Delamming
Slik får du til delamming
Dersom du produserer for lite melk til å fullamme, kan du kombinere morsmelk og morsmelkerstatning ved delamming.
Slik får du til en vellykket delamming
Her er tips til deg som ønsker å amme, men som til tross for å ha forsøkt alle råd for å opparbeide mer melk, likevel ikke produserer nok.
1. Stol på at delamming er mulig. Det trenger absolutt ikke være enten eller, men tvert imot begge deler.
2. Amme eller pumpe ofte, gjerne 8-14 ganger i døgnet eller mer, for å opprettholde produksjonen av det du kan tilby.
3. La barnet die fra begge bryst før du gir tillegg. La barnet få god tid, og hjelp gjerne til ved å klemme melken fremover i brystet mot slutten.
4. Gi nødvendig tillegg i små porsjoner etter hyppig amming, i stedet for større og færre måltider. Da opprettholder du interessen for brystet og stimulerer melkeproduksjonen.
5. Bruk hjelpebryst eller kopp når du skal gi tillegg. Det er gunstig for å unngå sugeforvirring.
6. Har du mer melk på et spesielt tidspunkt, kan det hende det holder med hyppig amming. Forsøk å holde mengden av tillegg nede på et minimum. Barnet blir mettere av tillegg og kan derfor etterspørre brystet sjeldnere.
7. Vektkontroller på helsestasjonen vil hjelpe deg å sikre nok inntak, men 5-6 våte bleier daglig og avføring flere ganger i uken - i starten helst flere ganger daglig - er et godt tegn. Se alltid etter barnets trivselstegn.
8. Når barnet er fire måneder anbefales det å innføre fast føde hos barn som delammes. Da kan morsmelkerstatningen gradvis reduseres. Snakk med helsesøster om dette.
9. Forsøk å få til minst én nattamming. Da er prolaktinet, hormonet som styrer melkemengden, på topp.
10. Ønsker du å gi tillegg med flaske, anbefales langsom flaskemating. Det er mer skånsomt for barnets fordøyelse, tilfredsstiller sugebehovet og kan hindre at barnet blir utålmodig ved brystet, eller at det blir overfôret.
Kilde: Ammehjelpen/Ammebloggen.no
- Definisjonen på delamming er at du ammer og i tillegg gir barnet morsmelkerstatning, grøt eller annen fast føde, forklarer Karoline Berentsen i Ammehjelpen, og straks ferdig utdannet sykepleier.
Hva er delaming?
Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer for spedbarnsernæring skal det til babyer under fire måneder alltid gis morsmelkerstatning, dersom barnet har behov for mer enn din egen melk.
Er babyen over fire måneder og trenger tillegg, kan du gi grøt eller annen fast føde.
- Delamming kan være en god løsning dersom du ikke får til ammingen helt, er i jobb eller det er andre faktorer som spiller inn, fortsetter Berentsen.
Noen har kanskje hatt en brystoperasjon som kan komplisere ammingen. Eller at du har fått et sugesvakt barn som ikke klarer å stimulere melkeproduksjonen nok. Uansett årsak er det ikke kun mengden av melk som betyr noe, slik mange kanskje tror.
- Enten du ammer mye eller lite, inneholder morsmelk de samme gunstige næringsstoffene som styrker immunapparatet og beskytter mot sykdom, forklarer spesialsykepleier Elisabeth Tufte ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
- Amme så mye som du kan, og gi morsmelkerstatning i tillegg hvis du ikke har nok. Ikke tenk at litt amming er bortkastet, tipser Tufte.
Litt er bedre enn ingenting
Hun får støtte fra ammeguru Gro Nylander, som i nærmere femti år har engasjert seg i samspillet mellom mor og barn - ikke minst når det kommer til amming.
- Noe morsmelk er bedre enn ingen morsmelk, og undersøkelser tyder på at når du har lavere produksjon, i alle fall mot slutten av ammeperioden, stiger nivået av antistoffer i den melken du har. Selv når du bare ammer noen ganger i døgnet, er det nyttig for barnet. Dette bør motivere nybakte mødre til ikke å gi opp ammingen, selv de som ikke får til å fullamme, mener Nylander.
Som tidligere overlege på føde- og barselavdelingen på Rikshospitalet og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming, samt forfatter av boken "Mamma for første gang", påpeker hun at det er mange fordeler ved å amme så mye barnet vil.
- Barn har skikkelig bruk for den daglige vaksinen de får gjennom morsmelk. En studie har vist at små barnehagebarn som fortsatt ammes et par ganger om dagen, er mindre syke og bruker langt sjeldnere antibiotika enn andre barn, forteller Nylander.
Og det finnes flere gode grunner til å amme.
- En nybakt mor som ammer kommer seg raskere etter fødselen, slapper bedre av og er mindre stresset. Forskning tilsier også at det reduserer risikoen for brystkreft og eggstokkreft, og i tillegg er det jo økonomisk gunstig å amme. Mange av de samme fordelene får du også ved delamming, understreker Berentsen.
Kombinere amming og morsmelkerstatning
Et spørsmål som gjerne melder seg, er om du kan blande morsmelk og morsmelkerstatning.
Ifølge Ammehjelpen skal du alltid legge barnet til først, eller pumpe og gi pumpemelken før du gir morsmelkerstatning. Dette for at barnet skal få i seg all morsmelken og samtidig stimulere produksjonen. Men det finnes også andre alternativer.
- Et såkalt hjelpebryst består av en flaske og en tynn plastslange, en sonde. Sonden teipes fast til brystet, og når barnet suger får det melk både fra bryst og flaske. Et slikt hjelpebryst kan kjøpes på apoteket eller lages hjemme selv, men da er det veldig viktig at du vet hvordan det skal gjøres, slik at barnet klarer å suge fra brystet samtidig, forklarer Tufte.
Teknikken kan du se i ammevideoen Bryst er best og på Ammehjelpens hjemmesider.
Hun påpeker at denne teknikken kan få barnet til å ligge lenger ved brystet uten å avvise det, noe som kan skje hvis det bare kommer litt melk eller barnet får mye flaske.
Og hvis melkeproduksjonen på barsel lar vente på seg, anbefaler Tufte heller å mate barnet med kopp fremfor flaske i tillegg til å amme, slik at barnet ikke avviser brystet før ammingen har kommet skikkelig i gang.
- Dersom du ikke får til eller ikke ønsker å fullamme eller delamme, finnes det heldigvis gode alternativer. Mat for eksempel barnet med flaske som om du ammet. Da oppnår du den samme nærheten, og dette er med på å roe og trygge barnet, råder Berentsen.