Bli kvitt brystbetennelse

Brystbetennelse: – Dette kan gjøre vondt verre

Symptomene på brystbetennelse og hva du bør gjøre.

BRYSTBETENNELSE: Symptomene på brystbetennelse er rødt og hovent bryst, i tillegg til smerter.
BRYSTBETENNELSE: Symptomene på brystbetennelse er rødt og hovent bryst, i tillegg til smerter. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

– Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Brystet kan virke «tett», og det kan være vanskelig å få ut melk, sier Camilla Krogli Hansen i Ammehjelpen til Klikk.no.

Brystbetennelse (masitt) er en relativt vanlig tilstand som rammer omkring 10-20 prosent av ammende.

– Det skjer oftest de første seks ukene etter fødsel, ved overgang fra fullamming til delamming eller i forbindelse med brå ammeslutt. Men det kan oppstå under hele ammeperioden, sier Hansen.

– Det skjer i sjeldne tilfeller at folk som ikke ammer får brystbetennelse, legger hun til.

Årsak til brystbetennelse

Brystbetennelse kan enten være en inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystet.

BRYSTBETENNELSE: Camilla Hansen i Ammehjelpen fraråder massasje på brystet ved brystbetennelse.
BRYSTBETENNELSE: Camilla Hansen i Ammehjelpen fraråder massasje på brystet ved brystbetennelse. Foto: Privat

Både norske og internasjonale fagmiljøer antar at brystbetennelse skyldes kroppens reaksjon på opphopning av melk i brystet, forteller Hansen.

– Høyt trykk på melkegangene i brystet kan utløse inflammasjon. Dette fører til at melkegangene blir trangere, mindre melk kan passere, og melken som hoper seg opp øker inflammasjonen.

– Brystbetennelse kan også for eksempel skyldes ubalanse i mikrofloraen i brystet, eller oppstå på grunn av sår på brystknoppen, men dette er ikke fagmiljøene helt enige om, forteller Hansen.

Les også: Hvis du gjør dette, ødelegger du babyens søvnmønster

Behandling av brystbetennelse

– Tidligere har anbefalingen ved brystbetennelse og tette melkeganger vært hyppig amming og grundig tømming. Noen har anbefalt massasje og varme.

I de nye anbefalingene er det motsatt. Massasje på brystet kan skade brystvevet, understreker Hansen.

– Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro - på samme måte som hvis vi har betennelse andre steder i kroppen.

At brystet skal ha ro må ikke misforstås som at du ikke skal amme eller pumpe i det hele tatt. En viktig del av behandlingen er å få ut melk, påpeker Hansen.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

– Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller like effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du håndmelke eller pumpe omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt.

– Det er ikke alltid like lett, men prøv å få ut omtrent like mye melk som barnet ville gjort. Poenget er at man ikke skal overdrive stimuleringen, legger hun til.

Anbefalingene Hansen råder å følge er:

Håndmelding og melkekompresjoner er ikke det samme som massasje.

Hvis brystet er så hovent at det er umulig å få ut melk kan det hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje. Det er IKKE det samme som massasje. Du kan stryke forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk.

Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Kilde: Ammehjelpen.no

Se mer
  • Å amme som vanlig på etterspørsel fra barnet. Forsøk å tilby det vonde brystet først. Barnets behov for morsmelk skal styre hvor ofte og hvor mye barnet ammes.
  • Det er IKKE et mål å tømme brystene helt eller å amme/pumpe oftere enn vanlig. Dette kan skape overproduksjon som forverrer situasjonen.
  • Håndmelk litt hvis brystet er hardt.
  • Bruke kalde omslag i korte perioder mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet.
  • Ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov.
  • IKKE massere brystet.
  • Ved behov varme omslag på brystet rett før amming, fordi det kan lette utdrivingen av melk.
  • Brystbetennelse gir feber og sykdomsfølelse. Derfor er ro, hvile og avlastning en viktig del av behandlingen.
  • Bruk gjerne ulike ammestillinger. Dette kan gi bedre tømming av flere områder i brystet.

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer.

– At det stopper seg litt varer gjerne ½-1 døgn. Hvis man setter inn tiltak for behandling vil de fleste bli bedre i løpet av et døgn. Hvis det trengs antibiotika, så kan det ta lengre tid, alt fra noen dager til en uke, sier jordmor Karin Johansson, ved Oslo Jordmor og kvinnesenter.

– Det er viktig å kontakt lege før dette hvis du i løpet av denne tiden blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika. Amming er trygt under antibiotikabehandlingen, legger hun til.

Les også (+): Kan jeg la babyen ligge og gråte i sengen?

Forebygging av brystbetennelse

  • Sørg for et godt sugetak, og få hjelp av ammekyndig helsepersonell hvis det er vanskelig.
  • Reduser overproduksjon hvis du har for mye melk.
  • Sørg for å amme på etterspørsel fra barnet, såkalt selvregulering.
  • Unngå unødvendig pumping.
  • Unngå press eller trykk mot brystet, for eksempel en bh som klemmer.
  • Unngå bruk av skjold, hvis mulig.
  • Unngå brå ammestopp.
  • God håndhygiene hvis du fått sår på brystvorten for å unngå at bakterier kommer inn.

– Det kan av og til være vanskelig å skille mellom brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk brystbetennelse, bakteriell brystbetennelse og abscess fordi symptomene kan ligne. Det anbefales å lese gjennom og se hva som stemmer best med dine symptomer, slik at du utfører riktig behandling, råder Hansen.

Mer informasjon kan du finne her: Ammehjelpen.no og FHI.no