– Internett og Ipad ødelegger hjernen til ungene dine

Hvis barn fortsetter å bruke digitale medier som nå vil vi i fremtiden se flere demente, og livet deres vil bli drastisk forkortet, mener den tyske nevrologen Manfred Spitzer.

– Innskrenk bruken hos barn, det er det eneste som beviselig har en positiv effekt. Hver dag et barn tilbringer uten digitale medier, er vunnet tid, sier han.

Barn blir avhengig av digitale medier som nettbrett i stadig yngre alder, og bruken bare øker.

Spitzer mener at innføringen av dette i barnehager og skoler heller må begrenses kraftig, og at svært små barn ikke kan bruke digitale medier og uten å bli skadet av det.

Blir avhengige

Vi bruker stadig mer digitale medier og er pålogget konstant. Samtidig innfører vi bruk av internett og digitale «dingser» i barnas liv fra de er veldig små.

– Det er farlig, fordi barn lærer mye fortere enn voksne, og dermed tar til seg alle de negative sidene ved digitale medier fortere, mener Spitzer.

I fjor høst ga han ut boka «Digital Demens – alt om hvordan digitale medier virker på deg og barna dine», der han tar et oppgjør med digitale medier.

Han mener barn og unge mister evnen til å tenke selv og blir tidligere demente, fordi hjernen deres svekkes ved å bruke internett, smarttelefoner og nettbrett.

– Hjernen skrumper inn fordi den ikke lenger blir fullt utnyttet, stresset man utsettes for ødelegger nervecellene, og nydannede celler overlever ikke fordi de ikke blir tatt i bruk. Digital demens viser seg vesentlig gjennom sviktende evne til å utnytte og kontrollere mentale evner fullt ut, kunnskapen om hva som nettopp er skjedd, hvor man er, og til syvende og sist også hvem man er, sier han.

Lærer mye nytt

Han forteller at hjernen forandrer seg permanent etter hvordan den brukes, og at der barn tidligere lærte å telle, lese og skrive på papir, vil en stadig økende bruk av data for å lære dem dette svekke kunnskapene.

Ikke alle ser like svart på bruk av digitale hjelpemidler. Fire barnehager i Asker, som ligger i Borgensonen, er med på et skandinavisk prosjekt, Ilek, der de bruker nettbrett aktivt. Her ser de klare fordeler av å introdusere de minste til digitale hjelpemidler.

– Barn lærer på forskjellige måter, og det må vi ivareta bedre i hverdagen. Barna i barnehagen får møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, sier Fredrik Ekren, mellomleder i Borgensonen barnehager.

– Vi ser at nettbrettet inspirerer og vekker nysgjerrigheten hos barna på en ny måte.  Det er et konkret, visuelt og et dynamisk medium som barna kommuniserer med og gjennom og gleder seg mye over.

– Å bruke nettbrett som et språkverktøy ser vi gir en ny dimensjon ved utvikling av språk og kunnskap. Nettbrettet gir oss bedre muligheter til å la barna beskrive egen hverdag. Det lærer vi voksne mye av som vi kan bruke videre i det daglige samværet med barna, sier han.

Bruker apper aktivt

Barnehagene bruker flere applikasjoner som de mener styrker barnas læring.

– Den ene heter «Book Creator», det er en digital bok. Barna tar bilder fra turer, eventyr og annet spennende fra barnehagen og setter ord på egne opplevelser i boken. Den gir oss mulighet til å se barns språkutvikling fra uttale til setningsoppbygging. Pedagogene og foresatte kan følge barnas progresjon ved å se i den digitale boken, forteller Ekren.

Spitzer mener imidlertid at språklæringen blir svekket ved bruk av digitale medier.

– De er skadelige for læring, og dermed også for små barns mentale utvikling. Å lære bokstaver ved å trykke på et tastatur fører til dårligere evne til å gjenkjenne bokstaver sammenlignet med skrivetrening med blyant. Det har man sett i mange studier. Manuell skriving gjør at vi lærer bedre, sier Spitzer.

Spitzer forteller hvordan sansning, tanker, opplevelser, følelser og handlinger etterlater seg såkalte hukommelsesspor.

– Bruk av datamaskiner i tidlig barnehagealder kan føre til oppmerksomhetsforstyrrelser.  I førskolealder kan det føre til leseforstyrrelser. I skolealderen ser man tegn til økende sosialisolasjon, og man er mindre fysisk aktiv. Dette går frem av amerikanske og senere også tyske studier, sier han.

Teller med fingrene

– I praktisk talt alle kulturer lærer barn å telle ved hjelp av fingrene: De er alltid synlige og tilgjengelige, og kan derfor alltid forbindes med antallet ting som skal telles, sier Spitzer.

Han understreker at denne metoden har stor betydning for hvordan vi håndterer tall.

– Studier har vist at de barna i barnehagen som er flinke med hendene, senere blir flinke i matematikk. Det er altså trening av fingrene som forbedrer matematiske ferdigheter.

Hånden spiller også en rolle når man lærer seg konkrete enkeltting, allmennkunnskap og tall.

– Den som vil at barna skal bli matematikere eller spesialister innen informasjonsteknologi, bør heller sørge for fingerregler enn laptoper i barnehagen. Og den som tar skriftspråket på alvor, burde heller gå inn for blyanter enn for tastaturer, sier han.

– Hvis du gir barn lommekalkulatorer, vil de glemme hvordan de regner i hodet. Det gjelder også skriving. En kinesisk studie viste at når tredjeklassinger lærte hvordan de skulle skrive kinesiske tegn på et tastatur, hadde de glemt mer enn femti prosent bare to år senere, forteller han.

Snakker høyt sammen

Barna i Asker bruker også en applikasjon som heter «Puppet pals». Her får de erfaring med å snakke høyt gjennom å styre figurer og lage eget eventyr knyttet opp mot tematikken de tar opp i barnehagen.

– De lytter, ser på hverandre, ler, venter på tur og er kreative i samspill. Og til slutt ser de hva de har laget, noe som er både morsomt og utviklende på flere områder, slik vi ser det, sier Fredrik Ekren.

Han understreker at det er viktig å kvalitetssikre applikasjoner og ha voksne som deltar aktivt sammen med barna for å oppnå suksess med nettbrett i barnehagen.

– Det er viktig å finne en god balanse mellom tradisjonelle arbeidsmetoder, og å bruke teknologien som et supplement i opplæringen.

Blir dårligere på skolen

Spitzer forteller at forskning man ser i mediene gjerne viser at elever med datamaskin har bedre resultater i matematikk og lesing enn en elev uten datamaskin.

– Gransker man derimot disse tallene nøyere, kommer et annet bilde til syne. Hvis man tar i betraktning innflytelsen hjemmefra, som inntekt, utdanningsnivå, foreldrenes yrke og antall bøker i husholdningen, og skole, som klassestørrelse, lærerutdanning, og penger til lære- og undervisningsmateriell viser det seg faktisk at en datamaskin i huset fører til dårligere skoleresultater, og datamaskiner på skolen har ingen innflytelse på skoleresultatene.

Han forteller at slike studier har eksistert i mer enn femten år.

– Men ingen tar dem til etterretning. Nettopp de som alltid forteller oss at man bør lære av historien – politikere og pedagoger – følger ikke sine egne oppfordringer.

– Hjernen til en voksen er grunnleggende forskjellig fra en barnehjerne i utvikling. Denne enkle kjensgjerningen blir oversett av så å si alle «eksperter» som ytrer seg om temaet digitale medier i utdanningssektoren. Det er rett og slett ingen som tar hensyn til det.

Like skadelig som alkohol

Forskeren forteller at man blir avhengig av internett på samme måte av alkohol og nikotin.

– Ikke-narkotikarelatert avhengighet påvirker de samme områdene i hjernen som narkotikaavhengighet. Avhengigheten vises ved at man lengter etter det man er avhengig av, ikke har kontroll over oppførselen sin, får abstinenser og har stor sannsynlighet for å falle tilbake til den samme oppførselen igjen.

Han mener at digitale medier motvirker evnen til selvkontroll og derfor er stressutløsende. Stress kan i sin tur føre til tilleggslidelser som overspising, overvekt, aggresjon og ensomhet.

– Den som går inn for at slike medier skal inn i barnehager eller grunnskole, må ta dette med i beregningen.

Meningene hans blir ofte sett på som radikale.

– Det er alltid vanskelig å godta ukomfortable fakta. I middelalderen fikk foreldre barna til å roe seg ned med å gi dem en klut som var dynket i en blanding av alkohol og opiater. Dette produserte avhengighet og dårlig mental utvikling. Digitale medier gjør det samme. Så om noen få år håper jeg folk vil si «du gjorde hva for noe?» når en mor plasserer barnet sitt med en Ipad.

Tendensiøs forskningsformidling

Spitzer mener det ikke finnes noen forskning som entydig viser at digitale medier er bra, men at mange som viser at det er skadelig.

– Det handler om lobbyvirksomhet. De største og rikeste selskapene i verden, Apple, Google, Microsoft, Facebook ønsker å bli rikere ved å gjøre barna våre avhengige av produktene deres. På samme måte som tobakkindustriens lobbyvirksomhet klarte å så tvil om de skadelige effektene tobakk hadde i flere tiår, gjør informasjonstekonologiselskapene det samme, bare enda mer effektivt.

Han minner om at du nesten aldri vil finne objektiv informasjon om data og utdanning.

– Studie etter studier viser at e-læring ikke virker. Smarttelefoner er en stor distraksjon, de forhindrer læring, men det er det ingen som snakker om.

Ikke alle mener Spitzer har rett i sin svartmaling av digitale medier.

– Spitzer presenterer i sin bok hva som fremstår som en svært tendensiøs forskningsformidling, hvor kun studier som hevdes underbygge hans mening og politiserte ståsted blir trukket frem. Hele fagfelt og store studier som ser på barn og unges bruk av nye medier er fullstendig fraværende, sier Elisabeth Staksrud, undervisningsleder og førsteamanuensis ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

– Det synses aktivt om årsakssammenhenger mellom barns bruk av Internett og dataspill, i en sterkt politisert ramme. Slik blir boken en meningsytring fra en som hverken er ekspert på barn eller på mediebruk, heller enn et interessant vitenskapelig bidrag, slår hun fast.

Smart å logge av

Spitzer har lagt merke til at flere velger å koble av. Det har blitt mer vanlig å skru av telefonen og faktisk være til stede i øyeblikket, og man kan se en endring der folk faktisk er bevisste på sin egen mobil- og internettbruk.

– Det er definitivt en god start. Det er beroligende å se at folk ikke blir fullstendig rundlurt, selv av den største lobbyvirksomheten i verden, når det gjelder hva som er bra for dem og ikke.

Han innrømmer at det finnes noe positivt med digitale medier, men mener at bruken må begrenses og kontrolleres, og barn bør holde seg unna i langt større grad enn i dag.

– Voksne bruker informasjonstekonologi for å få jobbet mer effektivt ved å overføre mer mental aktivitet – hjernearbeid – til en maskin. Når barn overfører den mentale aktiviteten lærer de mindre. Og når det skjer i stor skala, noen steder opp til sju og en halv time per dag, vil den mentale utviklingen lide. Og hvis dette fortsetter over en lang tidsperiode og over stor utstrekning, må vi virkelig bekymre oss, sier hjerneforskeren.

Denne saken ble første gang publisert 27/02 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.