100 % perfekt

I mai kunne Redd Barna melde at Norge er verdens nest beste land å være mamma i. Det betyr at det er 195 andre land i verden hvor det er mindre bra. Og at det er mye bra med å være mamma, kom ikke som en overraskelse. Men akkurat hva som gjør det bra, er fortsatt kilde til stadig nye overraskelser.

10 løgner om verden du må slutte å fortelle barna dine

For hvem skulle tro at to svært myke og slappe lår (i seg selv en overraskelse, så mye som jeg går, sleper og bærer) skulle komme noen til glede? I alle fall ikke jeg. Men når barna mine får latterkrampe av å leke med dem – så funker de da til noe, om enn ikke i bikini.

Så lenge kan du skylde på graviditeten

Som mor vet jeg at det er i de små øyeblikkene gullkornene skapes.

Og selv om jeg ikke kan påberope meg 100 prosent mindfulness, så forsøker jeg jo å være til stede i en del øyeblikk i løpet av dagen. Men jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle bety å sove i en seng full av tiss (vi snakker våt madrass, pute og dyne), fordi jeg er 100 prosent opptatt av å være til stede i øyeblikket – som i dette øyeblikket handlet om å sove.

Rynker og barn går hånd i hånd – og her støtter jeg meg til Hans Hellighet – rynkefrie Dalai Lama (78). Sist han var i Norge uttalte han følgende: Hadde jeg vært gift og hatt to barn, hadde jeg hatt mange flere rynker.

Herregud, han snakker jo om meg: 39 år, gift tobarnsmor og rynkete! Og det er jo ganske flott – at Hans Hellighet snakker om meg. Selv om det gjelder rynker.

Når det kommer til rynkene, forsøker jeg å virke kul og avslappet. Men jeg går sjelden ut av døra uten sminke.

Med søvnmangelen som et konstant slør over bevisstheten er det ikke alltid sminken sitter som den skal. Noen ganger kommer jeg på jobb uten maskara. Andre ganger har jeg maskara på ett øye. Jeg har også prestert å bruke grønn kajal som øyebrynspenn – eller gått amok med mineralpudderet, som da faktisk fremhever rynkene istedenfor å skjule dem.

Det fine med denne øvelsen er at jeg får bekreftet at folk egentlig ikke legger merke til hvordan jeg ser ut.

Om morgenen hender det at begge barna hopper i dusjen sammen med meg, og en dag kom drømmespørsmålet:

 – Mamma, hvorforhar du skjegg på tissen?

–Tjaaaaa, si det ...Forresten, visste dere at mamma har sjokoladepenger i veska?

I farta ut av dusjen legger de ikke merke til at mamma holder på å forsvinne ned i sluket sammen med såperestene og seriøst vurderer å fjerne hele stasen, hadde det ikke vært for at det bare øker sannsynligheten for at det er jeg som blir samtaleemne også neste gang vi dusjer sammen.

Eldstejenta har tydelig fått øynene opp for kroppen vår – det vil si min. En morgen, mens hun svinser rundt på badet, sier hun fnisende:

– Jeg synes ikke rumper er noe fint, jeg! Men, du trenger ikke være lei deg, for du har veldig fine rumpebukser, mamma.

Jo da, takk for den ...

Med dusjdramaet langt framme i hukommelsen og en ny glede over rumpebukser får jeg daglige påminnelser om at en av de største gledene med å være mamma, er at mine 100 prosent perfekte barn hver dag sørger for at jeg lever et 100 prosent uperfekt liv.

Denne saken ble første gang publisert 25/11 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.