Barn og kjæledyr:
La aldri hunden og babyen være alene
Hund og barn kan være den perfekte kombinasjon, men ikke uten voksne tilstede.
- Ikke la hunden og barnet være alene sammen, og stopp barnet hvis det følger etter hunden. På samme måte bør man stoppe hunden hvis den følger etter barnet, sier veterinær og insituttleder Ann Margaret Grøndahl ved Norges Veterinærhøgskole.
Det er lett å bli entusiastisk når du har fått en baby i hus, -og fristelsen til å la den lille få kose med det som pleide å være familiens kjæledyr -hunden- kan være stor. Men i følge Grøndahl gjør foreldre lurt i å huske på forskjellen mellom dyr og mennesker og ta enkelte forhåndsregler. Arbeidet med å skape et godt forhold mellom baby og kjæledyr starter allerede når du kommer hjem fra sykehuset.
- La hunden få komme og snuse på og hilse på babyen mens babyen ligger i mors eller fars armer. Man skal altså ikke dytte babyen opp mot hunden, men la hunden selv ta initiativ til å hilse, sier hun.
Aldri sitte på hunden
Grøndahl får støtte fra styreleder i Forening for Norske Etologer Gry Løberg. Hun jobber som adferdskonsulent for familier med kjæledyr i firmaet Manimal.
- Man bør ikke gjøre noe stort nummer ut av at hunden skal hilse på babyen. Hvis den vil snuse på barnet, er det greit, men ikke bli bekymret om den ikke vil det. Og press for all del ikke ungen på hunden, sier Løberg.
Etter hvert som barnet begynner å forstå mer, er det viktig å lære ham eller henne noen grunnleggende grenser.
- Hunden skal for eksempel få være i fred når den spiser og hviler. Barnet må heller ikke få lov til å sitte på hunden. Selv om noen hunder godtar dette, betyr ikke det at de liker det.
Nye rutiner
Signaler på at hunden vil være i fred
- Slikker seg på snuten
- Vender hode bort
- Viser tenner
- Gjesper
- Vender kroppen bort
- Går sin vei
- Bjeffer
- Glefser
- Biter
På et eller annet plan vil hunden uansett skjønne at det er kommet et nytt familiemedlem i flokken, og som regel går dette helt greit.
- Hvordan hunden forstår dette er vanskelig å si, men ofte vil de merke at noe endrer seg. De voksne får nye rutiner, vaner og holdninger, og hunden blir kanskje nedgradert fra å være midtpunktet i familien til å bare være en hund.
Babyens ankomst betyr ofte også en travlere hverdag, færre turer og mindre tid til aktivisering av hunden.
Ikke alle hunder takler barn
- Disse endringene kan påvirke hunden, og en sjelden gang opplever man at hunden ikke takler ungen som er kommet. Dette skjer helst med eldre hunder som ikke har erfaring med barn fra før, sier Løberg.
Hunden kan også få problemer med å takle barnet hvis den har dårlige erfaringer med små barn fra før.
- Som oftest oppstår imidlertid problemet først når barnet begynner å bevege seg rundt i huset, legger hun til.
Gi hunden et fristed
Også Grøndahl mener foreldrene har en viktig oppgave når det gjelder opplæring av barnet.
- Det er veldig viktig at barna lærer hvordan de skal oppføre seg overfor hunden, og de voksne må derfor etablere klare regler for hva barnet får lov til å gjøre mot hunden, sier hun.
Hunden må ha muligheten til å kunne gå vekk fra barnet hvis den ønsker det.
- La den gjerne ha tilgang til et friområde der små barn ikke har adgang, sier hun.
Ikke stol på hunden
Og selv om hunden deres er den snilleste i verden, mener både Grøndahl og Løberg at det er en grei regel å ikke stole på den.
- En sjelden gang går det galt, og dessverre vet man aldri med hvilket barn eller hvilken hund uhellet skjer. Vær derfor heller føre var, sier Løberg.
- Man kan aldri stole på en hund, og det gjelder også andre dyr. Babyer skal derfor ikke være alene sammen med dyr, legger Grøndahl til.
Et godt tips kan være å montere enn barnegrind i døråpningen mellom for eksempel kjøkken og stue.
Da kan hunden og barnet være sammen, samtidig som du kan føle deg trygg hvis du står med ryggen til.
Tydelige signaler
- Bruk så magefølelsen og prøv deg frem med å gi barnet og hunden litt større frihet sammen. Begge må føle seg trygge på hverandre. La barnet lokke hunden til seg og kaste leker til den, men vær hele tiden oppmerksom på signalene hunden gir, sier Løberg.
Et bitt skjer nemlig sjelden uten en eller flere advarsler, og disse advarslene må de voksne registrere.
- Det begynner gjerne med at hunden vrir hodet bort, gjesper og slikker seg på nesen, sier hun.
Ikke følg etter hunden
Etter hvert blir signalene tydeligere.
Hunden vender kanskje hele kroppen bort og går sin vei.
Da er det viktig at man ikke lar barnet følge etter.
- Gjør barnet det, må nesten hunden be ham eller henne gå sin vei, og den eneste måten den kan gjøre det på er å bjeffe eller glefse, sier Løberg.
Vent med alenetiden
Men når er så egentlig det rette tidspunktet for å la hund og barn være alene sammen?
- Dette er litt individuelt, men jeg mener i alle fall at barnet bør være i skolealder. Ideelt sett er barnet over 12 år, for det er først da de selv er i stand til å ta seg av hunden for en periode, sier Løberg.
Barnet må også ha en viss innsikt i hundens måte å kommunisere på.
- Før barnet kan være alene med hunden, må han være så voksen at han respekterer reglene og forstår hundens språk, understreker Grøndahl.
Velg en middels stor tispe
Det vil alltid være noen som hevder at enkelte hunderaser fungerer bedre med barn enn andre, men dette er ikke Grøndahl enig i.
- Det er nok neppe forskjell på hunderaser, men det er forskjell på individer. Foreldrene har en viktig oppgave her, ved at de lærer barna hvordan de skal oppføre seg overfor ikke bare egen hund, men også fremmede hunder, sier hun.
Løberg legger til at man likevel har en viss oppfatning av hva som er den ideelle hunden å ha sammen med barn.
- En middelaldrende, middels stor tipse takler generelt barn godt, sier hun.
Har du en tispe som veier rundt 20 kilo og er fire-fem år gammel, bør derfor utgangspunktet være godt.
Lurer du på hva slags hund som passer for dere? Ta testen her.
Les også:
Disse dyrene er allergiverstingene
Matvarene som gjør hunden din syk
Denne saken ble første gang publisert 12/02 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.