Straff i barneoppdragelse
Slik straffer du barna
Disse metodene kan du bruke.
Det er selvsagt ulovlig å bruke fysisk avstraffelse eller psykisk vold i oppdragelsen av barn. Det er nedfelt i Barneloven.
Men hva gjør vi når barnet for eksempel slår, er trassig og sutrete, nekter å spise middag og kaster den på gulvet eller nekter å rydde opp lekene sine?
Naturlige konsekvenser
Foreldre & Barn stilte spørsmålet i nettforumet Barnimagen.com og fikk mange svar.
Noen har suksess med timeout, mens andre fratar goder eller ignorerer uønsket adferd.
"Jeg bruker ikke sanksjoner eller straff. Naturlige konsekvenser er en ting, men jeg straffer ikke noen. (...) Jeg reagerer negativt på alle former for straff andre driver med og ser på det som å gi opp. Må du ty til straff har du tapt og mangler redskaper til å rydde opp på en ordentlig måte."
"Eneste som funker på vår trassige 3-åring er opp på rommet sitt med beskjeden "du kan komme ned når du har roet deg". Alt annet preller av som vann på gåsa."
Kinesisk oppdragelse
De aller fleste nordmenn reagerer nok på både målene og metodene i tradisjonell kinesisk barneoppdragelse, der akademiske prestasjoner er langt viktigere enn selvtillit og sosial kompetanse.
Men det betyr ikke at vi i Norge alltid vet hvilke verktøy vi skal gripe til når det koker hjemme. Da er det lett både å si og gjøre ting mot barna som vi angrer på i ettertid.
Hva er straff?
Er det i det hele tatt greit å bruke ordet "straff" i barneoppdragelse?
- Det kommer an på hva man forbinder med straff. For mange er straff ensbetydende med fysisk avstraffelse. I den betydning er det feil og ulovlig. Om man med straff mener "påføring av ubehag", vil det være mer legitimt. Det er helt naturlig at barn blir utsatt for ubehag i oppdragelsesprosessen, sier Willy-Tore Mørch, psykologiprofessor og ansvarlig for kursprogrammet "De utrolige årene".
Holde tilbake privilegier
Med ubehag mener han for eksempel at foreldrene holder tilbake privilegier. Det er en ubehagelig konsekvens å ikke få se barne-tv om man nekter å rydde opp leken sine fra stuegulvet først. Likevel er dette klart innenfor rammen av hva de aller fleste av oss kan akseptere, ifølge Mørch.
Han mener det er helt unødvendig å bruke harde midler i barneoppdragelse, og at det er mange ord og uttrykk som egner seg bedre enn straff, som for eksempel positiv grensesetting, dialog, avtaler og samspill mellom barn og foreldre.
- Barn lærer mye om hva som er rett og galt når foreldrene roser og oppmuntrer den adferden som er ønsket, sier Mørch.
- Naivt
Stein Erik Ulvund er enig. Han er professor i pedagogikk og forfatter av bøker om barneoppdragelse.
- Straff er et negativt ladet ord, så jeg ville nok helst brukt et annet. "Å frata privilegier" høres snillere ut, men innholdet kan være det samme, sier Ulvund.
Også han understreker at ros alltid virker bedre enn ris.
- Men det er naivt å tro at man kan oppdra et barn uten å noen ganger gjøre noe som av barnet oppleves som straff, sier Ulvund.
Redde barn
Uansett hva man kaller det, er det noen former for straff som uansett bør unngås.
- Straff som gjør at barna blir redde for foreldrene sine, er veldig virkningsfull. Da gjør barna som foreldrene sier så lenge foreldrene er i nærheten. Men når foreldrene ikke er i nærheten, vil barna sannsynligvis bryte reglene og bli utagerende og aggressive, sier Ulvund
Psykisk vold
Tilbaketrekning av kjærlighet og følelsesmessig utestengning av barnet kan også være en virkningsfull metode.
- Men det betyr ikke at jeg anbefaler det. Det er en form for psykisk vold som er skadelig for barna. De har krav på å føle at foreldrene er glade i dem uansett hva de har gjort.
Husarrest
Svært mange av oss som er voksne i dag stiftet bekjentskap med husarrest da vi var barn.
Det er en unødvendig hard sanksjon, mener Willy-Tore Mørch.
- Sanksjoner på avtalebrudd må være enklere. En avtale er en gjensidig kontrakt mellom to parter. Avtalen kan være: "Du skal gjøre leksene dine med en gang du kommer fra skolen. Om du gjør det denne uka, skal vi gå på tivoli på lørdag." Avtalebruddet vil føre til at man ikke går på tivoli, sier Mørch.
- Det viktigste er å fortest mulig komme tilbake til et positivt samspill. Det er uforenelig med positivt samspill å tvinge barnet til å være på rommet sitt resten av dagen, sier Mørch.
Timeout, pausetid og tenkepause
Pausetid er en omdiskutert sanksjon. Foreldre med barn i en barnehage på Nesodden politianmeldte barnehagen blant annet fordi de ansatte hadde praktisert pausetid, altså at barna ble tatt ut av aktivitet og måtte sitte for seg selv, under tilsyn av voksne.
Psykolog Egil Launes, som ikke kjente til det konkrete tilfellet, uttalte i den forbindelse til Foreldre & Barn at pausetid er en akseptert metode i barneoppdragelse.
- Pausetid skal hjelpe foreldre og barnehagesatte til å slippe å bli sint og irritert - et praktisk verktøy for å få kontroll over situasjonen, i stedet for å mase og kjefte, sa psykologen.
Alvorlige adferdsproblemer
Willy-Tore Mørch mener dette kan være en sentral metode når barnet har alvorlige adferdsproblemer.
- Da er tenkepause, som jeg kaller det, helt klart å foretrekke fremfor å miste kontrollen og frata privilegier på en hard måte, sier han.
- Men i vanlig barneoppdragelse er det ikke nødvendig å bruke tenkepause, i hvert fall ikke i den formelle formen. Men du kan gjerne si at "nå tror jeg du må ta en pause og roe deg litt på den stolen der".
Naturlige konsekvenser
Og hva sitter vi da igjen med av akseptable metoder som virker?
Konsekvenspedagogikk, mener Stein Erik Ulvund.
- I praksis betyr det at barnet får en advarsel på forhånd: "Hvis du slår den gutten en gang til, er jeg nødt til å komme ut og hente deg. Da kan du ikke være ute å leke mer. Gutten kan slå hodet i asfalten og få veldig vondt." Det er viktig at straffen har en logisk konsekvens, at du kommer med en begrunnelse, og at du ikke kommer med tomme trusler.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
Les også:
Hvordan takle barns raseriutbrudd
Slik unngår du foreldrefellene
12 råd til positiv barneoppdragelse
DATASPILL FOR BARN: Foreldre & Barn 3til7 - trygg moro for de minste
Denne saken ble første gang publisert 13/09 2011, og sist oppdatert 30/05 2017.