Gunn Kari (51) sykmeldte seg i tre dager for å rydde hjemme

Gunn Kari Fjæren Kverne var i en dagligdags situasjon de fleste kan kjenne seg igjen i: på vei ut døra for å gå på jobb innså hun at hun ikke fant trikkebilletten.

Og plutselig sa det stopp.

- Jeg hadde sikkert lett etter noe annet før det, så hele morgenen var kaos. Ingenting var hyggelig. Så kjente jeg det fysisk. Jeg ble stående i gangen og klarte ikke å bevege meg. Jeg tittet rundt meg og tenkte at jeg ikke klarte å beslutte noen ting. Så seig jeg sammen langs veggen og begynte å gråte, forteller hun.

Var et rotehue

Kverne var 24 år og hadde en bra jobb, gode venner og en stor leilighet for seg selv. Likevel var det noe som skurret.

Klær og ting fløt rundt i hjemmet, og papirer lå i en eneste stor haug. Hun lette alltid etter noe: et klesplagg, en maskara eller siste halvparten av brødskiva.

- Jeg fant jo ting til slutt, men helt fra barndommen av hadde rommet mitt sett bomba ut. Jeg tok skippertak når det trengtes. Men jeg fikk masse påpakning for det av foreldrene mine, og da jeg flyttet hjemmefra tenkte jeg at det skulle bli deilig at ingen ville bry seg, forteller hun.

Tingene hopet seg opp, men Kverne utsatte å rydde opp. Så kom episoden med månedskortet.

- Jeg klarte ikke å foreta meg noen ting, kroppen lystret ikke. Så jeg gikk og la meg. Da jeg våknet bestemte jeg meg for å rydde. Jeg brukte tre dager egenmelding på å rydde og grine. Det er sikkert den dårligste unnskyldningen for en sykemelding, men jeg gjorde det likevel.

Noen ryddeeksperter mener at for mange ting konsekvent vil føre til rot. Derfor, mener de, bør du kvitte deg med mye.

- Alt har sin plass

Etter den fysiske, og mentale, opprydningen merket Kverne at hun hadde lettere for å ta tak i og lande prosjekter.

Hun begynte på kveldsskole. Hun ble mer organisert. Hun forsto at det var viktig å kjenne en ro i prosessen i stedet for å risikere et hjerteinfarkt for å nå målene. 

Nøkkelen var å organisere hjemmet sitt effektivt.

Nå, nesten 30 år senere, er forholdet til rot totalt annerledes. For Kverne er ikke rydding noe som tar energi, det er noe som gir energi. Som nyutdannet coach for musikkbransjen jobber hun mye hjemmefra, og da er det greit at det ikke er noe som stjeler konsentrasjonen når hun jobber.

- Jeg er ikke noe petimeter og jeg tåler smårot. En gaffel og en skje kan godt ligge i samme skuff. Men alt har sin plass. Når noe skygger for kreativiteten gjør jeg noe med det, og det funker.

Forskjell i måten vi rydder på

I oktober 2014 publiserte Journal of Consumer Research en studie som viste at måten vi organiserer hjemmene våre kan påvirke hvordan vi takler motgang ellers i livet.

- Rydding er en måte for å forstå omgivelsene våre. Når vi rydder, organiserer vi tingene våre på en betydningsfull måte. Vi klassifiserer objekter og gir dem presise egenskaper: kniver er på kjøkkenet, håndklær er på badet, barnas leker er på deres soverom og så videre, sier en av forskerne bak studien, Delphine Dion, til Klikk Bolig.

Disse systemene kan være svært personlige. Ifølge Dion ligger forskjellen i hvor mange kategorier vi deler opp tingene våre i.

- Noen plasserer alle lekene i én eske, der for eksempel dukker og legoklosser ligger sammen. Andre trenger mer presise kategorier, der legoklosser kun legges sammen med andre legoklosser. Dette er grunnen til at noen er mer ryddige enn andre. Det kommer an på hvordan vi oppfatter omgivelsene våre, sier Dion.

Folk har ulike forhold til rydding. Ta vår quiz: Bor du sammen med en rotekopp?

Bredere kategorier er mindre stressende

Hun forteller at mennesker som har færre og bredere kategorier for tingene sine er mindre utsatt for stress. De bryr seg ikke om at dukkene og legoklossene blandes, så lenge de ligger i lekeboksen og ikke på stuegulvet.

- Folk som er for ryddige får problemer med å bruke sine egne systemer. Det er vanskelig å opprettholde detaljerte kategorier, og det er vanskelig å passe på at alt er på riktig sted. Dermed kan folk bli stresset når objektene er på feil sted, og føle seg overveldet eller fanget av tingene sine.

På den andre siden, påpeker hun, må «mindre ryddige» mennesker takle det sosiale presset. Hun mener at rot ikke er politisk korrekt.

- Bare se på Ikea-katalogene. Ikea prøver å overbevise oss om at det er viktig å ha et ryddig hus og at dette fører til mindre stress og et enklere liv.

- Skaper ikke ryddepress

Kommunikasjonssjef hos Ikea, Jan Christian Thommesen, forteller at møbelkjeden gjennomførte en befolkningsundersøkelse i forkant av forrige kataloglansering.

Der svarte én av to at rot og uorden er et tidssluk og en kilde til frustrasjon. De ønsket seg smartere og mer praktiske oppbevaringsløsninger for hjemmene sine.

- Dette er et tegn på at mange setter pris på orden i hverdagen, og de finner selvsagt gode løsninger på Ikea, uten at vi skaper et sosialt ryddepress av den grunn, sier han.

- Vi vet imidlertid at de fleste foretrekker å ha en viss orden i hjemmene sine, og derfor tilbyr vi selvsagt produkter og løsninger som gjør det enkelt å organisere sin egen hverdag.

- Viktig for folk

Thommesen mener likevel at markedsføringen, i likhet med sortimentet, er svært variert. De siste årene har fokuset i markedsføringen i Norge vært hvordan man kan skape forandring med tekstiler i hjemmet, at flere bør ta vare på de gode stundene når de er sammen i hjemmet og at Ikea ønsker å gi flere en god start på dagen.

- Smarte løsninger og funksjonalitet i hverdagen vil alltid være en del av de løsningene vi viser frem, og det samme vil kreative innredningsløsninger som gir inspirasjon og ideer være. At rydding og organisering er spesielt fremtredende i markedsføringen vår, stemmer derfor ikke spesielt godt med virkeligheten, selv om det selvsagt er en del av bildet – rett og slett fordi det er viktig for folk.

Ryddig, men ingen fanatiker

Da familien Kverne flyttet fra hus til leilighet, merket Gunn Kari at hun også hadde samlet seg opp noen unødvendige ting gjennom livet.

Nok en gang tok hun oppgjør med hva hun egentlig ville ha med seg videre.

- For meg er det viktig at nostalgien ikke overtar livet. Jeg trenger ikke alt. Det kan bli for mye «elg i solnedgang». Men ting kan også skape trivsel. Jeg har for eksempel oldefars fele hengende som en pyntegjenstand på veggen, sier Kverne.

Hennes hovedprinsipp er derfor at når hun tar meg seg noe nytt hjem, så er det for å erstatte noe hun allerede har. Hun unngår så langt hun kan å sette ting i boden eller på hytta.

Utover det, tror hun synet på hva som kan karakteriseres som rot er individuelt.

- Jeg ser for eksempel ikke på instrumenter som rot. Men jeg hadde nok ikke syns det var gøy å se golfsettet til mannen min midt i stua, sier hun.

8 ting du kan kvitte deg med

...uten å savne det etterpå.

«Decluttering» er et begrep man ofte ser i interiørmagasiner og ulike blogger. På nettsiden The Minimalists forklares det at begrepet ikke må ses på som et sluttresultat, men en prosess.

Poenget er å leve «et rikt liv med færre ting». Du kan se deres foredrag om konseptet her.

Hva vi karakteriserer som overflødighet er selvsagt forskjellig fra person til person. Interiørarkitekt Eva Isachsen har laget en ryddemanual der hun blant annet prøver å definere hva «rot» egentlig er.

Hun bruker disse fire kategoriene:

• Rot er ting som flyter.
• Ting du ikke har bruk for og uferdige prosjekter.
• For mange ting på for liten plass.
• Ting som har ikke noe klart formål eller ”hjem”.

På samme grunnlag har nettsiden Apartment Therapy laget en oversikt over ting mange har, men som de like gjerne kan kvitte seg med. Kanskje dette også gjelder deg?

1. Kopper og krus
Det vil si: de du ikke bruker. Mange har diverse suvenirer eller krus de for eksempel ikke liker formen på. Se på hvilke kropper som faktisk er i rotasjon. Resten kommer du neppe til å savne hvis du gir dem bort.

2. Miniflasker med toalettsaker
Hotellsåper og små sjampoflasker virker praktisk på reise, men hvis du har et stort lager bør du vurdere hvor nyttige de faktisk er. Du trenger, sannsynligvis, maksimum én reiseflaske som du kan fylle etterhvert.

3. Gamle medisiner
Uten å være hysterisk over datomerkingen kan du sjekke hvor mange av medisinene dine som har gått ut på dato. Piller fra 1999 kan du sikkert kvitte deg med. Det samme gjelder medisiner du ikke husker virkningene til.

4. Vaser og potter
Ofte får man blomster og planter med tilhørende oppbevaring. Dette kan være praktisk og velkomment, men hvis det overhodet ikke passer til din stil kan sikkert andre ha større glede av dem.

5. Oppbevaringsbokser
Plastbokser til å oppbevare rester og andre matvarer er billig og praktisk. Men lokkene du har til overs, misfargede bokser og de du faktisk aldri bruker skaper ofte unødvendig kaos på kjøkkenet.

6. Festutstyr
De tre papptallerknene som ble til overs etter prinsessebursdagen kommer du med stor sannsynlighet ikke til å bruke igjen.

7. Bøker
Klassikerne, favorittene og bøkene man ikke ennå har lest har man gjerne glede av. Men de billige paperback-thrillerne, som fortsatt har sandkorn i margen etter strandferien, kan du gi videre.

8. Pynteting
Mange sparer på pene bånd og stoffbiter, som bare venter på å bli brukt til det perfekte «gjør det selv»-prosjektet. Men det du innerst inne vet at du aldri kommer til å bruke er det helt trygt å fjerne fra samlingen.