tøft å snakke om det. Det kommer an på dagsformen, sier Bodil.

På tross av at den første fødselen var dramatisk, ønsker det unge paret seg flere barn.

- Jeg er fascinert av fødsler. Jeg synes det er spennende. Jeg har lært mye av Jonathans fødsel, og jeg takknemlig den dag i dag. Jeg setter mer pris på livet enn før, sier Bodil.

Hvis hun blir gravid igjen, vil hun få tilbud om ekstra oppfølging på sykehuset. Bodil ønsker ikke å gå på overtid, men heller få fødselen satt i gang. Hun er evig takknemlig for at Fredrikstad sykehus var så raske med å sende Jonathan til Rikshospitalet, og at de ikke behandlet ham på stedet. Det kunne fått et helt annet utfall.

- De har gjort en bra jobb. Når folk møter Jonathan, er det ingen som tror på oss når vi forteller om hans tøffe start. Det er vanskelig å tro selv.

Arild Rønnestad har mye erfaring med å måtte formidle triste beskjeder til foreldre.

- Da er det er viktig å være godt forberedt og stole på egen kunnskap.

Men denne gangen slapp han å gi den vonde beskjeden.

- Men det er klart, hadde ikke Jonathan blitt tatt hånd om der og da i Fredrikstad, hadde han ikke vært her i dag, sier Arild og ser på foreldrene.

- Det var snakk om minutter.

Les også:

Tok med sønnen på fødsel

Seks gode grunner til keisersnitt

Ikke verdens undergang å få et barn som Jonas

Slitsomt og stigmatiserende å være fattig

Denne saken ble første gang publisert 09/08 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.