Svart arbeid
Én av fire har kjøpt svart arbeid
De vet det er ulovlig. Likevel har én av fire nordmenn kjøpt svart arbeid. Her er begrunnelsene.
I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse for Klikk.no i 2014, svarte 24 prosent at de har kjøpt svart arbeidskraft. 67 prosent kjenner en eller flere som har fått utført svart arbeid.
- Resultater fra denne undersøkelsen og undersøkelser vi selv har, tegner noe av det samme bildet, sier Øivind Strømme, direktør for Regionavdelingen i Skattedirektoratet.
Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) fant i 2011 at 20 prosent hadde handlet svart, en nedgang på tre prosent fra 2009.
Les også: Dette er konsekvensene av svart arbeid
Dette kjøper nordmenn svart
Ifølge Klikk.nos undersøkelse, har flest kjøpt snekker- og tømrerarbeid svart, deretter elektriker-og renholdsarbeid og innvendig male- og tapetseringsarbeid.
Begrunnelse for å kjøpe svart arbeid
- Det er billigere 84 %
- De har en relasjon til den som utfører arbeidet 46 %
- Det er svært liten sjans for å bli tatt 18 %
- De ønsker å slippe papirarbeid 16 %
- De får like god kvalitet på arbeidet 13 %
- De ønsker å hjelpe vanskeligstilt arbeider 6 %
- Det er liten risiko for feil, skader og reklamasjoner 2 %
- Det er bedre kvalitet på arbeidet 1 %
- Annet 3 %
Kilde: Respons Analyse på oppdrag for Klikk.no
Snekker- og tømrerarbeid 37 %
Elektrikerarbeid 26 %
Renholdsarbeid 26 %
Innvendig male- og tapetseringsarbeid 23 %
Rørleggerarbeid 16 %
Barnepass 15 %
Utvendig vaske- og malearbeid 13 %
Hagearbeid 12 %
Annet: 6 %
Siden mange av de som har kjøpt svart arbeid har kjøpt flere enn én tjeneste, blir den samlede summen over 100 prosent.
For noen holder det ikke å finne den billigste lovlige vaskehjelpen.
Flere kvinner enn menn har kjøpt vaskehjelp, barnepass og innvendig malerarbeid svart, mens flere menn enn kvinner har kjøpt snekker-, elektriker-, rørlegger- og malearbeid svart.
Så hvorfor gjør de det?
Les også: Slik klager du på håndverkeren
Det viktigste er prisen
84 prosent tror folk kjøper svart arbeid fordi det er billigere.
Det finnes imidlertid andre måter å krympe håndverkerregningen på.
- Vi vet at nordmenn er prisbevisste, men kompetanse koster, sier administrerende direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening Tor Backe.
Å være for ukritiske til håndverkernes kompetanse, er bare én av feilene vi gjør under oppussingen.
- I stedet for å tenke på timeprisen som høy, tenk heller på hva du får igjen for pengene, råder Backe.
Den nest viktigste begrunnelsen, er at folk har en relasjon til den som utfører arbeidet svart. Dernest at det er svært liten sjanse for å bli tatt, og at man ønsker å slippe papirarbeid. 13 prosent mener de får like god kvalitet på arbeidet om de kjøper det svart, som hvitt.
- Fritt frem
Administrerende direktør i Byggenæringens landsforening, Jon Sandnes, mener myndighetene må innføre målrettede tiltak mot svart arbeid, og særlig knyttet til oppussingsmarkedet.
- I dag er det ingen tiltak som er spesielt rettet mot oppsussingsmarkedet. Det er med andre ord fritt frem, sier han.
BNL ønsker at myndighetene skal innføre et ROT-fradrag tilsvarende den svenske modellen, der privatpersoner får skattefradrag når de bruker hvit arbeidskraft til å utføre rehabilitering, ombygging eller tilbygg på egen bolig eller fritidseiendom.
- Holdningskampanjer viser seg ikke å være tilstrekkelig for å få forbrukere til å endre seg. En ROT-ordning vil gi forbrukerne en gulrot for å velge hvite bedrifter. I tillegg ønsker vi mer målrettet og samordnet kontroll fra myndighetenes side, og ikke minst kvalifikasjonskrav for bedriftene som skal utføre oppdragene, sier Sandnes.
Les også: Tips for å pusse opp badet rimeligere
Vil gjøre det enkelt å handle riktig
Øivind Strømme, direktør for Regionavdelingen i Skattedirektoratet mener det er viktig at det er enkelt for folk å gjøre rett.
- Der har vi tatt store steg de senere årene, med bedre nettsider og selvbetjeningsløsninger. Sammen med Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har Skatteetaten også informasjonskampanjen, "Handlehvitt", hvor målet er å gjøre det enkelt for folk å følge reglene. Her er det enkel og grei sånn gjør du det-informasjon, sier han.
Han påpeker viktigheten i å få kunnskap om hvorfor noen velger å unndra, mens andre ikke gjør det.
- Skatteetaten har bidratt med finansiering og data til et nytt skatteforskningssenter ved NHH. På den måten kan vi tilpasse oss og jobbe mer i forkant, sier han.
Han mener det er viktig å understreke én ting:
- Det er nok individuelle grunner til hvorfor noen velger å unndra skatt, mens andre ikke gjør det. De som handler svart kjenner ofte noen andre som gjør det. Så en sentral forklaring på hvorfor noen handler svart er at man tror at "alle" andre gjør det. Da er det viktig å påpeke at det er feil, de fleste unndrar ikke, sier Strømme.
Spørreundersøkelsen bekrefter til dels hans påstand. Litt over halvparten av de spurte ser betenkeligheter med at folk får utført svart arbeid hjemme. En av ti ser ingen betenkeligheter.
En av tre er enig i at det burde vært lagt ned større innsats for å bøtelegge de som utfører svart arbeid.
Over 100 milliarder unndras
Hvor mye det norske velferdssamfunnet taper på svart arbeid, finnes det ingen pålitelig oversikt over. De fleste undersøkelser konkluderer med at det dreier seg om minst flere titalls milliarder kroner i året. I Sverige er det beregnet at ca 5 prosent av BNP (66 milliarder svenske kroner i 2005) går bort i svart arbeid.
Økokrim har i en trendrapport 2008-2009 forsøkt å dra noen paralleller til norske forhold:
"Hvis vi antar at situasjonen er noenlunde lik i Norge, med at ca. 5 prosent av BNP på ca. 2 300 milliarder NOK (2007) unndras beskatning, betyr det at ca. 115 milliarder kroner unndras beskatning årlig"
Med BNP økt til 2,9 milliarder NOK i 2013, vil tallet bli høyere.
Filosofiprofessor ved Universitetet i Bergen Lars Fredrik Svendsen påpeker det etiske problematiske i å unndra skatt.
- Som borger er du del av en samfunnskontrakt. Det er regulert hva du skal skyte inn på statens inntektsside. Ved å snike deg unna, skyver du en større andel over på andre. Det er ikke greit, sier han og tilføyer:
- Det er ikke opp til den enkelte å avgjøre hvor mye man vil bidra.
Svendsen tror mange kan slutte opp om at svart arbeid er dårlig til tross for at de selv benytter seg av det.
- Vi har en lei tendens til å gjøre et unntak for oss selv. Vi tenker at "mitt bidrag utgjør en så beskjeden del av totalen. Jeg kan snike meg unna", sier han.
Denne saken ble første gang publisert 24/03 2014, og sist oppdatert 16/04 2018.
