Ett land påvirker oss mer enn andre når vi skal velge navn til barnet

Norske foreldre lar seg gjerne inspirere av navnemoten i utlandet.

- Hvis man ser på trendene de siste årene, er det ganske vanlig å velge navn som fungerer på flere språk. For eksempel kan navnene Jakob, Alexander, Oliver, Emma, Sofia og Lea sies både på norsk, engelsk og spansk, sier Marte Ihlebæk.

Hun har mastergrad i navnegranskning.

Henter mest fra Sverige

Som oftest trenger vi ikke lete så langt borte for å finne opprinnelseslandet til navnet.

- Vi nordmenn blir aller mest påvirket av Sverige. I tillegg er det slik at vi blir påvirket av kjendiser. Blir det født et kjendisbarn et år som får et navn som er typisk for et annet språk, vil dette ha innvirkning på navnemotene, sier hun.

Hovedsakelig er det snakk om navn fra engelskspråklige land.

- Men så er jo også de fleste kjendisene vi blir matet med stoff om engelskspråklige, legger Ihlebæk til.

Navn fra Romerriket

Det hender imidlertid at vi styrer litt utenom det vanlige og trygge.

- Navn fra gamle Hellas og Romerriket har for eksempel slått an i alle tider. Jentenavn som ser ut til å begynne å falle i smak nå er Iris, Juliane og Zoe. Også Agnes er blitt litt mer brukt den siste tiden, og i andre land bruker de også Florence, sier navneforsker ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

Norske gutteforeldre ser ut til å like blant annet Antonio, Anthony, Dominic og Felix.

Flotte, arabiske navn

Arabiske navn kan det derimot virke som etnisk norske foreldre vegrer seg litt mot å bruke.

De velger gladelig navn med latinsk eller svensk klang, men har så langt styrt mer unna det de kanskje oppfatter som innvandernavn.

Det til tross for at mange av dem har en klang som likner den man finner i dagens trendnavn.

- Arabiske navn blir stort sett brukt av innvandrere, men selv syns jeg for eksempel jentenavnene Amira, Amina og Samira kan fungere på norske barn uavhengig av foreldrenes bakgrunn, sier Utne.

Øst-europeiske navn

Også fra den østlige delen av Europa henter vi inspirasjon, kanskje uten å vite hvor navnene vi liker har sin opprinnelse.

- Navn fra Russland og det østlige Europa har klang som passer med dagens norske moter. For eksempel har jentenavnene Kira, Mira og Sonja sin opprinnelse i disse landene, sier Utne.

På nyfødte guttebarn kan kanskje ungarske Imre, Maxim, eller Milo passe?

Let etter navn med favorittendelsen din

Det hender at foreldre liker en bestemt endelse på navn, og ut fra det er det mulig å gjøre nye, kanskje mer originale valg.

Liker du navnet Karoline eller Eline, er det for eksempel ikke umulig at også Albertine, Aline og Bertine faller i smak.

- Og ønsker man at navnet skal ende på -a i stedet, kan man for eksempel velge det italienske navnet Medina, engelske Sabrina eller hva med Valentina, sier Utne.

Andre eksempler, med andre endelser, er Diana og Liliana som likner på Adriana, og Emmelin, Ingelin og Iselin som minner om der mye brukte, svenske navnet Malin.

Navn som likner

- Magnus, Markus og Marius er hentet fra latinsk navneskikk, men det finnes flere fine navn med denne endelsen som for eksempel Amadeus, Kornelius, Linus, Matteus og Sofus, sier Utne.

Disse navnene er allerede til en viss grad i bruk i Norge.

I utlandet ser man at også Justus og Julius er populære navn, men for oss her hjemme er kanskje apen Julius fortsatt litt for kjent til at vi velger dette navnet til en baby?

Navn fra sydligere strøk

Det finnes langt flere eksempler på guttenavn vi har importert til Norge.

- Matheo har vi fått fra italiensk og spansk og André har vi fått fra fransk. Flere navn er imidlertid på vei fra disse tre romanske språkene, sier Utne.

Liker du Matheo og André, faller kanskje også Emilio og Luka i smak.

- Eller hva med Leonardo eller Noel, legger navneforskeren til.

Flotte romanske navn til jenter kan for eksempel være Bianca, Bella og Ines.

Ikke noe nytt

Det å la seg inspirere av navn som er populære i utlandet er ikke noe nytt, selv om vi kanskje liker å se på det som nytenkende og moderne å hente navn fra utlandet.

- Dette har vært en økende trend helt siden første gang vi hadde kontakt med folk andre land, som for eksempel i Hansa-tiden. Da importerte vi mange tyske navn, sier Ihlebæk.

Likevel har påvirkning av navnemoter økt mye, særlig de siste hundre årene. Verden er blitt mye mindre, og det som før var spennende og eksotisk er i dag i mange tilfeller nokså vanlig.

Studier eller jobb i andre land

En del foreldre velger navn med utenlandsk klang rett og slett fordi de vil være sikre på at navnet også fungerer internasjonalt.

Vi reiser stadig oftere på ferie til andre land, og det er heller ikke noen fjern tanke at barnet en dag skal studere eller jobbe i utlandet.

- Langt fra alle foreldre tenker på dette. Det er nok kanskje helst de som har deler av sin familie i utlandet som ønsker å gi barnet et navn som fungerer internasjonalt, har Ivar Utne uttalt til Klikk tidligere.

Denne saken ble første gang publisert 19/01 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.