Gi barnet selvtillit
Rosen du ikke skal gi barna
«Så flink du er!» Går skryten på tomgang? Det kan ødelegge barnets selvtillit og gi dårligere skoleprestasjoner, mener anerkjent psykolog.
En floskel som: «så flink du er til å tegne, du er jo rene kunstneren!» kan ødelegge barns selvtillit og gjøre dem ulykkelige.
Det hevder den britiske psykologen Stephen Grosz.
- Tomt skryt er like skadelig som tankeløs kritikk. Det avslører at du er likegyldig til barnets følelser og tanker, sier han til avisen Daily Mail.
- Å beundre barnet kan gi selvtilliten et midlertidig løft, men bygger ikke opp barnets selvfølelse.
Han råder foreldre og lærere til å rose sjeldnere. I stedet for å overdrive lovprisningen med oppbrukte ord som «flink» og «smart», er det bedre å rose barnet for å «jobbe eller prøve hardt».
Psykologen tror at mange av dagens voksne selv fikk mye kritikk som barn, og av den grunn overkompenserer ved å skryte hemningsløst av egne barn - for å vise at de er annerledes som foreldre.
Bygg selvtilliten varsomt
I stedet for overdreven ros, bør foreldrene bygge opp barnets selvtillit mer varsomt, mener Grosz.
- Hør etter hva barnet ditt vil fortelle deg, hva det er interessert i og hva som engasjerer dem, råder han.
Grosz viser til forskning fra Columbia University, der 128 elever i 10-11-års alderen skulle løse en rekke matteoppgaver. Noen av barna fikk i etterkant høre: «Du gjorde det veldig bra. Du er så flink». Til den andre gruppen sa forskerne: «Du gjorde det veldig bra. Du må ha jobbet hardt».
Begge gruppene fikk deretter enda vanskeligere matteoppgaver, og de som hadde fått høre at de var flinke, gjorde det dårligere enn den andre gruppen. Faktisk så oppdaget forskerne at disse barna forsøkte å lyve om resultatene sine da de fikk spørsmål om forsøket.
Viktigst med innlevelse og varme
Professor May Britt Drugli ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU i Trondheim, har en rekke konkrete råd til foreldre som ønsker å bygge barnets selvfølelse på mer enn tomme fraser.
- Vi vet at små barn ber om å bli sett. De bygger opp bildet av seg selv gjennom tilbakemeldingen de får fra voksne som betyr noe for dem. Særlig foreldre, eller de ansatte i barnehagen. Barn er født med en usikker opplevelse av seg selv og egen verdi, den skapes i samspill med voksenpersoner. Tilstedeværelsen og holdningen fra foreldrene betyr derfor svært mye for barnet, sier hun til Foreldre & Barn.
Liker du meg, ser du meg som jeg er, er jeg verdt noe som person? Dette vil barnet vite. Møter du barnet med «så flink du er» til alt det foretar seg, vil det skape en genuin usikkerhet hos barnet. Det blir en floskel som barnet gjennomskuer.
- Tilstedeværelsen må ligge i bunn. Vis at du er engasjert i det barnet holder på med. Smil og ha blikkontakt. Da får du det gode samspillet, forklarer forskeren.
Unngå å skape urealistiske forventninger
Også Gunn Astrid Baugerud, postdoktor ved enheten for kognitiv utviklingspsykologi, Universitetet i Oslo, understreker hvor viktig det er å ha en varm, aksepterende, oppmuntrende og empatisk relasjon til barna sine.
- Vi skryter jo alle av en tegning som en femåring har laget. Det er ikke skadelig å si at barnet er flink til å tegne. Men det er ingen grunn til å tillegge barnet egenskaper det ikke har, eller skape urealistiske forventninger til hva barnet skal prestere. Får barnet skryt hele tiden, kan det bli et for stort sprik mellom hva foreldrene forventer og hva barnet faktisk kan klare å oppnå, noe som kan påvirke selvtilliten til barnet negativt.
Barn med svært ambisiøse foreldre som innbiller barnet at det er best på ski eller skolen, kan fort få en knekk i selvtilliten når de innser at andre barn faktisk er flinkere enn dem.
- Samtidig så må ikke foreldre ha dårlig samvittighet for å skryte av barna sine. Det er helt klart bedre å gi barnet for mye ros, enn for lite. Det er det ingen tvil om. Men det er fint om rosen er konkret og spesifikk, og ikke for generell, sier Baugerud til Foreldre & Barn.
Slik får du maksimal effekt av rosen
- Studier viser at det er en klar sammenheng mellom foreldre som gav konkret ros knyttet til det barnet gjorde, og barnets utholdenhet og konsentrasjon på skolen. Mer utenpåklistrede kommentarer eller kritikk gav mindre utholdende barn.
- Anerkjennende kommentarer har sterkere virkning sammen med blikk- og kroppskontakt. Ikke gi rosen «i løse luften». Smil og gi barnet en klapp på skulderen, da har rosen bedre effekt. Ifølge professor May Britt Drugli viser studier av barn med atferdsvansker at blikk, smil og kroppskontakt øker effekten til positive kommentarer og får barna til å samarbeide bedre med foreldrene.
- Ikke la en negativ kommentar følge den positive, la rosen stå alene. Sier du: «Du var jammen rask til å rydde rommet ditt i dag, men du burde rydde det oftere», ødelegger du effekten av rosen.
- Forskning viser at den positive kommentaren bør komme ganske kjapt etter at barnet har gjort noe, for å ha maks effekt. Det kan også være lurt å kommentere samtidig som barnet holder på med noe, og ikke bare i etterkant. Barnet vil ha tilstedeværelse idet ting skjer. Sier du: «Jeg vet at du ikke liker matte, men jammen jobber du bra nå», mens barnet sitter med leksene, kan du få barnet til å holde ut lenger. En oppmuntrende kommentar mens barnet er i gang med å prøve noe, har vist seg å ha god effekt på å redusere negativ atferd.
- Si konkret hva du er fornøyd med hos barnet. Bruk beskrivende kommentarer rundt det barnet gjør, med hyggelig stemme og innlevelse. Da føler barnet seg sett, og at den voksne er interessert. For eksempel: «Så hyggelig at du sitter rolig ved bordet i dag», eller, når barnet tegner: «du bruker blåfarge ja, det ble fint!»
- Føler barnet seg sett, vil det ikke stresse med å få oppmerksomheten sin, men i stedet sitte rolig og jobbe. Ved å si «nå ser jeg at du sitter og koser deg med å tegne», roer og trygger du barnet, og får det kanskje til å sitte lenger med én tegning, i stedet for at det begynner å masseprodusere tegninger for å få høre at han eller hun er «flink». Det er viktigere at barnet lærer å konsentrere seg og sitte rolig å jobbe, fremfor å måtte prestere og være flink.
Kilde: Professor May Britt Drugli ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU i Trondheim
Les også:
Barnas lek er viktigere enn du tror
9 ting du ikke bør si til barnet
Denne saken ble første gang publisert 31/01 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.