Noen fuktskader er skjulte. Dette skal du se etter

Regntunge vintre kan gi mer enn snølengsel og vinterdepresjon. Lange, fuktige perioder kan nemlig også gi fuktskader på bygninger.

Utette takrenner kan føre til at vann drypper mot kledninger og renner fra taknedløp mot grunnmur.

Dette kan videre føre til lekkasje, fuktskade og muggsopp dersom det trenger inn.

Over tid kan dette skape store skader og dårlig inneklima i boligen.

Utvendig inspeksjon

— Etter perioder med mye nedbør kreves det en utvendig inspeksjon av huset for å se hvordan boligen håndterer vann.

Det sier Kai Gustavsen. Han er fagsjef for inneklima i Norges Astma og Allergiforbund og har 18 års erfaring fra bedriftshelsetjeneste og arbeid med miljørettet helsevern i skole og barnehage.

— Vi bor i et langstrakt land der varme, kulde, snø, regn og vind sliter på boligen og tomta på ulike måter. Klimaendringer og mer ekstremnedbør kan være svært belastende for bolig og uteområde. Regelmessig sjekk vil kunne bidra til å avdekke svakheter tidlig og bidra til at vann- og fuktskader ikke får utvikle seg, sier han til Klikk.no.

Fagsjefen mener at dagens situasjon rundt Covid-19 pandemien kan være en gunstig mulighet for å få sjekket boligen utvendig i dagslys.

— Med mye hjemmekontor bruker vi nå boligen mer på dagtid. Det at vi er hjemme på dagtid gir muligheter for å sjekke boligen både ute og inne når det er lyst, tipser han.

Les også: Familien ante ikke noe om bygda – kjøpte småbruket usett

Sjekk når det regner

Også det å sjekke boligen på en regntung dag kan være en god idé.

— Når det regner og blåser, kan det være fornuftig å sjekke boligen utvendig og se hvordan både bolig og uteområde håndterer regnvann. Gå en runde rundt huset og se om vann ledes bort fra grunnmur og yttervegger slik det skal. Dersom du har mulighet er det også fint å sjekke tak, pipehatter, takrenner og nedløp nedenfra. Dette er nyttig for å se om regnvann blir ledet bort fra huset, fortsetter Gustavsen.

Om vannet ikke renner bort fra grunnmuren kan det by på problemer.

— Da kan det føre til et fuktproblem i kjelleren. Sjekk også om det er fukt i ventilasjonsanlegg og filter slik at muggsopp ikke utvikles, forklarer han videre.

Et annet tips er å sjekke boligen for utvendige istapper på vinterstid.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

— Istapper fra tak og takrenner kan være tegn på luftlekkasje. Det kan komme av at varmluft fra boligrommet under kaldtloftet smelter snøen på taket, slik at vann fryser til issvuller og istapper, fortsetter han.

Slike feil under bygging, eller ved feil bruk av rom, kan føre til fukt og muggsopp på loft eller under tak.

Gustavsen presiserer at det da er viktig å ta kontakt med en bygningskyndig person som kan sjekke loft og tak for å få iverksatt tiltak.

— Ofte kan det være så enkelt som at etterisolering dekker luftespalter eller at kaldtloftet mangler lufteventiler. Slike utbedringer er ofte enkle tiltak som kan forebygge fukt og muggsoppskader på kaldtloftet og i boligen, sier han.

Les også: Seks ting du aldri må glemme å sjekke før du legger inn bud på en bolig

Fuktskader og mugg

Muggsopp er helt klart ikke gunstig å få i hus. Men hvordan vet du om du har det?

Gustavsen forteller at mange bygg i Norge sliter med fuktskader og påfølgende muggvekst. Kjenner noen i familien en ny lukt i boligen, er det viktig å sjekke hva det kan skyldes.

— Hvis et område i boligen har blitt utsatt for fukt eller vannlekkasje kan det bidra til vekst av muggsopp dersom skaden ikke er blitt utbedret riktig. I eldre bygninger der vegger ofte er dårlig isolerte, kan høy lufttemperatur i rommet føre til kondens på kalde flater slik at muggsopp kan oppstå. Ved observasjon av fuktskader eller vannlekkasjer er det viktig å handle raskt slik at det ikke utvikler seg til muggvekst, sier fagsjefen.

Han presiserer at dette er noe boligeiere må forholde seg til, da det er viktig at fuktighet holdes borte.

Er du i tvil om muggsopp kan en test med Mycotape2, der støvet i boligen analyseres, gi familien et raskt svar.

— Jeg vil invitere boligeiere til å gjøre en fukt- og muggsoppkartlegging i boligen selv. Muggsoppen trenger vann, temperatur og næring for å overleve og områder der den kan forekomme vil være bak hyller, sengevange, kommoder og bak bilder. En enkel måte å forebygge at uønskede problemer oppstår vil være å sjekke om det er avstand som sikrer luftsirkulasjon mellom inventar og møbler som er plassert inntil kalde vegger. Har du først vært uheldig og hatt fukt eller vannlekkasje bør du få den utbedret av et kvalifisert firma, sier han.

Gustavsen viser til NAAFs nettsider for forebyggende råd og tips rundt fuktskader.

Fagsjefen kan også fortelle hvilken innetemperatur som er optimal for å holde fuktskadene unna.

— Når alle forhold vurderes samlet, kan man fastslå at gunstig innetemperatur på dagtid i fyringssesongen vil være i området 20 -22°C. Derfor sier vi at temperaturen «tjue er bra for hue». 20-22 grader gir et gunstig miljø for læring, konsentrasjon, ytelse og trivsel. Tørre boliger, fri for fukt, er helsefremmende og vil gi mindre sjanse for muggsopp og helseplager, sier han.

Les også: Dette kan være grunnene til at det lukter rart i boligen din

Kan gi fysiske plager

Det finnes også helsemessige årsaker til at vi bør være på alerten når det kommer til fuktskader i boligen. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver på sine sider at faktorer i innemiljøet kan bidra til sykdommer og plager.

Fagdirektør for forskning ved FHI, Johan Øvrevik, bekrefter at fuktskader i boligen kan fremkalle helseproblemer og at FHI får en del henvendelser rundt dette.

— Helseeffektene spenner fra noe diffuse plager som for eksempel hodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker til mer omfattende problemer som luftveisproblematikk og allergirelaterte symptomer. Normalt forårsaker ikke fuktskader alvorlig sykdom,men det kan være veldig problematisk og oppleves svært plagsomt for de det gjelder, forteller Øvrevik.

Også Gustavsen er kjent med slike henvendelser og forteller at inneklimarådgivningen til Norges Astma og Allergiforbund, NAAF, får mange av disse.

— Hittil i år har NAAF mottatt hele 500 henvendelser knyttet til problematikk med inneklima. Flere av henvendelsene gjaldt boligeiere som hadde blitt syke etter vann- og fuktskader, understreker han.

Øvrevik forteller videre at noen av oss kan være mer utsatt enn andre for helseplager i forbindelse med dårlig innemiljø.

— Blant gruppene som er mest utsatte er barn da deres immunforsvar påvirkes lettere. Barn er også generelt mer sensitive enn voksne når det kommer til luftveisproblematikk. Personer med astma eller andre allergisykdommer er også særlig utsatt. For noen kan det være uutholdelig å oppholde seg i rom med fuktskader, forteller han.

Muggsopp kan være synderen

Men hva er det konkret med disse skadene som fremkaller disse helseplagene?

Øvrevik kan fortelle at det mistenkes at muggsoppen er en av hovedårsakene.

— Vi vet ikke for sikkert, men det skyldes trolig frigjøring av soppsporer eller fragmenter av selve muggsoppen. Muggsopp kan trigge eller aktivere immunrespons og allergireaksjoner i luftveiene, sier han.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Han forteller videre at muggsopp frigjør en del kjemiske stoffer som vi kan puste inn. Noen av disse lukter svært karakteristisk.

— Kjellerlukten eller mugglukten, som de fleste av oss kjenner godt igjen, kan være fra slike kjemikalier som damper av, forteller han.

Ved fuktskader kan også bygningsmaterialer gi økt avdampning av kjemikalier. Dette kan muligens også bidra til helseplager.

Selv om de fleste av oss ikke blir alvorlig plaget av dårlig innemiljø har fagdirektøren en klar oppfordring til hva som bør gjøres om fuktskader oppdages. Han viser til FHIs nettsider for mer informasjon om anbefalinger rundt inneklima.

— Vi mener at man generelt bør utbedre slike fuktskader så fort som mulig. I tillegg til at plagene er belastende for de det rammer, så er også astma og allergiplager kostbart for samfunnet, sier han.

Les også: Varmepumpe-tabber: Denne knappen må du ikke trykke på

Rundt en tredjedel av boliger kan være rammet

Øvrevik forteller at det per dags dato er langt mer krevende å undersøke innemiljø enn utemiljø.

Dette fordi det er lettere å undersøke et større geografisk område utendørs enn å ha tilgang på et stort antall boliger.

Han kan imidlertid vise til resultater fra en undersøkelse utført av IF i 2015 der 10 000 boliger ble undersøkt.

— Resultatene viste at hele 30 prosent av boligene hadde tegn på nåværende eller tidligere fuktskade. 4 prosent av disse var så alvorlig rammet at skadene måtte utbedres raskt, forteller han.

Selv om det per i dag ikke er så lett å gjennomføre undersøkelser rundt innemiljø ser han for seg at det kan komme ny teknologi som gjør dette arbeidet lettere.

— Det er gradvis blitt et økt fokus på inneklima og kanskje vil man over tid få mer og bedre data på området. Blant annet kommer det nå mye ny sensorteknologi som kan gi mer informasjon. Å sikre et godt inneklima er viktig, da vi generelt sett bruker 80-90 prosent av tiden vår innendørs, avslutter han.

Rørleggerne advarer mot middelet

Mannen kjørte rundt på Senja i 70 dager med et lik i bagasjerommet – så leverte han bilen til reparasjon

Denne saken ble første gang publisert 17/04 2014, og sist oppdatert 28/12 2020.