Mobbing i barnehagen
Slik foregår mobbing i barnehagen
Sosial utestenging er en utbredt form for mobbing i denne aldersgruppen.
- Mobbingen i barnehage foregår ofte slik at voksne ikke skal oppdage den: den kan foregå på steder der de voksne ikke ferdes så ofte, som bak hushjørner eller et lekestativ, eller når barna er alene, sier seniorrådgiver ved Foreldreutvalget for barnehager (FUG), Åse-Berit Hoffart.
Mobbing i barnehagen
Mobbingen i barnehagen kan også være ”pakket inn” i lek eller foregå i det stille, opplyser hun videre.
- For eksempel hvis et barn forsøker å gå inn i et rom, kan døren blir stengt fra innsiden av de andre barna. Det kan også være ”kjefting” eller ”utskjelling” av et barn, sier Hoffart.
I et samarbeidsprosjekt FUB har hatt med Universitetet i Agder og Kristiansand kommune, Hele barnet, hele løpet mobbing i barnehagen (2015), så de flere eksempler på mobbing i barnehager. Blant annet var de vitne til et barn som var med i lek, men bare skulle ligge i sengen og ble kjeftet på i mange minutter.
- En annen episode var da barnet fikk vann i ansiktet om og om igjen av de andre barna og selv ikke klarte å si i fra. Det kan også være sinte blikk eller at de andre barna hermer og ler, forteller Hoffart.
Mobbing i barnehagen:
Mobbing kan komme til uttrykk fysisk, i form av lugging, sparking, biting og dytting, eller verbalt i form av nedsettende kommentarer, kritikk og latterliggjøring.
En mer utbredt form for mobbing i denne aldersgruppen, vil være sosial utestenging.
Det vil for eksempel si at et barn systematisk og over tid holdes utenfor i lek og samhandling av ett eller flere andre barn.
På den måten vil den som blir mobbet bli sosialt isolert og trekke seg tilbake fra det sosiale miljøet.
Det er viktig å skille mellom mobbing og den type erting, konflikter og samværsmønstre som normalt sett forekommer mellom små barn og i barnehager.
Mobbing defineres som systematisk og gjentatt atferd fra en person eller gruppe, rettet mot ett enkelt barn.
Mobbing handler om ubalanse i maktforholdene, det vi kan beskrive som makt og avmakt.
(Kilde: Heidi Wittrup Djup, kommunepsykolog i Bergen)
Mobbing er utbredt i barnehager
Mobbing er et sentralt tema i barnehagesammenheng, og FUB har nesten helt i fra utvalget ble opprettet, fremmet denne saken, ifølge seniorrådgiveren.
- Mobbing er svært utbredt i barnehager. Det har de senere årene blitt mye mer oppmerksomhet på mobbing i barnehagen, noe som også innebærer at flere barn blir oppdaget. Ut i fra erfaringer i vårt prosjekt, er det cirka 1-2 barn per barnehage som systematisk blir avvist eller utestengt fra lek, opplyser Hoffart.
Heidi Wittrup Djup, kommunepsykolog i Bergen, kan fortelle at det i de siste årene har kommet flere rapporter og undersøkelser som bekrefter at mobbing er et problem også i barnehager.
- Barn er i stand til å beskrive hva mobbing som begrep innebærer, de er i stand til å identifisere mobbing og personer som mobber, og de er også i stand til å formidle at de selv blir plaget, sier Djup.
Samtidig er det flere eksempler på at mobbing i barnehagen ikke tas på alvor, verken av foreldrene eller de barnehageansatte, ifølge psykologen.
- Dette kan ha sammenheng med at vi fornekter at dette problemet eksisterer også blant yngre aldersgrupper. Det er fort gjort å bagatellisere eller bortforklare mobbing med at "barn må få være barn", de må få leke, og at det bare er en naturlig del av barns sosiale utvikling å bli plaget eller å terge andre, sier hun.
De mest utsatte barna
- Det vi vet, er at mobbing rammer tilfeldig og vilkårlig. Et barn som blir mobbet i ett miljø, trenger ikke bli mobbet i et annet, opplyser Djup.
Barn som mobbes i barnehagen:
Noen kjennetegn er typisk for barn som mobbes:
De forstår ikke ”reglene” for lek: de klarer ikke å ta kontakt på en passende måte eller å vente på tur.
De mangler språk og kommunikasjonsferdigheter. Dårlig språk kan føre til at de ikke klarer å si i fra eller at de ikke blir forstått av de andre barna
De blir ofte oversett eller negativt definert av de ansatte i barnehagen. De voksne sier for eksempel at barnet ”ikke liker å leke med andre” når det går mye alene., eller at et barn er ”sær” eller ”lager bråk” som forklaring på manglende deltakelse i fellesskapet.
Kilde: Åse-Berit Hoffart, seniorrådgiver ved Foreldreutvalget for barnehager.
Hun fremhever viktigheten av å ikke legge ansvaret over på den som blir mobbet, eller at vi "forstår hvorfor" et barn blir mobbet ut fra barnets utseende, karaktertrekk eller væremåte.
Ifølge psykologen er det likevel noen trekk som går igjen blant barn som blir mobbet:
- De aller fleste er noe stille, usikre og engstelige, mer forsiktige og følsomme.
- De trekker seg gjerne tilbake ved kritikk eller når de blir plaget, og kan reagere med redsel, tristhet og skam.
- Et mindretall av barn som blir mobbet tilhører en kategori av mer urolige, ukonsentrerte og rastløse barn, med en mer hissig og klosset atferd.
- Den som blir mobbet kan ha vansker med å ta sosialt initiativ, invitere seg selv inn i lek, hevde seg selv og sette grenser overfor andre.
Psykologen råder å ikke bortforklare eller bagatellisere det hele med at barn må få være barn.
- Ikke legg ansvaret for mobbingen på det barnet som blir mobbet, i den forstand at barnet selv har en væremåte eller en sårbarhet som på noen som helst måte skulle gjøre mobbingen forståelig, for eksempel "hun er jo så sutrete", eller hensiktsmessig "hun har godt av å bli litt tøffere", sier hun.
- Som mennesker har vi både gode og mindre gode sider, og det er helt naturlig at barn både kjemper om å finne sin plass i gruppen og at de har innlevelse for hvordan andre barn har det, opplyser Hoffart.
En ettåring kan for eksempel trøste en annen ettåring ved å gi fra seg smokken. Det kan også være at barnet selv plages av eldre søsken, og at det i sin tur plager barn i barnehagen, mener hun.
- Men det er ingen tvil om at det starter tidlig og at vi allerede i småbarnsgrupper kan oppdage barn som ikke klarer å hevde seg i lek.
Hvem mobber i barnehagen?
- Når det gjelder barn som mobber, er det en forestilling om at disse er uempatiske og aggressive. Bildet er ikke så enkelt, men man ser at barn som mobber i større grad er opposisjonelle og regelbrytende, med lav impulskontroll og lavere evne til å regulere sine egne følelser og atferd, kan psykologen fortelle.
Den som mobber kan ha vansker med å forstå sosiale spilleregler, andres følelser og reaksjoner, samt ha vansker med å regulere egen atferd og egne følelser, ifølge Djup.
- Den som mobber kan ha dårlig tilgang på gode mestringsstrategier eller konflikthåndteringsstrategier, sier hun videre.
- Man kan ikke legge ansvaret om å få mobbingen til å ta slutt over på barnet som mobber. Så små barn har ikke tilstrekkelig med sosial kompetanse eller mestringsressurser til å bare endre atferden sin og bryte uheldige, fastlåste mønstre på egenhånd. Barnet trenger hjelp fra omgivelsene for å få styrket sine sosiale ferdigheter. Til det trengs deltakende og tydelige voksne, og et godt samarbeid mellom barnehage og hjem, mener psykologen.
For å forstå mobbing i barnehagen, bør vi se på hvilke faktorer som påvirker samspillet mellom barna og hvilket miljø som er i barnehagen, mener hun.
- Barn som blir mobbet og barn som mobber, vil i begge tilfeller streve med å mestre lek og vennskap, understreker psykologen.
Tiltak mot mobbing i barnehagen
- De ansatte må være både mentalt og fysisk tilstede blant barna. Det er avgjørende at de voksne på en småbarnsavdeling oppholder seg på gulvet blant barna og både har øyekontakt og fysisk kontakt med barna slik at de er nær nok til å respondere på barnas uttrykk og guide når det trengs, råder Hoffart.
- Også blant større barn krever det at de voksne deltar i lek og er nær barna.
Forebygge mobbing i barnehagen
- I barnehagen kan man arbeide forebyggende ved å legge til rette for lek, vennskap og prososial atferd.
- Det er viktig at voksne er bevisste på hvordan de snakker om og med barn og andre voksne. Ettersom sarkasme og ironi er vanskelig for barn å forstå, bør dette også begrenses, og det bør fokuseres på å være støttende og rosende, og bekrefte positiv atferd.
- Det er svært viktig med fokus på at alle skal inkluderes og inviteres inn i fellesskapet. De voksne må tørre å bryte inn og styre der leken er uhensiktsmessig eller temaet for leken er uheldig, og det må særlig gripes inn når enkelte barn stenges ute fra leken.
- De voksne kan også gripe inn og styre barnas atferd når det oppstår konflikter, og bruke tid på å forklare barna om følelser og reaksjoner.
- Hjemmet har selvsagt også et ansvar, og foreldrene bør kjenne til hvordan barnehagen arbeider for å styrke verdier om fellesskap, toleranse og inkludering, slik at dette kan få fokus også hjemme.
- Voksne må huske på at de er rollemodeller, både når det gjelder å løse konflikter, men også med tanke på hvordan man behandler andre, snakker om andre, og inviterer andre inn i det voksne fellesskapet.
(Kilde: Heidi Wittrup Djup, kommunepsykolog i Bergen.)
Rådgiveren mener også at mobbing krever at de voksne vet hva de skal se etter, og hvorfor:
- For eksempel må de reflektere over hvorfor barn er som de er og ikke ubevisst definerer et barn som ”bråkete” eller ”stille”, noe som kan føre til at de plasserer barn i uheldige mønster som barna selv ikke klarer å komme ut av, mener Hoffart.
Noe av det aller viktigste er at voksne tar den opplevelsen som et barn har på alvor; en opplevelse av å bli utestengt, krenket, plaget eller såret:
- Blant større barn er det også viktig at de voksne samtaler mye med barna om vennskap og det å være sammen. Dette fordrer at de ansatte har avsatt tid til møter uten barna til å reflektere og skape utvikling i barnegruppen, understreker Hoffart videre.
Voksne må legge merke til om det er et barn som stadig blir holdt utenfor eller hakket på av andre, og man må legge merke til om det er et barn som typisk holder andre utenfor, kritiserer eller latterliggjør andre, eller er fysisk utagerende mot andre, ifølge Djup.
- Ved å ha tett samarbeid med barnas hjem, vil de ansatte også kunne få informasjon dersom det er enkelte problemstillinger eller sårbarheter knyttet til barnet, råder hun.
Hoffart forteller at Foreldreutvalget ønsker at alle barnehager skal ha en plan om hvordan de skal hindre mobbing og hvordan de møter barn og foreldre som opplever mobbing:
- Det aller viktigste med en plan er at den er så konkret som mulig og at den er kjent for, utarbeidet og følges opp av de den gjelder, sier hun.
Slik lærer barna at mobbing ikke er lov
Hoffart mener at barn er kompetente fra fødselen og utvikler sosiale ferdigheter svært tidlig.
- De voksne må være gode veiledere, samtale mye med barna om følelser og vennskap, og hjelpe dem når de trenger det. Men viktigst av alt er å være gode forbilder, råder hun.
Djup forteller at det er viktig at voksne er tydelige med barna på at mobbing ikke er greit, og dette er en holdning som må formidles av alle voksne, særlig barnehage og hjem.
- Samtidig må vi også ta innover oss at de minste barna ikke er modne nok til å forstå hva det innebærer at "mobbing ikke er lov". Så selv om det er viktig å lære barn at de må oppføre seg fint, og at "Per blir lei seg når du tar lekene hans", at de må sette grenser og at de må si ifra til en voksen dersom de ser eller opplever mobbing – så må vi være forsiktige med å legge et for stort ansvar på barna, mener psykologen.
Det viktigste vi gjør, er å forebygge at mobbing forekommer, understreker Djup. Gjennom lek, samhandling og mer strukturerte aktiviteter i barnehagen, vil barnet lære seg sosiale ferdigheter som turtaking, perspektivtaking, samarbeid og kommunikasjon:
- Barnet vil få erfaringer med at egen atferd påvirker andres atferd, følelser og reaksjoner. Barnet vil også bli kjent med sine egne følelser og reaksjoner, og det vil ha mye å si hvordan de voksne forstår og imøtekommer barnas emosjonelle uttrykk og generelle atferd, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 25/09 2012, og sist oppdatert 21/03 2018.
