Test av kløyveøkser
Vi har testet syv økser
Vi har sett etter den beste kløyveøksa. Den du kan bruke til både småved og de tungkløyvde kubbene.
Dette er testerne
Olav Antonsen, skogtekniker hos Anton`s Timber AS
Utdannet skogteknikker fra Oppland Skogskole ( skogsingeniør)
Arbeidet som yrkeshogger i 10 år og er instruktør i Aktivt Skogbruk
Verdensmester i Trefelling i Canada -89 og kvisting i Motorsag-VM -80
3 X Norgesmester i Motorsag.
Jobbet med treklatring/trefelling med sag og øks i 42 år.
Tømmerhoggerartist med over 500 forestillinger i 4 verdensdeler
Jan Olav Antonsen, trepleier hos Finbul Skog
Mange opphold i Canada som speed climber i Tømmerhoggershow
Canadisk mester i treklatring
Deltatt i flere hundre show med øks og sag sammen med faren(Olav)
Jobbet med treklatring/trefelling i 12 år
En god kløyveøks kan konkurrere med en vedkløyver om du gjør det på denne måten.
Etterpå stabler du veden i dette vedskjulet som du snekrer selv.
Kort og langt skaft
Vi har plukket økser der hodet veier mellom 1 og 1,5 kilo. Da endte vi grovt sett opp med fire økser med langt skaft og tre med noe kortere.
Lett eller tungkløyvd?
De øksene med kort skaft fremhever seg på den lettkløyvde veden, mens de langskaftede gjorde det bra på tungkløyvd og greit på lettkløyvd.
Det er krevende å lage en øks som både gjør det bra på den lettkløyvde og den tungkløyvde. Det ideelle er selvsagt å kjøpe en øks til hver av oppgavene, men der er vel de færreste av oss.
Dette så vi etter
Vi vurderte hvor godt øksa kløyvde de forskjellige vedtypene. Både hvor godt den penetrerte og hvor godt den splittet veden. Likeledes hvor enkel den var å få ut når den satt seg fast.
Vi vurderte også om øksa var stabil i hugget, at den ikke fløy ut til noen av sidene under splittingen.
Skaftet
Selve skaftet ble vurdert etter hvor godt det var å holde i og hvor solid det var. Skal skaftet være godt må det ha riktig profil.
Det betyr at om du sager det av så skal snittet ha elipseform med god høyde. Da får du god styring på øksa.
Grepet må også være godt, ikke for glatt. Endekroken må ha en størrelse som gjør at skaftet stopper i neven når du svinger øksa.
Alle disse tingene gjør at du slipper å holde hardt i øksa, noe som er en forutsetning for at du ikke skal bli sliten og at du skal få skikkelig snert i øksehugget.
Slik er testen utført
Øksene er testet av Olav Antonsen og Jan Olav Antonsen. Testen er gjort på harde tresorter og øksene er testet på lettkløyvd og tungkløyvd ved.
Poeng
Vi bruker en skala fra en til seks der seks er best. Vi gir ingen enere, og ingen toere heller for den saks skyld.
Rett og slett fordi det ikke finnes noen dårlige økser her. Likeledes var det hårfine poengforskjeller når vi kom litt ned på skalaen.
Få med deg mer om snekring og verktøy: Følg meg på Facebook og besøk Verktøyforumet.
Les også:
En slik øks har du ikke sett før
Slik får du skaftet på øksa til å sitte
Denne saken ble første gang publisert 17/12 2011, og sist oppdatert 28/06 2017.