VEDFYRING:
Slik stabler du veden best
Vil du ha god og tørr ved, må du følge med på kalenderen. Her får du ved-tipsene du trenger, samt bruksanvisning på hvordan du bygger ditt eget vedskjul.
Ved kan være både dekorasjon og meditasjon, men strengt tatt har vedsjauingen bare ett mål: Å få veden så tørr som mulig før den puttes inn i ildstedet.
At mest mulig fukt er blitt borte fra vedkubben før den brennes, betyr at all energien i vedkubben blir brukt til å varme hytta. Legger du inn en fuktig vedkubbe, går det først med energi til å bli kvitt fuktigheten før den begynner å varme. Har du et moderne, rentbrennende ildsted, er tørr ved enda viktigere for å få det til å brenne som det skal.
Felling
Det viktigste er å skille mellom tørking og oppbevaring av ved, forklarer seniorrådgiver Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Ved er sesongvare, og for å få tørr ved må vi følge årstidene og bruke de naturlige prosessene for å få veden tørr.
Trærne felles om vinteren når fuktinnholdet i treverket er lavest mulig. Så kløyves den og tørkes om våren. Da er luftfuktigheten lav og temperaturen høy. Når sommeren kommer, stiger luftfuktigheten, og veden er klar for å dekkes til eller lagres.
Tørking
Etter kløyving stables veden luftig for tørking. Vårmånedene har et tørt og varmt klima som er perfekt for tørking av ved, og under ideelle forhold kan veden bli tørr på tre uker.
– Selve tørkingen er den viktigste fasen i hele vedbehandlingen understreker Gjølsjø. Er veden først blitt skikkelig tørr, er egentlig resten av jobben å holde fuktigheten unna frem til den skal brennes.
Les også: Zalo-trikset som kan få fart på fyringen
Oppbevaring
I starten av juli stiger luftfuktigheten, og det er på tide å dekke til veden. Eller flytte den til vedboden slik at den blir beskyttet mot regn.
Bjørk: Har god brennverdi og er enkel å tørke. Beholder en ganske lav fuktighet når den først er tørr.
Gran: Dårlig brennverdi, men enkel å tørke. Beholder en ganske lav fuktighet når den først er tørr.
Furu: Dette er nesten å regne som to treslag i samme tre. Kjerneveden, den brune, innerste delen er så å si ferdig tørket. Den ytterste delen, yteveden, tørker relativt fort, men trekker lett til seg fukt etter tørking. Furu har middels brennverdi.
En perfekt vedbod er et tørt og varmt rom innendørs, men det er heller uvanlig på de fleste hytter. De fleste må nøye seg med en tradisjonell vedbod. Den skal først og fremst beskytte mot været. Den må også være ventilert slik at eventuell restfuktighet blir luftet ut. Er det jordgulv, kreves det god avstand mellom veden og gulvet.
Les også: Feilene du gjør når du fyrer med ved
Stabling
Når veden skal tørke, er det viktig at den er stablet luftig. Det er luften som passerer vedkubbene som skal transportere bort fuktigheten. Er veden stablet for tett eller ligger i en haug, går tørkingen tregt.
I vedboden kan veden stables tettere for å spare plass, men det skal likevel være god luftsirkulasjon på alle sider.
Før den nye veden stables i vedskjulet, er det lurt å tømme ut all gammel ved og fjerne alle rester av bark og flis. Da unngår man fare for insektangrep. Den gamle veden stables ytterst etter at årets ved er på plass.
Les også: Du tenner vel ikke veden nedenfra?
Vedsekker er stikkordet for enkel vedhåndtering, enten veden blir levert eller du lager den selv. Det minimerer antall vendinger og gjør stablingen lettere. I tillegg blir det enklere å få veden inn i hytta.
Lager du veden selv, er en sekkekanal og vedsekker en smart investering.
Les også: Har du en eldgammel vedovn? Ikke kast den før du har lest dette
Ta veden inn
Et stort vedstativ inne kan gjøre underverker for veden. Er den blitt råere under oppbevaring, gjelder oftest dette kun det ytterste laget. Noen dager tørt og varmt innendørs kan tørke ut en del av det. I tillegg gir varm ved 3-4% mer energi enn kald ved.
Les også: Slik bygger du et vedskjul
Tegn på tørr ved
Å bruke en fuktmåler er den enkleste måten for å sjekke om veden er tørr. Kløyv en kubbe i to og mål på midten. Da skal fuktmåleren vise maksimalt 25 % fuktighet, og helst ned mot 20 %. Et annet tegn på at veden er i ferd med å bli tørr, er at den begynner å sprekke opp.
Trenger hytta en vedbod, kan det være lurt å kontakte kommunen før du setter i gang byggingen. Mange hytter ligger i områder som krever søknad, helt uavhengig av hvor stor boden er.
Hos kommunen finner du ut om tiltaket er søknadspliktig, og de får tegnet inn boden på kartet. Ta også kontakt med eventuelle berørte naboer. Et vedstativ, som det vi viser på siden foran, er ikke søknadspliktig.
Med litt trening kan tørr ved høres. Slår du to kubber mot hverandre, skal du høre en god klang fremfor et dump. Zalotrikset er en tredje metode. Smør Zalo på den ene enden av kubben og blås fra den andre. Blir det bobler, er veden tørr.
Luftfuktighet
Etter at veden har tørket, er det luftfuktigheten der den oppbevares som kan endre fuktprosenten i selve treverket. Treverk vil alltid trekke til seg eller avgi fuktighet, slik at det kommer i likevekt med omgivelsene.
Inne i en vedbod vil det være samme luftfuktighet som utenfor. I snitt vil det gi treverket likevektsfuktighet på 18 %. Innendørs, i et oppvarmet rom, er relativ fuktighet lavere og treverket vil ha en likevektsfuktighet på 10-12%.