Ekte og varige naturmaterialer trenger ikke å være dyre

Vi har tidligere skrevet om hva som kjennetegner et godt uterom.

Men hvordan tar du kloke materialvalg?

Tankekors om boligstandard

«Det er et tankekors at boliger som ble bygget under langt tøffere økonomiske betingelser har kvaliteter som mangler fullstendig i mange nye boligprosjekter, som trapperom med dagslys, robuste materialer som tåler tidens tann og boligrom med størrelse, takhøyde og lysinnslipp som skaper en god atmosfære og som gjør at de kan brukes til forskjellige formål over tid.»

Valg av materiale

Ekte og varige naturmaterialer trenger ikke å være dyre. Riper og hakk som oppstår av slitasje virker heller ikke like skjemmende, sånn som på gipsplater.

Under har Bonytt fått tre eksperter til å fortelle hva du bør tenke på når du skal velge materialer til din bolig.

- Eldes på en god måte

Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU. Hun har forsket på norske boliger i en årrekke, og leder nå et prosjekt om betydningen av boligkvalitet i norske asylmottak.

Hvordan vurderer man materialkvaliteten i en bolig?

Kvalitetsmaterialer er varige. De eldes på en god måte, og blir ikke så lett ødelagt ved slitasje. Det kan typisk være treverk, tegl eller pusset betong.

Hva står på fy-listen?

Mest problematisk er nok plater som lett får merker og som man fort kan slå hull i.

Høy materialkvalitet er kanskje ikke så viktig for alle?

Nei, det varierer. Robuste materialer blir viktigere jo lengre man skal bo i leiligheten, men mange boligkjøpere har ikke så lang tidshorisont. Og på en måte er det kanskje for mye forlangt at en ungdom skal tenke så mye på hvordan leiligheten fungerer, ser ut, eller er å bo i om 35 år.

Materialkvalitet handler ikke bare om robusthet?

Nei, det handler om sanseopplevelser også. Både i leiligheten og utenfor. I dag legges det ofte for lite ressurser i måten man ankommer boligen på. Det handler om hvordan man opplever å komme hjem, og å ta imot gjester. Dette er et sentralt aspekt ved det å bo. Hvordan er lyden av å komme hjem? Hvordan låter det når du går opp trappen til leiligheten din? Slikt har med materialbruken å gjøre.

Hva om man ikke sanser at materialkvaliteten er høy?

Hva man oppfatter og foretrekker er både personlig og kulturelt betinget. Det er avhengig av hva man sosialiseres inn i. Om brukerne av bygningene ikke har sans for materialkvalitet, betyr det likevel ikke at det er uvesentlig. Arkitektenes ansvar er å legge inn kvaliteter som står seg over tid, uansett hvem som bor der.

- Ting må tåle å bli brukt

Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter, som blant annet står bak det prisbelønte boligprosjektet Dælenenggata 36. Firmaet er aktiv pådriver for å høyne kvaliteten på boliger som bygges i dag.

Hvordan står det til med materialkvaliteten i nybygg i dag?

Det varierer, men mye av det som bygges er altfor dårlig. Materialene er simpelthen ikke gode nok. Et boligbygg bør kunne stå i mange hundre år, men i praksis regner vi med at med at det går 15–20 år før noe må gjøres. Bygningene må nok ikke rives, men så å si alt bortsett fra grunnkonstruksjonen, vil måtte skiftes ut. Det er et miljøproblem.

Hvilke boliger holder lengst?

Vi må tilbake til slutten av 1800-tallet, til murgårdene i Oslo. De står og står. Også innvendig holder disse bygningene høy kvalitet. På den tiden feiret man de gode boligene ved å dekorere overgangen mellom vegg og himling med stukkatur. I dag bruker man stort sett lister, og deres hovedfunksjon er å skjule dårlig håndverk.

Andre kvalitetsforskjeller mellom før og nå?

Mange nye bygg har for lette interndører. Luftdører, så å si. Det er lydmessig ikke godt nok. Det finnes ikke noe krav om lydisolering innad i boligen, og det resulterer i lavere kvalitet. Det endelige resultatet blir at muligheten til privatliv i hjemmet blir innskrenket.

Hva skal til for å heve materialkvaliteten?

Det er i hvert fall merkelig at det bare gis fem års garantitid fra entreprenørene. Det er altfor lite når man bør bygge for hundre år. Jeg tror også at det går ut over kvaliteten når bygningsarbeidet konkurranseutsettes. Det innebærer at det kommer nye ingeniører, entreprenører og håndverkere til hver gang man tegner et nytt prosjekt, mens man tidligere hadde et fast team. Slikt blir det lett misforståelser av.

Hva kan forbrukere gjøre for å sikre materialkvalitet i nybygg?

Be om en beskrivelse av materialene og hvor lenge de er tenkt å vare. Dårlig materialkvalitet er dyrt i lengden. Mange glemmer å tenke på at kostnadene til drift og vedlikehold skyter i været etter få år.

Hva er typisk for materialbruken i dagens leiligheter?

Gipsvegger. Man vil kanskje ha rene flater, men da bør man etterspørre finerplater på baksiden. Da kan du spikre opp bilder hvor du vil, og slipper å prøve å treffe stenderen eller bruke rawplugs. Dette kunne vært en norsk standard. På gulvet i nybygg er det ofte parkett med et 3 mm tykt slitelag av tre, andre ganger er det ikke tre i det hele tatt. Dette er for meg dårlig kvalitet. Jeg har en forkjærlighet for ting som tåler å bli brukt og slitt. Det gjør ikke etterligninger. Skal man ha et belegg, ville jeg heller brukt linoleum.

- Vi bør bruke naturmaterialer

Åshild Lappegard Hauge er miljøpsykoplog og seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, der hun jobber med brukeropplevelser av passivhus, klimatilpasning og bokvalitet for vanskeligstilte.

Finnes det noen materialer som kan regnes som universelle?

Ja, det finnes noen trekk som er felles for de stedene folk opplever at det er godt å være i. Den amerikanske estetikkforskeren Jack Nasar har funnet frem til et sett universelle estetiske preferanser. Innslag av naturelementer er en slik preferanse, det vil si at vi bør bruke naturmaterialer, omgi oss med planter og ha utsyn til natur. Det påvirker oss positivt.

Hvilke andre faktorer opplever vi som positive?

Vi liker at det finnes en viss orden eller sammenheng, moderat kompleksitet, godt vedlikehold og renhold, åpenhet og utsyn – samt miljø av historisk betydning. Personlige preferanser, eller smak og behag, er mye styrt av kultur og trender og ikke så individuelt som vi liker å tro.

Vet folk flest selv best hva de har behov for?

Det er kjent innen miljøpsykologisk forskning at det finnes et gap mellom smaken til arkitekter og smaken til folk flest. Arkitekters smak blir kultivert i én bestemt retning, de får helt ulik kunnskap om estetikk og arkitektur enn andre. Folk flest har en hang til å like det tradisjonelle. Det er ikke riktig at arkitekter alltid skal lage ting som folk flest vil like – arkitekter må drive den kunstneriske utviklingen videre, og folk kommer ofte etter. Men i mange prosjekter skulle man gjort brukerstudier og evalueringer både i forkant og etterkant for at folk skulle bli mer fornøyd.

Hva er det viktigste man kan gjøre for å heve kvaliteten på det som bygges i dag?

Vi må over til et bærekraftig samfunn. Det betyr blant annet at bygg ikke skal trenge strøm, men produsere den og selge overskuddet tilbake til nettet. Da må vi ha bygg som nesten ikke bruker energi til oppvarming. De må være tette, men med god ventilasjon. Brukerstudiene viser at beboere i slike hus er fornøyde, men det kan være små brukerutfordringer knyttet til drift.

Hva slags utfordringer?

Det å bo må ikke bli for komplisert. Systemene for oppvarming og ventilasjon må være brukervennlige, og man må kunne velge hvor mye man ønsker å sette seg inn i det. Hvis det blir for avansert å bo, synker bokvaliteten igjen.

Hva skjer med den gode, gamle peiskosen i de moderne boligene?

Fascinasjonen for ild tror jeg ligger dypt i mennesket, og mange vil savne å fyre med ved i boliger som overopphetes ved bruk av ovn. Det gjelder derfor å utvikle løsninger som til tilfredsstiller behovet for ild uten at det blir for varmt.

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.