Øks fra Finland: Vipukirves
En slik øks har du ikke sett før
Heikki Kärnä kjøpte en tomt full av trær. Femten år senere var den selvdesignede øksa klar.
Trenger du billig ved kan du enten finne en rimelig leverandør, eller du kan hogge selv. Da er godt verktøy alfa omega.
Nylig skrev vi om bildekkmetoden som brukes for å få opp farta på vedhuggingen.
Her er øksa som trolig kan øke farta enda et par hakk.
En slik øks har vi aldri sett maken til.
Slitsomt og farlig
Da Heikki og Marjatta Kärnä flyttet til Gumbostrand i Finland, var hele tomten dekket av trær.
Heikki opplevde vedhuggingen som både slitsom og farlig. Han var egentlig forundret over at vi fremdeles hugger ved etter steinalderprinsippet.
Etter femten års grubling presenterte den pensjonerte flygelederen en helt ny type øks for patentbyrået.
Øksa har han gitt navnet Vipukirves.
Gamlemetoden
En tradisjonell øks er egentlig bare en tung kile i enden av et skaft.
Har den nok fart trenger den langt nok ned i vedkubben slik at den splittes.
Utfordringen er å finne en optimal vinkel på eggen som både trenger inn i veden, og klarer å splitte den. Er vinkelen for liten vil veden ikke kløyves, og er den for stor trenger ikke øksehodet ned i kubben.
I tillegg blir det stor friksjon når øksehodet trenger ned i veden.
Med andre ord: Fysikken er ikke helt på ditt parti når du hogger ved med en tradisjonell vedøks.
Brekkjernprinsippet
Det er her den pensjonerte flygelederen har kommet opp med en helt ny løsning. Han har satset hardt på å fåde fysiske lovene mer på parti.
Løsningen var å kombinere egenskapene til en tradisjonell øks med egenskapene til et brekkjern.
Øksa roterer
Det er gjort ved at skaftet er festet på siden av bladet slik at øksa roterer mot siden etter å ha truffet kubben.
Det er denne vridningsbevegelsen som gjør at mye av kreftene brukes på brekke løs den løse biten.
Akkurat som om du først lager en spalte og så brekker løs med et brekkjern.
Her ser du hvordan det fungerer:
</p> <p> <strong>En sikrere øks</strong> </p> <p>- Øksehodet stopper når jobben er gjort og går aldri gjennom kubben, forklarer Heikki til <a href="http://www.ostnyland.fi/">Borgåbladet</a>.</p> <p>I tillegg er skaftet lengre, noe som gjør at dette er en mye sikrere øks enn de tradisjonelle variantene.</p> <p>- Det gikk litt tregt i begynnelsen, fortalte journalisten fra Borgåbladet da hun fikk prøve øksa. Men etter at vi byttet ut de største kubbene med noen mindre gikk det bedre.</p> <p>- Denne øksa kan uten tvil overlates til en nybegynner, men for å oppnå samme resultat som oppfinneren kreves det nok en hel del øvelse, konkluderte hun.</p> <h4>Øks vs vedkløyver</h4> <p>Øksa <a href="http://www.vipukirves.fi/kauppa/catalog/product_info.php?products_id=28">kan bestilles fra Finland,</a> men er ikke billig. Prisen er ca 1500 kroner inkludert frakt. Det er nesten like mye som de billigste vedkløyverne.</p> <p>Som videoen viser kan øksa tydeligvis være like effektiv som en liten kløyver:</p> <p> <iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="372" src="http://www.youtube.com/embed/lTag8CLWeqw" title="YouTube video player" width="608"/> </p> <p> <strong>Hjemmeproduksjon</strong> </p> <p>Øksa er produsert i Finland, på forskjellige steder, og blir satt sammen av Heikki selv.</p> <p>Øksehodet er laget i presisjonsstøpt stål, skaftet i malt bjørk med gummiforsterkning.</p> <p> <em> <strong>Klikk.no har bestilt øksa og vil kjøre den i en duell med en tradisjonell øks så snart den er i hus.</strong> </em> </p> <p> <em>Få med deg mer om snekring og verktøy: Følg meg på <a href="http://www.facebook.com/pages/Snekring-og-verktoy/111152162283036?v=wall">Facebook</a> og <a href="http://verktoy.klikk.no/verktoy/">diskuter verktøy i Verktøyforumet.</a> </em> </p> <p> <strong>Les også:</strong> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article647264.ece">Her er den beste måten å tenne opp på</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/bolig/bonytt/article649703.ece">Test av stikksager for hobbybrukeren</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article625837.ece">Finn din favorittpeis</a> </p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 01/03 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.