Trender by og land
Finnes det noe kjedeligere enn småbarnsforeldre på bygda?
- Realiserer seg gjennom plenklipping og hagestell.
Trendanalytiker Ståle Økland er ikke redd for å si hva han mener i sin nye bok «TrendMania - Hvordan trender skapes».
Her tar han for seg hvordan trender skapes og hvem som skaper dem.
- Småbarnsforeldre minst trendy
Trender skapes i store byer. Der er det bevegelse, åpenhet og frihet. Det er i byen at trendskaperne blir inspirert til kreativitet, i møte med andre kreative mennesker, ifølge trendanalytikeren.
- Trendskapere er utradisjonelle og trives i frie miljøer. Ungdom, designere og kunstnere, kjendiser og homofile menn er noen eksempler, sier Økland.
Er det noen som absolutt ikke bidrar til nye trender, så er det småbarnsforeldre på bygda.
- Man blir mer konservativ når man får barn, og prioriterer trygghet fremfor frihet. Frihet er et viktig kriterium for å skape trender, mener Økland.
«Husene er som små gravstener»
Det er lite som skapes på bygda innenfor mote, design og musikk, og spesielt ikke blant småbarnsforeldre, skal vi tro Ståle Økland.
«Ingen revolusjon i moderne tid har startet på bygda», skriver han i boka, og spissformulerer, ikke uten humor:
«Bygda er skapt for folk som søker hvile og ro. Husene står der som små gravstener med et lite gravsted foran, og en liten grønn flekk med plass til blomster og en Volvo. Menneskene realiserer seg gjennom plenklipping og hagestell. Veltrimmede hekker og velstelte gårdsrom står som vitnesbyrd om faste månedlige inntekter.
- Småbarnsfamilier har ofte ikke råd til å bo i sentrale, urbane strøk, og flytter til forstedene eller til bygda. Der er det et annet klima og miljø. Folk må tilpasse seg hverandre i større grad. En bygd er avhengig av en viss enighet og konformitet for å fungere. Det er ikke lett å være homofil designer, alternativ kunstner eller opprørsk ungdom på landsbygda, mener Økland.
Uenig
Ole Ramshus Sælthun i Norges bygdeungdomslag er, ikke overraskende, sterkt uenig i at det ikke blir skapt trender på bygda.
Han trekker frem Moods of Norway fra bygda Stryn i Sogn og Fjordane og band med opphav i bygda, som Vassendgutane fra Møre og Romsdal, som nærmest fyller Rockefeller ved å synge om hjortejakt, møkkaspredning eller kjærlighet - på sitt vis, som eksempel på at også bygda kan være trendy.
Sælthun mistenker Økland for å ha en snever definisjon av trend.
- Trendene fra bygda kan framstå som annerledes enn bytrendene, men det betyr jo ikke at det ikke er trender, sier han.
- Friluftsliv - til dels i ekstreme former - blir stadig mer populært, Ta for eksempel Christian Prestegård fra Indre Sogn i Sgn og Fjordane som sluttet i jobben for å organisere motbakkeløp. Han startet blant annet motbakkeløpene «Skåla rett opp» og «Fanaråken opp» i 2002 og 2003. Da var det fem motbakkeløp i hele Norge. I 2010 var det 130, og det er den hurtigest voksende kondisjonsidretten i Norge. Det må da være trend, mener han.
Ble inspirert på Voss
Også den svenske designeren og tobarnsmoren Matilda Guillemot blir provosert av Øklands karakteristikker av bygda.
Hun er designeren bak barneklesmerket Vossatassar, som ble startet på Voss og som har klart å skape en ny trend innen barnetøy. Guillemot har jobbet som designer både i Oslo, Sverige og på Voss, samme sted som Kari Traa har hovedkontor for sitt sportsmote-selskap.
- Det virker litt utrendy det han sier. Ut fra min erfaring, kan ikke folk som bor på et lite sted velge og vrake i jobber og må i større grad skape sin egen hverdag. Jeg er ikke enig i at barnefamilier bare er opptatt av å klippe gress, sier Guillemot til Foreldre & barn.
Hun kan fortelle at hun befant seg i et veldig inspirerende miljø da hun jobbet på Voss.
- Det er mye entreprenørskap på bygda, og jeg fikk en aha-opplevelse da jeg oppdaget hvor mye flinke folk det finnes der. På Voss er det et kreativt designmiljø. Industridesigner Per Finne, småbarnpappa som har vunnet en rekke anerkjente designpriser, driver for eksempel sitt designbyrå på Voss, og han er jo en svært innovativ fyr, mener Guillemot, som selv mener hun har vært med å skape fargerik barnemote med klesmerket Vossatassar.
- Før Vossatassar var det en lang periode med Shabby chic-barn som stod og var pene i beige og pudderrosa. Vi laget fargesterke klær som barn kan leke i, en trend som har spredt seg, og nå skal vi etablere oss i Sverige. Det er ikke mange norske barneklesmerker som er eksportvare, for å si det sånn, bemerker designeren.
El-bil fra bygda
Guillemot mener at bygde-Norge har bidratt til en rekke internasjonale trender.
- El-bilen «Think» ble utviklet på en gründerfabrikk på Aurskog-Høland og er nå spredt over hele verden. Ingen i Oslo hadde gjort det før. Moods of Norway er også en bygdesaga, med utgangspunkt i Stryn. Jeg tenker også på alle de kreative og flotte interiør- og mammabloggene, som gjerne er skrevet av småbarnsmødre i utkantstrøk, og ikke i Oslo.
Ståle Økland er ikke uenig i at det skapes nye ting på bygda.
- Det er selvsagt korrekt som Guillemot sier, men hvis man ser på de store trendene i verden som påvirker mange mennesker, skapes disse i all hovedsak i byer, er kommentaren fra Ståle Økland.
I boka skiller han mellom trender, som er mer omgripende og langvarige, og såkalte døgnfluer. Miljøtrenden og klimaproblematikken, som avspeiler seg i alt fra motebildet til barneoppdragelsen, er eksempel på en trend. At slengbukser og jojo er «in» en sommer, er eksempel på en døgnflue.
Trendsettende, homofile menn
Ståle Økland trekker frem homofile menn i byene som eksempel på trendsettende personer som har full kreativ frihet.
Til sammenligning med småbarnsforeldre trenger ikke homofile menn å tilpasse seg et konformt hverdagsliv på samme måte som barnefamilier, mener han, «der hverdagen stort sett styres av leggetider, barnehagetider og fotballtreninger».
«De homofile kan reise, shoppe, trene og gå på byen når det passer dem, uten å måtte ta hensyn til andre enn en eventuell partner. Homofile bruker ikke penger på barnemat, bleier og barneklær.
Derfor har de mer penger å bruke på merkevarer og opplevelser. De kan tillatte seg å bo i små, trendy leiligheter i pulserende byområder, mens en småbarnsfamilie gjerne må flytte ut i livløse forsteder for å få råd til et barnevennlig rekkehus eller en enebolig».
Dette ler Guillemot av.
- At det nødvendigvis er så mye frihet blant homofile på Grünerløkka er jeg ikke så sikker på. De er opptatt av hva naboen synes der også, og mange er minst like passive og konforme innenfor sitt miljø som folk på bygda, sier hun.
- Mange gründere blant småbarnsforeldre
Etter hennes mening er det å måtte ta hensyn til noen og noe, i seg selv noe som kan sette i gang kreative tanker.
- Småbarnsforeldre må løse hverdagsproblemer på en mer kreativ måte, finne løsninger for å få hverdagen til å henge sammen. Derfor finner man jo ofte gründere blant både småbarnspappaer og mammaer. Hvis du kun har deg selv å ta hensyn til, så er det ikke noe behov for å skape en smartere hverdag.
Kari Bøyum, daglig leder av Bondeungdomslaget i Oslo, mener at det godt kan være noe i det Ståle Økland sier.
Trendy festivaler
- Jeg tror at de som flytter tilbake til bygda, er nødt til å være vel så nyskapende med tanke på arbeidsliv som de som blir boende i byen, men alt som er nyskapende er ikke nødvendigvis trendy. Når det er sagt, må det også være flere en fire stykk i en liten klikk på Oslo vestkant som driver med noe, for at det skal være en trend.
Bøyum mener det finnes flere eksempler på at utkant-Norge er vel så nyskapende og nytenkende som storbyen.
- Det er for eksempel ikke Oslo eller andre byer som har de mest spennende festivalene, der må de være mainstream for å treffe flest mulig. På landsbygda kan de koste på seg å være mer alternativ og smal, bemerker Bøyum.
Les også:
Dette kjøper småbarnsforeldre brukt
Gravid på bygda - 15 mil til føden
PRØV NÅ: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill
Denne saken ble første gang publisert 01/06 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.