Amming og astma
- Vi kan ha gjort dumt i å utsette spedbarns eksponering for fast føde
Tidlig eksponering for mat kan nemlig gi bedre toleranse.
En ny studie utført av forskere ved Oslo universitetssykehus viser at hver fjerde 16-åring i Oslo har eller har hatt astma.
- Og undersøkelser fra andre steder i landet, viser at tallet antageligvis er ganske likt over hele Norge. Det ser ikke en gang ut som tallene varierer stort fra Oslo til Nord-Norge, sier professor i barnemedisin ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, Kai-Håkon Carlsen.
Varierende diagnose
Forskergruppen har fulgt rundt 800 barn tett fra de ble født til de nå fylte 16 år, og funnene er oppsiktsvekkende.
- Vi har her tatt for oss det som kalles ”astma ever”, det betyr at man enten har en aktiv astma eller har hatt. Astma er nemlig en diagnose som kan variere litt. Det er ikke uvanlig at man for eksempel har astma som toåring, for så å være symptomfri som tiåring og få astma igjen som 16-åring, sier han.
Stor økning
Blant barna som er undersøkt hadde 11 prosent aktiv astma som tiåringer, og 20 prosent hadde da hatt astma i løpet av livet.
Viktig med god ventilasjon
- Husene som bygges i dag er mye tettere enn de som ble bygget før, og dersom man ikke tilfører nok mengder ren luft gjennom ventilasjonsanlegget får man dårlig inneklima, sier daglig leder i Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Ane Dyrnes.
Hun forteller at feil dimensjonering, feil montering, manglende innregulering og dårlig vedlikehold med manglende filterskift er noen av de vanligste og mest alvorlige feilene som gjøres.
- Det er svært viktig at montert anlegg har gode filter og ved bytte må alltid originalfilter benyttes, sier hun.
Dersom du får installert ventilasjonsanlegg i boligen din, bør du alltid forlange sluttrapport med innreguleringsprotkoll.
Da barna fylte 16 hadde tallene økt til henholdsvis 13,7 og 27 prosent.
Til sammenligning var forekomsten av astma blant skolebarn på 0,4 prosent i 1948.
- Fortsetter det som i dag, anslår WHO at omtrent 50 prosent av verdens befolkning har allergiske sykdommer i 2030, sier han.
Lavere toleranse
Hva som er årsaken til den kraftige økningen er usikkert, men forskere har noen teorier.
I landsbrukssamfunnet møtte vi daglig på en rekke bakterier som ikke finnes i våre moderne hjem.
Man mistenker også at for lite variasjon i kostholdet kan ha betydning, og at vi kan ha gjort dumt i å utsette spedbarns eksponering for fast føde til etter fylte seks måneder.
- Tidlig eksponering kan nemlig gi bedre toleranse, og i så fall er det uheldig å ta bort all fast føde det første halve året. Tidlig eksponering kan ha noe for seg, og dette vil man undersøke nærmere i en ny studie, sier han.
En rekke kvinner følges i denne undersøkelsen opp fra 18 svangerskapsuke, og målet vil være å prøve ut og måle effekten av enkelte forebyggende tiltak.
Peanøttsmør på brystet
Å endre tankegangen når det gjelder spedbarn og mat, kan imidlertid ta tid.
Vi har lenge tenkt at tidlig eksponering er negativt, og dette er godt forplantet i folkesjelen her i Norge.
- Men det finnes eksempler som tyder på at vi har tatt feil. For eksempel er det mye peanøttallergi i Norge, og også andre land som England og Sverige. Samtidig har vi vært meget forsiktige med peanøtter fordi en allergisk reaksjon kan få svært alvorlige følger, sier Carlsen.
Han forteller at det i Israel derimot knapt finnes peanøttallergikere, og der er det slettes ikke vanlig å beskytte barna mot peanøtter.
- Der smører tvert i mot mødre peanøttolje og peanøttsmør på brystene sine før de ammer. Dette gjøres både for å mykgjøre og for å gi god smak, men på bakgrunn av blant annet dette tenker man at tidlig eksponering kan ha noe for seg, sier han.
Medfødt risiko
Selv om livet du lever, og det du utsettes for, vil ha en del å si for din risiko for å utvikle astma, er det mye som tyder på at noe også ligger der fra fødselen av.
Inneklimatips
Her er noen forhold som påvirker inneklimaet:
• Matlaging, klestørking, røyking, bruk av kjemikalier og parfyme, kjæledyr, avgassing fra materialer og støv fra oppussing
• Vannlekkasjer og fukt- og muggskader
• Ventilasjon, innetemperatur, trekk og oppvarming
• Renhold, støv, avfallshåndtering samt oppbevaring av organisk avfall og restavfall
• Luftlekkasje fra krypkjellere og kjellere
• Lyd og støy, og belysning, radon og annen stråling
Kilde: NAAF
Dette kan du gjøre for å bedre innemiljøet til familie
- Sjekk temperaturen og sørg for at den holdes over 20 og under 22 grader i den kalde årstiden
- Kontakt en kyndig person dersom det lukter rart og du mistenker at det er fukt eller muggsopp
- Sjekk om ventilasjonen virker dersom luften føles tung
- Senk temperaturen dersom luften føles tørr
- Sørg for god belysning
KIlde: NAAF
Da 16-åringene i undersøkelsen var nyfødte, ble nemlig lungefunksjonen deres testet.
- Og nye tester ved ti- og 16-årsalder viser at de som hadde lavest lungefunksjon som nyfødte også hadde det ved de to senere testene, sier han.
Spesielt lav var lungefunksjonen hos de barna som både hadde astma, allergi og atopisk eksem.
- Dette er en indikator på at det ikke kun er det vi eksponeres for som påvirker risikoen for å få astma, men her trengs det flere undersøkelser, sier han.
Astma av fuktskader
Det er også grunn til å tro at inneklimaet har en viss betydning.
- Når det gjelder astma fokuseres det særlig på fuktskader i boliger. Her er det en klar sammenheng, sier Carlsen.
Han legger til at også miljøgifter fra blant annet plast settes i forbindelse med astmaplager.
Mange plager
Fagsjef inneklima, HMS og miljørettehelsevern i Norges Astma og Allergiforbund (NAAF), Kai Gustavsen, er enig.
- Inneklimaet er viktig for helsen vår. Et dårlig inneklima kan bidra til sykdom og plager hos mange mennesker, men personer med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er spesielt sårbare, sier han.
Han forteller at noen av de vanligste plagene som skyldes dårlig inenklima er gjentagende luftveisinfeksjoner, forverring av astma, hodepine, tretthet, nedsatt konsentrasjon, tørr hud og tørre og såre slimhinner.
Ingen fasit
Hva som er et godt innemiljø, finnes det imidlertid ikke noe enkelt svar på.
- Utfordringen ligger i at det som er godt for ett familiemedlem ikke nødvendigvis er det for de andre. Noen vil ha det veldig varmt, mens andre ønsker å ha det litt kjølig, sier han.
Skaper dårlig miljø
Inneklima er et samspill mellom flere miljøer, og det er viktig å være klar over at bruk og aktiviteter i boligen, samt alt det man fyller hjemmet med påvirker klimaet.
- Kjøper du for eksempel ukritisk møbler på loppemarked, uten å vite om det er fukt i dem, kan det hende du drar inn noe som skaper dårlig miljø, sier Gustavsen.
Den enkeltfaktoren som bidrar mest til dårlig innemiljø, utenom røyking og passiv røyking, er nemlig fukt.
- Fukt kan gi alvorlige helseplager som allergi og astma. I tillegg kan eksponering for fuktskader medføre mer generelle plager, sier han.
Passende temperatur
Når det gjelder temperaturen, har NAAF klare anbefalinger.
Inneklimaet omhandler
- Termisk miljø: Romluftstemperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkledning og aktivitetsnivå
- Atmosfærisk miljø: Gasser/damper, lukter og partikler i lufta vi puster inn. For eksempel: Bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass, middrester. Kjemiske stoffer som avdamping fra rengjøringsmidler og lim. Stekeos og lukt fra matlaging
- Aktinisk miljø: Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt
- Akustisk miljø: Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid
- Mekanisk miljø: Gulv (sklisikkerhet), innredningens tilpasning til brukerne, påvirkning fra de fysiske omgivelser. Ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen
Kilde: NAAF
- Temperaturen hjemme bør ligge på 20-22 grader. Høyere innetemperatur gjør oss nemlig mer følsomme for forurensninger i luften, som svevestøv og avgassing fra for eksempel maling, og møbler, sier han.
Høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene.
God og lett energi
Et godt innemiljø kjennetegnes gjerne ved at man ikke fryser og at man føler seg våken og opplagt. Energien føles lett, og det er godt å være i huset.
- Renholdet er bra, lyset føles behagelig og det er ingen avgassinger som gjør at det svir i øynene, sier Gustavsen.
I andre enden av skalaen finner man boligene der man allerede når man åpner døren kjenner en ubestemmelig, rar og av og til ubehagelig lukt.
- Et godt råd er å bruke nesen. Slike rare lukter skyldes ofte en fuktskade som kan føre til muggsopp. Er inneklimaet dårlig, vil man som regel også kjenne at man blir sliten og trøtt.
Opplever du bedringer i helgene når du er på hytte eller på en annen tur, bør du ta en inneklimasjekk i boligen din, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 25/03 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.