Rengjøring av dusjhodet
Glemmer du å vaske denne kan du komme til å angre deg
Her kan det være minst like mange bakterier som i doskålen.
Det er ingen tvil om at det er noen vaskejobber hjemme vi gjør mye for å unngå. For der mange av oss ikke har noen problemer med å sveipe over gulvet med en tørrmopp eller vaskefille i ny og ne, eller dra støvsugeren over smulene på kjøkkengulvet, så er det liksom mer ork å skulle motivere seg til å vaske kjøleskapet eller for eksempel badet.
Men advarer ekspertene mot faren med å ligge på latsiden når det gjelder å holde badetrommet rent. Vi vet at bad og kanskje aller mest toalettet er et yndet grosted for bakterier, og derfor er de fleste av oss ganske omhyggelige når det gjelder rengjøring av disse, men hva med andre deler av badet? For visste du at innsiden av dusjhodet ditt kan være minst like fullt av basselusker som doskålen?
Dusjhodet kan inneholde legionella-smitte
Selv om vi er aldri så flinke til å skrubbe vegger og fliser i dusjen, så er det kanskje de færreste av oss som husker på å gjøre det samme med dusjhodet. Men ifølge Folkehelseinstituttet bør du legge til vanen med å gjøre nettopp det.
- Dusjhoder er mørke, varme og fuktige - et ideelt miljø for veksten av bakterier, forklarer Vidar Lund hos Folkehelseinstituttet til Bonytt.no.
- Faktisk er det slik at dusjen hjemme, og til en viss grad også boblebad, er den absolutt mest vanlige smittekilden for legionellabakterien, legionærsykdom, i Norge.
Lund forklarer:
Hva er legionella?
Legionærsykdom er en alvorlig lungebetennelse med høy dødelighet. Den forekommer heldigvis sjelden. Selv om man har pustet inn legionellabakterier, er det liten risiko for at unge og ellers friske personer blir syke med legionærsyken. Sykdommen behandles med antibiotika.
- Det er mange typer bakterieoppvekst som kan forekomme inne i dusjhodet, men legionella er nok en av de mest alvorlige. Her kan veksten skje dersom temperaturen i varmtvannstanken, eller slangen din, har vært under 70 grader, noe som kan skje for eksempel om du har vært på ferie, eller borte noen dager og ikke benyttet dusjen på en stund.
Legionellabakterier smitter fra små vanndråper - akkurat slik som forekommer i både dusjen og boblebadet.
- Smitte forekommer om man innånder fine, svevende vanndråper (aerosoler) som er forurenset med bakteriene, forklarer Lund.
- Den smitter ikke fra menneske til menneske, og den smitter ikke fra vann som renner rett fra kranen.
Legionellabakterier kan også formere seg i andre aerosoldannende innretninger, som luftfuktere, utstyr for hagevanning, høytrykkspylere, innendørs fontener som danner vannsprut og sprayflasker for dusjing av planter hvis de blir stående med lunkent vann.
Slik reduserer du smittefaren
Heldigvis finnes det enkle tiltak som langt på vei kan hjelpe til med å forhindre både oppvekst og spredning av bakterier.
- Det mest effektive du gjør er å bruke varmt vann - over 70 grader - hyppig, forklarer Lund.
- Har du vært bortreist noen dager skal du huske på å gjennomspyle alle kraner med vann som er så varmt som mulig. Legionellabakterier vokser nokså sakte, så om du bruker dusjen din daglig, reduseres faren for at bakterier skal vokse frem nokså betraktelig.
Lund råder også til å skru opp temperaturen på varmtvannsberederen til 70-80 grader dersom du har mulighet til det.
- Ved temperaturer over 70 grader vil legionellabakteriene dø raskt. At temperaturen er høy nok kan enkelt sjekkes med et termometer, forklarer eksperten.
- Og husk på å også rengjøre dusjen og boblebadet regelmessig.
Slik rengjør du riktig
Selv om du er flink og regelmessig foretar en gjennomspyling av dusjen, er det også smart å rengjøre hele dusjhodet skikkelig med jevne mellomrom. Folkehelseinstituttet anbefaler minimum fire ganger i året.
- De fleste dusjhoder kan skrus fra hverandre for å rengjøres på innsiden, forklarer Lund.
- På denne måten kommer du til for å på en skikkelig måte få desinfisert der det trengs mest.
Lund foreslår å bruke en klorblanding til å vaske dusjhodet med.
- To korker klor i en 10-liters vaskebøtte holder fint, forklarer eksperten.
- Skru løs dusjhodet og legg i blandingen slik at det er fullstendig dekket av vann, og la stå i 30 minutter.
Spyl godt gjennom når du fester dusjhodet på plass igjen, slik at både klorrester og løsnet kalk og slam spyles ut før du tar dusjen i bruk igjen.
Slim tyder på bakterier
Når våte flater - som innsiden på dusjhodet - kjennes glatte og slimete, tyder det på at bakterier og andre mikroorganismer har dannet en hinne, biofilm, på overflaten.
- Det er dette som gir forhold hvor legionellabakteriene kan trives, forklarer Lund.
- Og er et tegn om at rengjøring er på høy tid.
1 av 3 dusjhoder har smitte av mykobakterier
Ifølge en undersøkelse det amerikanske nettstedet iVillage gjennomførte, viste det seg faktisk at så mange som ett av tre dusjhoderer er smittet eller forurenset med såkalte mykobakterier. Dette er bakterier som er resistente mot blekemidler og som kan penetrere lungevev og forårsake slapphet, tretthet og kort pust.
George A. O'Toole, professor i mikrobiologi og immunologi ved Dartmouth Medical School, forklarer til nettstedet:
- Hver gang du skrubber/vasker håret vil i tillegg proteinrik sjampo, som virker nesten som en form for kunstgjødsel for disse bakteriene, bli sprutet opp og inn i dusjhodet og øke veksten av bakteriene.
Fjern kalk fra dusjhodet
Mange sliter også med at det med tiden kommer mindre vann ut av dusjhodet enn det pleide å gjøre. Dette kan ifølge nettstedet Good Housekeeping være et tegn på at du har mye kalk i vannet der du bor, og at dusjhodet ditt har kalkavleiringer som stenger for vannstrålene.
Dette takler du slik:
1. Tørk over utsiden av dusjhodet med en skurebørste.
2. Lag en blanding av like deler eddik og vann og ha over i en plastpose.
3. Knyt plastposen over dusjhodet slik at hele hodet er dekket av væskeblandingen. Fest posen rundt dusjen slik at det holdes på plass. La sitte på i 15-20 minutter.
4. Fjern posen og tørk av løse kalkrester og puss.
5. Skyll gjennom hodet med varmt vann for å skylle gjennom hullene.
Else Liv Hagesæther, rengjøringsekspert og forfatter av boken "Rent, enkelt og greit", er også en fan av å rengjøre med eddik:
- Når du vasker dusjen, begynn med å dusje svært varmt vann over veggene, dørene og bunnen i dusjkabinettet, forklarer Hagesæther.
- Det varme vannet og dampen fra det vil løsne mye skitt fra veggene og også dusjhodet. som da vil bli lettere å vaske.
Eksperten forklarer at merker etter mye kalk i vannet, også kalt hardt vann, er lett å fjerne med eddik.
- Miks like mengder varmt vann og eddik i en bøtte. Skrubb flekkene godt. Denne miksturen virker også svært effektivt for å få håndtakene på dusjkabinettet og armaturet til å skinne.
Disse jobbene unngår vi helst
- Rengjøre stekovn
- Vaske toalettet
- Vaske dusjen
- Vaske badekaret
- Fryse av fryseskap
- Vaske kjøleskapet
- Koste gulv
- Vaske opp
- Gå ut med søpla
- Støvsuge trappen
Til selve dusjhodet foreslår Hagesæther å bruke en tannbørste:
- Ha dusjhodet i en kalkblanding ved behov, og bruk en tannbørste til å skrubbe hele hodet inngående. Også på innsiden.
Les også:
Slik rengjør du de skitneste stedene i huset
Her finner du de lekreste interiørbildene
Dette vaskemiddelet her helsefarlig
De beste rådene mot striper i do
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.