BORTFØRTE BARN
Tommys barn er ulovlig bortført av mamma
Hun får lov til å holde dem skjult i Slovakia, selv om Tommy er tilkjent foreldreretten, har plikt til å betale barnebidrag og har kjempet i 6 år for å få guttene hjem.
- Hele livet mitt dreier seg om denne kampen, sier Tommy Hoholm (37) fra Vesterålen i Nordland.
Han hadde delt foreldreansvar for sønnene Timothy og Joachim da de sommeren 2006 - henholdsvis 3 og 5 år gamle - ble bortført til Slovakia av mammaen sin. Til tross for at både norske og slovakiske domstoler i flere rettsrunder har avgjort at barna skal bo hos Tommy, er det halvannet år siden sist han kunne gi dem en klem.
De siste møtene med barna var i retten i Slovakia.
Holdes skjult
- Moren har i lang tid holdt barna mine skjult. I perioder har de ikke fått gå på skole eller leke med venner, fordi hun har skremt dem med at jeg kan kidnappe dem, sier Tommy.
- Jeg kan ikke engang sende jule- eller bursdagsgaver, sånn at de vet de har en far som bryr seg. Det er ekstremt sårt og vanskelig.
Et økende problem
Hva er ulovlig barnebortføring?
- En barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet, i strid med foreldreansvaret til en av foreldrene.
- Begrepet omfatter også de tilfeller der et barn holdes tilbake i utlandet etter et lovlig ferieopphold/samvær, og der et barn bortføres fra barnevernet etter vedtak om omsorgsovertagelse.
- Dersom et barn er kidnappet av fremmede, eventuelt med krav om løsepenger, anses det ikke som en barnebortføring.
Nye tall Foreldre & Barn har fått fra Justisdepartementet, viser at 71 norske barn ble bortført til eller fra Norge i 2011. Året før ble totalt 93 barn bortført - 64 av dem fra Norge til utlandet, 29 fra utlandet til Norge.
Barn blir bortført til land verden over, og mange saker pågår i årevis. Tommys sak er blant dem som har pågått lengst uten å få en løsning.
Totalt er 645 barn bortført til og fra Norge siden 2000.
- Jeg tror de virkelige tallene er enda høyere, Kjell Schevig, leder av Bortført.no, som er et nettverk for foreldre med bortførte barn
- Og jeg regner med at økningen vil fortsette.
Risikerer lite
Schevig begrunner sitt utsagn ved å si at norske myndigheter nærmest legger til rette for barnebortførere.
- Ved å kidnappe sitt eget barn risikerer man lite - og belønnes økonomisk av den norske stat, mener Schevig.
- De to viktigste grepene som må gjøres, er å stoppe bidragsutbetaling til bortførere samt å gjøre det straffbart for alle foreldre å bortføre barn, sier han.
- I dag er det slik at bare helgeforeldre kan straffes, mens foreldre med daglig omsorg kan bortføre ustraffet.
Vanligst om sommeren
De fleste bortføringer skjer om sommeren - og utføres av mødrene.
Barnebortføringer fra Norge i 2011
Belgia (1 sak)
Brasil (3 saker)
Canada (1 sak)
Danmark (1 sak) Filipinene (1 sak)
Finland (1 sak)
Frankrike (1 sak)
Irland (1 sak)
Jordan (1 sak)
Libya (1 sak)
Nederland (1 sak)
Polen (4 saker)
Slovenia (1 sak)
Spania (3 saker)
Storbritannia (2 saker)Sverige (3 saker)
Somalia (1 sak)
Thailand (1 sak)
Tunisia (2 saker)
Tyrkia (1 sak)
Tyskland (2 saker)
Barnebortføringer til Norge i 2011
Australia (1 sak)
Belgia (1 sak)
Danmark (3 saker)
Hellas (1 sak)
Litauen (3 saker)
Polen (1 sak)
Slovakia (1 sak)
Storbritannia (3 saker)
Sveits (1 sak)
Sverige (2 saker) USA (3 saker)
- Etter sommerferien får vi alltid ekstra mange henvendelser, sier Martin Waage i sikkerhetsselskapet ABP World Group, som har spesialisert seg på denne typen bortføringssaker.
I de vanskeligste tilfellene har Waage og hans selskap hentet bortførte barn hjem gjennom væpnede aksjoner.
- I saker der vi går aktivt inn, greier vi å løse rundt 95 prosent, sier han.
- Glem Haag-konvensjonen
Både Martin Waage og Bortført.no ser en klar sammenheng mellom økningen av flerkulturelle ekteskap, økt arbeidsinnvandring (delvis som følge av økonomisk nedgang i mange land) og antall barnebortføringer til og fra Norge.
- På verdensbasis sier statistikken at bare tre av ti barn blir tilbakeført innen ti år, sier Waage.
- Og ved bruk av Haag-konvensjonen er suksessraten så lav som 3-5 prosent. Derfor bør norske myndigheter slutte å klappe seg på skulderen og gi foreldre inntrykk av at konvensjonen fungerer. Til det har den for mange unntak.
Flukt med falske pass
I løpet av sommerferien 2006 bortførte Tommy Hoholms fraseparerte kone deres to sønner til Slovakia.
Foreldrene hadde delt foreldreansvar for guttene, som nå er 10 og 11 år, da deres slovakiske mor forsvant med barna mens de ferierte med henne i Stokmarknes i Nordland.
De norske passene til guttene lå trygt hjemme hos pappa. Tommy Hoholm er sikker på at moren i lengre tid hadde planlagt flukten og bortføringen. Hennes far og søster var i Norge med bil på den tiden, og barna ble trolig fraktet over Europas landegrenser med falske pass fra Slovakia.
- Jeg ble engstelig og fryktet det verste da guttene ikke kom tilbake til meg som avtalt etter ferien med mammaen, sier han.
- Da jeg oppsøkte huset hun bodde i, skjønte jeg hva som hadde skjedd. Der sto det bare en tom køyeseng tilbake. Alle leker og klær var borte.
Hadde delt foreldreansvar
I forkant av bortføringen hadde foreldrene hatt en runde i retten i Norge - med delt foreldreansvar for begge sønnene som resultat.
- Tilsynelatende hadde min ekskone slått seg til ro med dette, selv om det var visse tegn som tydet på noe annet, sier Tommy.
Kort tid etter bortføringen fikk han vite at guttene bodde hos sin mor i Slovakia. Og kampen for å få dem tilbake begynte umiddelbart. De to-tre første årene leide han en privatetterforsker i Slovakia som hjalp ham.
Bidrag for bortførte barn
Selv om det snart er seks år siden guttene sist var hjemme hos faren, har han hele tiden betalt barnebidrag. Så langt har Tommy pliktbetalt 200 000 kroner til guttenes mamma - som har bortført barna og nekter pappaen å se dem.
- Jeg lurer på hvordan den norske stat forsvarer denne ordningen. Barnebidraget min ekskone får av meg, er med på å finansiere bortføringen, understreker han.
- Jeg er altså tvunget til å betale for to barn jeg aldri får se. Hun blir belønnet for en kriminell handling. Jeg blir «straffet», selv om jeg har lovverket på min side.
Godt planlagt
Det er oftest kvinner som kidnapper sine barn. Ifølge Justisdepartementet står mødre for cirka 65 prosent av tilfellene.
Flere eksperter Foreldre & Barn har snakket med, tror økonomiske fordeler er et hovedmotiv bak mange av bortføringene.
Strengere straffer og stans i ytelser
Justisdepartementet tror stans av ytelser og barnebidrag kan bidra til færre barnebortføringer fra Norge.
Departementet ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier at det er et internasjonalt mål å hindre barnebortføring og påskynde tilbakeføring av disse barna.
Et forslag om å holde tilbake offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring ble sendt på offentlig høring høsten 2009. Selv om forslaget fikk støtte, viste høringsrunden at det også var behov for mer utredning og avklaring i forhold til bl.a. menneskerettigheter.
Flere departementer vil i år arbeide videre med å justere forslagene etter de innspillene som kom i høringsrunden.
Regjeringen foreslår også å gjøre det straffbart for begge foreldre å bortføre barn til utlandet. I dag kan den av foreldrene som et barn bor fast hos, bortføre barnet uten at det får strafferettslige konsekvenser. I den nye straffeloven, som er forventet å tre i kraft i 2013, er straffen for grov omsorgsunndragelse skjerpet til seks års fengsel.
Justis- og beredskapsdepartementet sier til Foreldre & Barn at det prioriterer arbeidet med barnebortføringssakene høyt. Departementet jobber også for å få flere land til å slutte seg til Haagkonvensjonen, som har regler for barnebortføringer.
- Kvinner som bortfører barna tilbake til sitt hjemland, fortsetter å motta barnebidrag. Disse pengene tilsvarer ofte en god månedslønn. Dermed blir fedrene tvunget til å betale bidrag for barn de aldri får treffe, sier Kjell Schevig i nettverket Bortført.no.
Han tror Norge kunne halvert antallet barnebortføringssaker dersom bidragsreglene ble endret.
- Det ryktes fort i utlandet at Norge belønner barnebortførere med å sende barnetrygd og barnebidrag. Jeg ser tendenser til at flere bortføringer sannsynligvis har vært planlagt allerede før barnet ble unnfanget, sier Martin Waage i ABP World Group.
Tjener på bortføring
Tommy Hoholm er sikker på at det er pengene som holder barna hans i Slovakia.
- I Slovakia utgjør 4000-5000 kroner i måneden en alminnelig god inntekt. En av dommerne vi har hatt i saken, sa at min ekskone tjente tre ganger så mye på kidnappingen som han tjente på å være dommer, påpeker han.
- I begynnelsen mottok hun også barnetrygd fra den norske stat for barna. Det har, så vidt jeg vet, opphørt nå.
Tommy Hoholm mener det hovedsakelig er fedre som må støtte barnebortførere gjennom bidrag. Sammen med Bortført-nettverket har han klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Har brukt én million
Både norsk og slovakisk rett er gjentatte ganger kommet fram til at Tommy er best skikket til å ha daglig omsorg for de to sønnene.
Tre ganger er morens anke blitt forkastet av retten i Slovakia, men i fjor høst gikk dommeren ut og mente at barna skulle få bli hos moren, på tvers av rettssakkyndiges anbefalinger. Slovakia har godkjent Haagkonvensjonen, men sier likevel at de har et eget lovverk som gjelder barnebortføringer. Nå blir det en ny rettsrunde med en anke i løpet av våren.
Totalt har Tommy Hoholm brukt nærmere én million kroner for å få barna sine tilbake til Norge.
Arrestert i London
I 2009 ble Tommy Hoholms tidligere kone arrestert i London. Da var han sikkert på at barna skulle komme hjem igjen. Slik gikk det ikke. En ansatt i Justisdepartementet har siden skrevet en doktoroppgave som tyder på at departementet kan ha gitt signaler til Storbritannia om å la moren returnere - fordi barna ellers ble stående uten omsorgspersoner i Slovakia.
Samme år satt Tommy Hoholm klar på den norske ambassaden i hovedstaden Bratislava og ventet på at politiet skulle utføre en planlagt aksjon for å hente ut barna til ham.
- I 12. time ble aksjonen avblåst fordi moren fikk opp en ny anke i høyesterett, sier Hoholm.
Ville tenkt annerledes
Tommy håper fortsatt på å få barna hjem ved hjelp av rettssystemet, men han er realist. Troen på det norske og slovakiske rettssystemet er svekket.
- Mine sønner er norske statsborgere og de er bortført til et annet land. Likevel får jeg mindre hjelp enn jeg hadde fått hvis bilen min ble stjålet, mener han.
- Jeg var lenge overbevist om at den norske stat kom til å hjelpe mine sønner tilbake til hjemlandet sitt. Jeg hadde jo foreldreretten. Loven var på min side. Å tro på løftene underveis var en feil jeg gjorde, sier Tommy.
Hvis han for noen år siden hadde visst hva han i dag vet om denne saken, ville han vurdert å bruke andre - kanskje ulovlige - metoder for å hente hjem sønnene sine.
Etablert på ny
Når Foreldre & Barn snakker med Tommy Hoholm, er han på jobb som lærer i Vesterålen. Han har ingen planer om å reise til Slovakia igjen, med mindre det skjer et «mirakel». Hjemme i Norge er han etablert med ny kone og en sønn på 14 måneder. Men savnet etter de to bortførte sønnene er ikke blitt mindre.
Han tror fortsatt at guttene både snakker og forstår norsk. Moren har norske venner i Slovakia, og hun har jobbet litt for et norsk selskap. Derfor er han ikke bekymret for hva som vil skje med guttene hvis de kommer hjem til Norge etter seks år uten pappaen sin.
- Her i Norge har de en fremtid, en friere hverdag og mulighet til utdanning og jobb. I dag lever barna mine på en løgn og blir frarøvet en oppvekst i et trygt land. Men jeg har fortsatt håp om å få dem hjem. Og jeg må bare fortsette å kjempe. Ellers går jeg til grunne.
Foreldre & Barn har ikke lykkes i å komme i kontakt med Tommy Hoholms tidligere kone.
Følg oss på Facebook - trykk LIKER!
Les også:
Jeg frykter at sønnen min skal bli en overgriper
Magnus kan leve til han er tenåring - i beste fall
Slik takler du angsten for barna
Denne saken ble første gang publisert 12/04 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.