- De fleste vil oppleve vannskader i løpet av livet

Det er høysesong for frostskader og snø på steder du ikke vil ha det. Marerittet er vel å gå komme til hytta en sen fredagskveld og finne toalettet som på bildet over.

Ifølge If Skadeforsikring har 58 prosent av hyttene i deres portefølje innlagt vann. Men fjorårets skademeldinger tyder på at ikke alle er like flinke til å ta sine forholdsregler.

Stor risiko

I 2013 ble det registrert 3592 skader relatert til frost.

De endelige tallene for 2014 er ikke klare ennå, men ifølge Finans Norge (FNO) ble det registrert totalt 805 skader i løpet av det første kvartalet.

I gjennomsnitt var erstatningsbeløpet for disse skadene i fjor 62 000 kroner.

Dette gjelder private hus, altså både boliger og hytter.

- Det er langt større risiko for å få en vannskade enn et innbrudd. De fleste av oss kommer til å oppleve minst en vannskade i løpet av livet. Og antallet vannskader totalt har økt kraftig de siste 10-20 årene. Vann kan føre til enorme skader og ofte kreves omfattende og kostbar utbedring, sier kommunikasjonssjef i FNO, Stine Neverdal, til Klikk Bolig.

Hun påpeker at det ofte kan ta lang tid før vannskader på hytter oppdager og fikses. Hvis du har vannskader bør du kontakte forsikringsselskapet umiddelbart.

En del av skadene kan også unngås.

- Men bildet av den frosne doen er et unntak. Selv om avløpsrøret fryser er det åpent begge veier, og vannet sprenger ikke normalt hull i røret. Hvis det eventuelt skulle tine igjen renner det jo bare ut. I et vannrør er derimot vannet innestengt og i verste fall kan vann som fryser sprenge hull, sier prosjektleder for Sintefs Vannskadekontor, Lars-Erik Fiskum.

Bruk hårføner på frosne rør

Stoppekran og temperatur er derfor stikkordene du bør ha i bakhodet før du forlater hytta etter helgen. Det er også de to første tingene du bør gjøre noe med hvis du kommer til hytta og ser at det ikke kommer noe vann ut av kranen.

- Hvis du er heldig så er ispluggen lett tilgjengelig, for eksempel i kjøkkenbenken, og da kan du tine med en hårføner. Men ofte er den på et utilgjengelig sted. Før du begynner å tine må du for all del stenge hovedstoppekranen først. Når du har tint må du åpne kranen forsiktig, sier Fiskum.

Han råder til å kontakte rørlegger hvis du ikke finner ut hvor røret er frosset.

Informasjonssjef i Gjensidige, Bjarne Rysstad, sier du bør være forsiktig med å tine selv.

- Enkelte har benyttet åpen flamme som skibrenner og lignende som igjen kan føre til brann, og altså ikke er å anbefale, sier han.

Gjensidige har en markedsandel på cirka 25 prosent, og totalt i fjor hadde de 432 millioner kroner i erstatninger etter vannskader i norske boliger i 2014.

Slik forhindrer du frost

Det er det forebyggende arbeidet som er viktigst. Fiskum påpeker at en kuldeperiode i nærmeste fremtid kan føre til svært mange skader, fordi det ofte kommer «som julekvelden på kjerringa».

- Det er én ting som gjelder: steng av hovedstoppekranen. Selv du har varme og strøm på så kan den ryke. Og blir det kaldt nok så fryser vannet, og hvis det smelter før du rekker å komme har det fri adgang.

Det er spesielt to forhold du bør være oppmerksom på når du skal beskytte boligen mot kulde.

Assisterende informasjonsdirektør i If Skadeforsikring, Emma Elisabeth Vennesland, sier du må slå av hovedstoppekranen hvis du skal være borte fra hytta i mer enn tre dager. Det er en forutsetning for at forsikringen skal dekke vannlekkasjer på hytta fullt ut.

If Skadeforsikring tipser også om å helle frostvæske i vannlåsen og sluket når du skal være borte i en periode med mulighet for frost.

- Hvis du heller frostvæske i vannlås og sluk senker du frysepunktet og da kan du unngå at det fryser, forklarer Sintefs Vannskadekontor, Lars-Erik Fiskum.

If Skadeforsikring råder også om å sette varme (hvis man har det) på høy styrke og lav temperatur.

- Dette er gode tips, men vil ikke ha betydning for erstatning hvis hovedstoppekrana er stengt. Det har også betydning for hyttas «velvære» at det står på litt varme, sier Vennesland.

Unngå brann

Samtidig advarer informasjonssjef i Gjensidige, Bjarne Rysstad, mot branner som starter i det elektriske anlegget. En beregning viser at dårlige elektriske anlegg ga erstatninger for 800 millioner kroner totalt for bransjen i fjor.

- Et kontrollert elanlegg der alle feil og mangler som er avdekket blir rettet gir trygghet for den enkelte. Dessuten gir det også inntil 20 prosent rabatt i forsikringsprisen der kontrollen er gjennomført av sertifisert kontrollør, sier han.

Ifølge Rysstad skyldes 2 av 10 bygningsbranner feil i elektrisk anlegg og utstyr.

Statistisk sentralbyrå registrerte i fjor 416 621 hytter i Norge.

Disse feilene kan skade huset ditt i vinter

Nettstedet Womans Day har samlet sju måter mange utsetter husene sine for skade, uten å vite om det.

Men det er heldigvis mye man selv kan gjøre for å forhindre både frost og brann.

Feil 1: Å ikke holde rørene varme nok

Eventuelt glemme å stenge hovedstoppekrana før man drar.

Frosne rør er både irriterende og skadelig.

- Det skjer ofte hvis røret er går langs en eksteriørvegg eller en kald kjeller, eller om det utsettes for kald luft gjennom sprekker og hull, sier entreprenøren Jodi Marks til nettstedet Womans Day.

Både If Skadeforsikring og Gjensidige understreker også hvor viktig det er å unngå. Is som fryser og utvider seg kan føre til sprekker og lekkasjer.

Hold derfor kjøkkendører og skapdører åpne slik at varmere luft siver inn til rørene, råder assisterende informasjonsdirektør i If Skadeforsikring, Emma Elisabeth Vennesland.

If råder hus- og hytteeiere om å tappe vann ut av ledningen om dette ikke skal brukes på lang tid. Ved lengre fravær kan man helle frostvæske i vannlåser (i vask og toalett).

Dette er ikke nødvendig hvis det ikke er lommer av vann i ledningen, men bør alltid gjøres hvis det er mulighet for frost og du skal være borte en stund.

Hovedstoppekranen bør stenges ved mer enn tre dagers fravær.

If anbefaler også å slå av eventuelt selvstarterbryter til pumpe for å unngå trykk på vannet og mulige skader. Hvis man har mulighet til å sette på varme er det høy effekt som er avgjørende, selv om termostaten står på lav temperatur.

Feil 2: La takrenner tømme seg tett inntil huset

Pass på!

Muggen lukt i kjelleren eller et hvitt, pulveraktig stoff på kjellerveggen kan være tegn på at vann har begynt å sive inn i grunnmuren. Det kan gi strukturelle skader, skriver Womans Day.

Ikke glem å sjekke om det er fall fra bygningen for overflatevann. Vann som renner eller står inn mot grunnmur kan gi frostskader som ikke dekkes av forsikringen, melder If Skadeforsikring. Det er derfor viktig å lede vannet vekk fra huset.

- Løv som blir liggende kan danne propper for vannet, både i selve takrennen og i nedløpsrøret, blant annet der hvor det er knekk eller bøy på rørene, sier produktteknisk rådgiver hos Isola, Thomas Gjessing, til klikk.no.

Hver høst bør man derfor rense takrenner og sluk. Utvendige rør eller sluk og rister i terrenget må også sjekkes, slik at ikke rusk og rask blokkerer avløpet ved nedbør eller snøsmelting.

Feil 3: Overfylte lysgraver foran vinduer

Forhindrer også rømningsvei.

Graven, eller brønnen, rundt lave vinduer skal drenere vekk fra huset.

- Men hvis lysgraven har blader, rusk eller snø kan smeltet isvann lekke gjennom vinduet og inn i huset, sier entreprenøren Brian Peppel til Womans Day.

Sørg derfor for å rense ut av utgravningen hver høst og måke jevnlig ut hvis det kommer snø.

Slike vinduer skal også fungere som rømningsvei og må derfor være mulig å åpne.

For å unngå at overflatevann renner ned bør lysgraven stikke opp noen centimeter fra bakken rundt.

Feil 4: Å glemme å stenge hagekranen

Kan føre til lekkasje.

I tillegg til å stenge hovedstoppekrana skal ledningen til hagekranen stenges og tømmes for vann om høsten, ifølge Gjensidige.

Den stenges gjerne fra innsiden i kjelleren, og tømmes deretter på utsiden. Selv om kranen er frostsikker skal også slanger og slangetromler løsnes fra kranen.

Hvis du ikke stenger disse kan du risikere lekkasjer om våren, fordi presset fra isen kan sprekke opp rørene, skriver Womans Day.

Feil 5: Å brenne dårlig ved

Brenner dårlig og soter mye.

Spesielt fuktig ved skaper ofte problemer for forbrukere.

Mange fyrer også feil: De største fyringstabbene

- Når veden er fuktig er den vanskelig å få fyr på, den brenner dårlig og vil ofte sote ned ildstedet. Den beste måten å sikre seg mot fuktig ved er å skaffe seg en fuktmåler. Man kan også dunke to kubber mot hverandre, tørr ved vil gi en lett klang mens fuktig ved gir et mer dempet dunk, forteller Simen Messel, ved Varmefag Peishuset på Kolsås i Bærum.

If Skadeforsikring understreker også at man må være oppmerksom på asken som oppstår.

Selv om den tilsynelatende virker kald kan det faktisk ta flere dager før brannrisikoen er helt borte.

Du bør uansett ikke oppbevarse aske i poser, inntil husveggen eller i uthuset.

Feil 6: Bruk av for sterke avisingsprodukter i innkjørselen

Begrens saltbruken.

Når salt blandes med is får dette lavere frysningspunkt, og underlaget blir derfor vått i stedet. Men for lite salt gjør bare det øverste laget av isen til vann. Resultatet er dermed enda glattere.

Du kan imidlertid ikke hive på salt helt ukritisk. Det må være riktig mengde i forhold til vannet. Vær forsiktig med å bruke kjemikalier oppå betong, da dette kan angripe massen som holder dette sammen.

- Ideelt sett bør man ikke bruke avising på betong eller murverk, sier Patrick Reardon fra Portland Cement Association til Womans Day.

Det er også greit å være oppmerksom på at for mye salt kan ødelegge for planter og gress, for eksempel foran hytta.

Feil 7: Å bruke metallspade

Kan skrape opp og flasse av.

- Selv spader med metallkanter kan etterlate seg avfall på overflaten av innkjørselen, sier Patrick Reardon fra Portland Cement Association til Womans Day.

Disse små bitene av metall kan etter hvert ruste, og påvirke underlaget. Nettstedet anbefaler derfor å bruke en snøskuffe av plast for å forhindre skraper.

Snøskuffen som ble kåret til testvinner i Klikks test fra 2012 er laget av plast. Vaktmesterne som utførte testen mente likevel at den burde hatt metallforsterkning.

 

Denne saken ble første gang publisert 05/02 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.