Såre brystknopper
Slik får du bukt med såre brystknopper
Såre brystvorter kan ta motet fra de fleste. Men hold ut - det er hjelp å få!
- Det skal ikke gjøre vondt å amme, det er i så fall tegn på at noe er galt, mener spesialsykepleier Elisabeth Tufte ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved Oslo universitetssykehus.
Hun forteller at mange tror det er normalt å få såre brystknopper helt i starten av ammeperioden, fordi du ikke er vant til å amme eller fordi brystvortene trenger å herdes, men at dette er feil.
Feil ammeteknikk
- Hvis barnet tar godt tak over brystet, og får med deler av det brune området rundt, skal det ikke gjøre vondt for mor. Men dersom babyen ikke får riktig sugetak og bare suger ytterst på knoppen, kan det lett dannes sår og sprekker, forklarer Tufte.
Dette bekrefter Tonje Gurrik fra Ammehjelpen, og barnepleier ved føde- og barselavdelingen på Sykehuset i Vestfold.
- Hovedårsaken til såre og ømme brystknopper er gjerne feil ammeteknikk, eller at barnet ikke blir lagt til slik at det klarer å gape høyt nok, forteller hun.
Ved å korrigere dette, løser gjerne problemene med sårhet seg også.
Brystspreng og Cottermans grep
Skikkelig brystspreng er ikke uvanlig i starten, og brystet og området rundt kan bli veldig hardt. Noe som kan gjøre det vanskeligere for babyen å få skikkelig sugetak.
- Dette kan føre til at babyen kun får en liten del av brystet i munnen. Forsøk da å utføre Cottermans håndgrep for å mykne området rundt brystknoppen, før du starter å amme, råder Gurrik.
Cottermans grep blir på Ammehjelpens sider beskrevet som å forme fingrene som en "blomst", deretter ta grep rundt brystknoppen og areola og trykke lett og jevnt inn mot brystkassen, gjerne i 1-2 minutter eller mer.
For stramt tungebånd
- I sjeldnere tilfeller kan for kort tungebånd hos barnet føre til at taket rundt brystknoppen hele tiden glipper, forklarer Tufte.
Ifølge Gurrik blir mellom fire til ti prosent født med for stramt tungebånd, men basert på erfaring tror hun det kan være en del mørketall.
- Tunga heiser seg ikke nok opp til at det blir vakuum, og derfor glipper taket. Noe som kan gi mor såre brystvorter, forteller hun.
Hvis du mistenker for kort tungebånd, bør du få en fagperson til å vurdere det.
Behandlingen vil i så fall være et snitt i selve tungebåndet, som utført i spedbarnsalder ikke gjør særlig vondt. For de fleste vil det føre til en rask forbedring på ammeproblemene, hvis det er dette som er årsaken.
Sopp eller trøske
Noe annet som kan forårsake sårhet, er at du har fått en soppinfeksjon på brystene.
- Dette kan gjøre fryktelig vondt, og vanlige symptomer er at brystet blir både rødt og sårt. I noen tilfeller kan du se soppinfeksjonen som et hvitt belegg på areola, det brune området rundt brystknoppen, mens hos andre blir det bare rødt og blankt. Noen beskriver det også som en slags skytende, sår smerte eller glødende tråder innover i brystet. Denne stikkingen er særlig tilstede mellom ammingene, forklarer Gurrik.
Dersom barnet har fått sopp i munnhulen, blir det ofte omtalt som trøske.
- Trøske kan overføres fra barnets munn, og du ser det ofte som et hvitaktig belegg på innsidene av kinnene eller baksiden av leppene hos babyen. Noen ganger får barnet også hvitt belegg på tungen, men dette må ikke forveksles med vanlig melkebelegg, forteller Tufte.
Hva kommer trøske hos babyen av?
- Fordi babyer ikke har et ferdig utviklet immunforsvar, er ikke trøske uvanlig. I noen tilfeller er årsaken at mor gått på antibiotika under fødsel eller graviditet, eller at barnet selv har gått på en lengre antibiotikakur. Noen ganger kan det komme av at mor har vært plaget med soppinfeksjoner i underlivet, som er den samme infeksjonen som du kan få på brystene. Du kjenner gjerne at det både svir og brenner, forklarer Tufte.
Behandling av sopp hos mor og barn
Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for amming bør både mor og barn behandles, dersom sopp er påvist hos mor ved en dyrkningsprøve. Dette for å unngå smitte frem og tilbake, også selv om bare den ene har symptomer.
Behandlingen for mor går ut på å vaske brystene med en såpe som har rundt 4 i PH. Dette hjelper huden å gjenopprette sitt naturlige miljø. I tillegg skal hun smøre en spesialtilpasset krem på området med sopp etter hver amming, i minst to uker. Denne trenger ikke å tørkes bort før neste amming, og du kan gjennom hele behandlingsperioden amme som normalt.
Sopp eller trøske i barnets munn behandles med en mikstur som pensles i munnen etter amming, og som gjentas fire ganger daglig i fjorten dager.
Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.
Raynauds fenomen og albueskjell
En annen tilstand som kan gi store, uforklarlige smerter er det som kalles Raynauds fenomen.
- Dette kan oppleves som en slags krampetrekning etter amming i selve brystknoppen, som i tillegg kan svi og gjøre veldig vondt. Brystknoppen kan bli helt hvit og i noen tilfeller nesten blåaktig, forklarer Gurrik.
Tilstanden er helt ufarlig, men kan være veldig smertefull. Heldigvis finnes det gode råd mot både Raynauds og forebygging av såre brystknopper generelt.
- Sørg for å holde brystene varme, og at brystvortene ikke gnisser mot annet tøy. Det er også viktig at de ikke blir værende fuktige etter du har badet eller tatt en dusj, råder Gurrik.
Et gammelt kjerringråd er for øvrig å beskytte brystknoppen med et albueskjell. Disse kan du plukke på stranden selv, eller få kjøpt på enkelte apotek.
Ifølge Ammehjelpen kan albueskjell lindre generell sårhet hos noen, selv om det ikke har noen dokumentert effekt. Det er i hvert fall ufarlig å prøve, så lenge skjellet ikke presses for hardt mot brystet, slik at melkegangene blokkeres.
Spesialsykepleier Tufte er derimot skeptisk til denne metoden, fordi brystknoppene kan bli liggende å bade i melk, slik at huden løser seg opp og man kan bli utsatt for sopp.
Ammeskjold og saltvannsbad
- Noen trenger av forskjellige årsaker å bruke ammeskjold når de ammer eller pumper seg, men dersom disse skjoldene er for store eller små kan du lett få såre brystknopper. Derfor er det veldig viktig å finne riktig størrelse, råder Gurrik.
Ammehjelpen anbefaler for øvrig ikke bruk av brystskjold som et tiltak ved såre brystknopper, siden dette ikke løser problemet og bare kan gjøre vondt verre.
- I en periode med såre brystvorter kan håndmelking være et godt alternativ, slik at du selv velger hvor du skal ta tak og for å avlaste litt, tipser Tufte.
God håndhygiene er for øvrig alltid viktig, ikke minst hvis det allerede har oppstått sprekker og sår.
- Forsøk gjerne et saltvannsbad et par ganger om dagen mot såre bryster. Enten du bruker fysiologisk saltvann, eller du lager det selv med en spiseskje salt per liter vann, som du koker opp. Dypp brystet i litt nedkjølt, men fortsatt varmt vann, anbefaler Gurrik.
Et annet råd er å bytte ammeinnlegg ofte.
Krem til såre brystknopper
- Tidligere anbefalte man å lufttørke såre bryst, gjerne med noen dråper morsmelk på, etter hver amming. Dette har vi nå gått bort fra når sår og sprekker allerede har oppstått, siden lufttørking bare fører til at sår vil sprekke opp igjen. Da anbefaler vi heller å smøre på en salve som inneholder lanolin mellom ammingene. Dette vil mykgjøre og pleie området, forklarer Gurrik.
Hun minner igjen om at god håndhygiene er svært viktig når du pleier åpne sår på brystknoppene.
- Bruk gjerne brystsalve dersom du synes det er behagelig, men husk at den ikke er noen mirakelkur. Du må finne årsaken til at sårheten oppstår, og dersom du har fått en infeksjon i brystet, må denne behandles. Da er det ikke nok å bare smøre på en salve, legger Tufte til.
Sår på en brystvorte som ikke vil gro kan ha fått bakterier i seg, og ifølge ammeekspertene er det da viktig å oppsøke lege.
Den vanligste bakterien i sprukne brystknopper er ifølge Ammehjelpen gule stafylokokker, og det er ingen ting i veien for at du kan fortsette ammingen, dersom du orker. I noen tilfeller kan det være nok med saltvannsvask og påsmøring av bakteriedrepende salve, men i enkelte tilfeller må en kur med antibiotika til.
- Sørg for at det blir tatt prøver, slik at du får riktig behandling. Ulik bakterie trenger ulik behandling, påpeker Gurrik.
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2017, og sist oppdatert 12/04 2018.