Småbarnsforeldre er dritkjedelige

KOMMENTAR:

Ingen lyver så mye til omverdenen om hverdagslykke som folk med små barn.

Denne uka toppet fasadeløgnen seg fullstendig da en fyr og ikke minst far ved navn Jarrko Uro skrev en heidundrandes tekst for familieverden.no hvor han hevder at han på menneskehetens vegne kan fortelle at livet uten barn er fullstendig meningsløst.

Det er åpenbart at hans liv var fullstendig meningsløst før han fikk barn.

Det kommer frem blant annet når han skriver: "Når par bevisst skyver planene om barn frem i tid, er det fordi de synes livet er perfekt som det er. De har et hav av frihet, og kan gjøre akkurat som de selv vil. Det de ikke skjønner, er at de i virkeligheten er som gullfisker som svømmer rundt i en bolle - uten å komme noen vei."

Barnløst er ikke meningsløst

Til alle dere barnløse, enten det måtte være frivillig eller ufrivillig, føler jeg meg forpliktet til å dementere dette. Jeg har barn, altså, det skal være sagt. Og det barnet elsker jeg mer enn livet selv. Jeg har til og med lyst på flere barn. Men nåde være den som tar fra meg min storhetstid som barnløs og kaller den meningsløs.

Test deg selv: Hva gjør deg lykkelig - barna eller egentid?

"Frivillig barnløse tenker at barn bare er hindringer. At barn bare sørger for at de voksne ikke får gjøre som de selv vil. De frykter at de skal miste seg selv om de får barn. Det er her de misforstår helt.

Hva er denne friheten de er så redde for å miste? Filmer, fast-food og sex? Er disse små gledene så viktige for moderne mennesker, at de er mer verdt enn alt annet?" skriver Uro.

Til info: Barn ER hindringer for en hel haug med ting. Først og fremst søvn. Og sex. Og film. Og ferier. Og fyllekuler. Og arbeidstiden din.

Lista er lang og Uro undervurderer stort hvor verdifullt det er for folk flest å ha disse frihetene tilgjengelig. Tro det eller ei, men det er på ingen måte alle som føler at livet er meningsløst uten å ha reprodusert. For mange holder det med ei bikkje. Eller noen tantebarn du kan levere tilbake klokka seks. Eller enda enklere: En katt.

Nedlatende

Den nest viktigste tingen barn frarøver deg er evnen og muligheten til å tenke på bare deg selv. Og da mener jeg I den forstand at du ALDRI får helt fri igjen. Noensinne.

Så lenge varer foreldrelykken.

Selv mora mi bruker tid på å bekymre seg over barna sine, og vi er blitt 37 og 32 år. Så ja, du mister deler av deg selv når du får barn. Du får til gjengjeld nye sider, men kom ikke her og fortell meg at det kun er sympatiske egenskaper som kommer i kjølevannet av foreldrerollen.

Vi blir også noen enerverende utyske i det vi får barn. Vi tror hele universet dreier seg om nettopp oss og våre unger og at det er en slags nyhet hver gang barnet gjør noe så trivielt som å drite på dass for første gang.

Det er helt utrolig provoserende og nedlatende å antyde at de som lever uten barn lever kjedelige liv. Det er småbarnsforeldre som er kjedelige. Selv jeg som elsker barn, og ikke minst mitt eget, får lyst til å gnage over mine egne pulsårer de gangene jeg er stuck i en kantine med folk som ikke snakker om annet enn "guttebassen" som spiste opp hele grøten sin i går kveld.

Dette viser forskningen: Foreldre er lykkeligst. Kanskje.

Friere uten barn

De siste årene har jeg høstet godt av å leve to fullverdige liv. Ett som ansvarlig forelder med rutiner, matpakker, skiskoler, nattasanger og gode klemmer man aldri kan få fra noen andre enn barnet sitt. Og ett liv som karrierechaser, festløve, på ferier med venninner og dater med potensielle partnere når sønnen min er hos faren sin. Skamløst har jeg nytt det. Å sette pris på at jeg til tross for at jeg har fått barn har hatt muligheten til å leve som før iblant.

For hvis jeg skal være helt ærlig: Det gir kanskje livet en dypere mening når jeg først har avlet frem en liten kopi av meg selv, men når det kommer til frihet? Jeg hadde det veldig mye friere før jeg fikk barn. For veldig mange er frihet slett ikke en uviktig bagatell i livet.

Jarrko Uro avslutter hele spetakkelet av en totalt misforstått artikkel med å skrive: "Når par skyver planene om barn foran seg, skjønner de ikke hvor kjedelige livene deres er uten trassanfall, høylytt latter og rampestreker. De forstår ikke at det enkle livet rett og slett er kjedelig."

Lite vet han hvor morsomt det er med trassige voksne som ler høyt og gjør rampestreker helt uten å bli avbrutt av en full bæsjebleie som må skiftes.

Les også:

- Jeg angret på at jeg fikk barn.

Alt du trenger å vite om barneoppdragelse på 60 sekunder.

- Da søsteren min fortalte at hun var gravid, var det som å få ti kniver i magen

Denne saken ble første gang publisert 13/03 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.