Skrekkabinett ble feriedrøm

Mange av oss drømmer innimellom om det søte liv i Italia. Men noen av oss lar utenlandsfantasiene bli virkelighet.

Juni og Lars Hjartholm Torjusson har realisert feriedrømmene sine i Italia - og det på familiebudsjett. Familien betalte 300.000 kroner for leiligheten og har brukt 400.000 kroner på rehabilitering.

Det begynte med en uanselig boligannonse; «Appartamento in centro storico» - leilighet i gamlebyen. Det er Lars som har funnet den, og han mener det er på tide å pakke kofferten.

To dager etter står hele familien på en terrasse og skuer utover skogkledde åser i Liguria, i Nord-Italia.

En varm duft av blomster, fiken og Vespa river i nesen. Det lokker. Samtidig: Smugene er trange og mørke. Og forfallet er slående. Det skremmer.

Et nummerskilt med tallet 13 henger ved en avskallet inngangsdør. Men Juni lukker øynene for det dårlige varselet. Hun kjenner suget, og vet at det er dette hun vil ha.

Godt forberedt

Dette skulle ikke være et impulskjøp. Familien hadde snakket om å finne et fast sted i Italia i over fire år nå.

Lars har studert i Milano og kjenner språket og kulturen, mens Juni bare er konstant nyforelsket i landet. De hadde stadig vendt tilbake og de hadde vurdert mange postkortlandsbyer. Nå var de her igjen, og denne gangen skulle det bli mer enn bare prat.

Men det var ikke bare magefølelsen som hadde fått bestemme.

- Vi har gjort god research i forkant, både i felten og på nettet. Det viktigste vi gjorde var å sjekke at landsbyen var levende, forteller Juni.

Ved å gå inn på kommunens nettsider kunne de lese at befolkningstallet var stabilt, altså at det ikke var på vei til å bli en spøkelsesby. Landsbyen hadde både skoler og barnehager, noe som vitner om at dette er et sted folk blir boende.

Stedet blir tidvis rammet av flom, når smeltevannet fra Alpene får elven i dalføret til å gå over sine bredder. Da må innbyggerne i landsbyen i sving for å hjelpe hverandre.

- De jevnlige naturkrisene har bidratt til å skape en dugnadsånd og et nært samhold i den lille landsbyen, og det er fint å ha tilknytning til en slik kultur.

Definerte ønsker

Utgangspunktet var avklart. Leiligheten skulle være rimelig, helst under 300 000 kr, og ikke for stor. Slik ønsket de å unngå å få dårlig samvittighet hvis de ikke brukte stedet nok.

I tillegg er en liten leilighet enklere å pusse opp og billigere å holde varm.

Sjøutsikt, basseng og hage var aldri aktuelt. Straks de aksepterte å være et kvarters kjøretur fra havet, åpnet det seg flere muligheter.

- Vi ønsket ikke fred og isolasjon. Vi ønsket å bo blant mennesker og ville gjerne være del av et autentisk dagligliv. Det blir man ikke hvis man kjøper en leilighet i en fancy turistby. Da blir man bare én i mengden, og når sesongen er over blir stedet forlatt.

Tett på Italia

- Det fine med å bo et sted der ingen snakker engelsk er at man er plent nødt til å lære seg språket.

Snakkevillige mennesker er det nok av i Ceriana. Før Juni og Lars la inn et formelt bud, forsøkte de å danne seg et bilde av hvordan hverdagslivet kom til å fortone seg.

- På piazzaen er det stadig liv, som i en Fellini-film, og vi blir møtt med et buongiorno på dagen og buonasera på kvelden.

Hos slakteren er det kø. Den er ikke alltid så lang, men det tar likevel tid. Folk slår av en lengre prat, selv om de bare skal ha et biffstykke. Og når vi krysser gaten til bakeren er det på´n igjen, og ennå har vi ikke vært hos grønnsakhandleren.

Familien bruker over en time bare på å fylle handleposen.

- Det er akkurat det som er så fint, mener Juni.

Familien slo fast at omgivelsene bød på de rette klisjeene. Men hva var det egentlig de hadde kjøpt? Hva med selve leiligheten?

Her kunne stygge ord vært på sin plass. Men Juni har sin egen måte å si det på:

- Vi kjøpte en terrasse med et sted å bo i når vi ikke satt på terrassen.

Forlatt hule

Utsikten er strålende, innsiden er skrekkelig. Boligen ligner mer på en forlatt hule enn en leilighet.

Utgamle rør har lagd rustrenner nedover avskallet murpuss. Skoddene er i ferd med å gå i oppløsning, og sprukne strømledninger er stedvis gjenmurt med sement.

Juni og Lars var ikke ute etter høyglansede flater og rette vinkler, men boligens beskaffenhet hadde passert sjarmstadiet for lenge siden.

Her er det ikke nok å feie gulvet og svinge malerkosten.

Motivert for ekstrem oppussing

Jobben de står foran skremmer vannet av de fleste.

Mange kjenner på frykten for å få dårlige håndverkere på besøk - det betyr misforståelser, brutte avtaler og skjulte utgifter.

Juni og Lars har valgt seg ekstremutgaven - et rehabiliteringsprosjekt i utlandet, på et sted man må reise med fly til for å besøke, og forholde seg til mennesker som snakker et annet språk med en annen kulturbakgrunn.

Men familien har motivasjonen i orden. Dette er et livsprosjekt - og tanken på å være en del av en italiensk landsbyidyll holder oppussingslysten oppe. Men hvor begynner man?

Plan og virkelighet

Via megler og bygningsingeniør fikk de satt et kobbel av murere i sving. Det var da drømmen ble satt på prøve.

- Vi hadde lange møter, og forklarte i detalj hva vi ønsket oss. Vi følte oss i overkant pirkete, men det var viktig å ha kontroll. Vi lagde presise plantegninger og markerte med sprittusj der bryterne skulle være, forteller Juni.

Men det er ikke alltid kartet stemmer med terrenget. I hvert fall ikke i Ceriana.

- Det var veldig spennende hver gang vi reiste ned for å jobbe med leiligheten. Vi lurte på om vi skulle gråte eller åpne en flaske vin. Det ble mest av det siste. Så satt vi i trappen og undret oss over hva arbeiderne hadde gjort, hva de hadde tenkt.

- Amatører bedre enn fagfolk på oppussing av bad

Fuktekspert advarer mot dårlig håndverk.

Slik avslører du skjulte skader på badet

Det er enklere enn du tror å avsløre om badet har skjulte feil og skader.

Toalettet var plassert ute av kurs - langt ut fra veggen, og vasken var montert for lavt. I tillegg hadde håndverkerne ikke sett vitsen med å installere sluk på badet.

- Vi hadde tatt det som en selvfølge, så det var i grunnen vår egen feil, innrømmer Juni. Det ble en lærerik prosess. Ikke bare lærte de seg forskjell på norsk og italiensk våtromsnorm; de lærte å bli mer løsningsorienterte og runde i kantene.

- Vi fikk det lettere da vi aksepterte å ta ting på sparket og ikke forvente at ting blir akkurat slik vi ønsket. Noen ganger var dessuten overraskelsene til det bedre: Slik som da murerne satt opp en halvvegg fra kjøkken til entreen, uten at det var avklart på forhånd. At ytterdøren var montert slik at man ikke så nøkkelhullet var ikke like lurt.

Gjorde jobben selv

Supermarioene var hyggelige og ydmyke, men deres uanmeldte påfunn falt ikke alltid i god jord. Kjøkkenet skulle bli deres siste oppdrag.

Listen over oppussingstabbene ble lang.

- Kjøkkenbenken sto skjevt, ventilatorhetten var ikke plassert over koketoppen og komfyren var feilplassert. Åpningen til vaskemaskinen var for smal, slik at vi måtte kjøpe ny maskin. Og kjøkkenbenken var blitt kledd med flisene som var til overs fra badet. Plantegningen var visst blitt borte for dem, og det falt dem ikke inn å si ifra til oss.

Den enkleste løsningen ble dermed å si opp arbeiderne og ta murerskjeen i en annen hånd, det vil si Lars' hånd. Slik forløp nok en sommer - en ferie blant støv, murpuss og malingsspann.

Kompakt innredet

Når det søte liv i endelig kan begynne, er det i all enkelhet. Det meste familien eier får plass i skapet de arvet av de forrige eierne.

Bak de lukkede dørene skjuler det seg en liten tv, bøker, spill, leker, klær og en parasoll.

Leiligheten er ikke mye større enn en norsk koie, og man må leve tilsvarende kompakt.

Det var ingen plass for unødvendigheter. Men det er alltid plass til å gjøre det trivelig, ifølge Juni og Lars.

Forvandlingen er ekstrem. Det krevde ikke bare svette, penger og en tåreskvett å omgjøre den forlatte hulen til en delikat landsbyidyll.

Det krevde også en nesten barnlig fantasi.

Men Lars og Juni var ikke naive - de visste bare så veldig godt hva de ønsket seg. Og nå er ønsket blitt oppfylt.

Det vil si: De har oppfylt det selv.

Spesiallaget

Man kan fort gå seg vill i Cerianas nettverk av smug og trapper. Men når man kommer inn i leiligheten, er det ingen fare: Fra entreen ser man rett ned i kjøkkenet, videre opp i stuen og ut av verandadøren. I tillegg finnes det et lite bad og et soverom.

Alle overflater er pusset opp. De opprinnelige gulvflisene er syrebehandlet, børstet og vokset. Vegger og tak er pusset og malt.

Men leilighetens alder lar seg ikke skjule verken med murpuss eller maling. Alle veggene er skjeve, det finnes ikke en eneste rett vinkel i mils omkrets.

Derfor måtte mesteparten av innredningen spesialtilpasses. Lars har snekret, og Juni har sydd. Kjøkkenet murte de opp selv, og frontene er beisede treplater de selv har skåret til.

Endelig er det levelig også innendørs, ikke bare på terrassen. For det er ikke alltid terrassevær, selv ikke i Ceriana. På slike dager samler hele familien seg i den hjemmelagde dagsengen i stua. Foreldre og barn må leve oppå hverandre, bokstavelig talt. På soverommet er to køyesenger plassert inntil hverandre og klipset sammen.

Ungene sover øverst, foreldrene nederst, og til slutt havner alle sammen i underkøya.

Nesten havsutsikt

Stort sett er det klima for uteliv, og det betyr terrasseliv. Uteplassen rommer hele 25 kvm, og var nyoppusset. Det eneste de trengte å gjøre var å kjøpe en utelampe og male rekkverket. Junis entusiastiske beskrivelse av utsikten overgår selv de mest desperate eiendomsmeglere:

- Det er herlig. Vi har nesten havsutsikt, bare en liten ås i veien.

Her ute lever familien det livet man gjerne leser om på postkort. Og en gang iblant, når de kan høre lystig musikk fra piazzaen, tar de på seg finstasen og rusler opp. Der samles hele landsbyen til grilling og dans. Voksne og barn. Til de sene timer. Da virker Norge langt unna.

Men når de til slutt møter den norske virkeligheten, blir de alltid like overrasket:

- Det er utrolig hvor mange unyttige ting vi har der hjemme. Og utrolig hvor lite man egentlig kan klare seg med, mener Juni.

I hvert fall så lenge man har en terrasse med leilighet i en landsby i Italia.

Les også:

Stadig nye bilder: Sjekk ut de kuleste interiørene

Se hva arkitekten gjorde med et Ikea-kjøkken

Enkel, men spektakulær hytte på Trøndelagskysten

Test: Hvite pappviner fra Italia

Denne saken ble første gang publisert 11/04 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.