TABBER PÅ kjøkkenET:
Her er de 10 største kjøkkentabbene
Ekspertene peker på de vanligste, og største, tabbene vi gjør når vi pusser opp kjøkkenet.
Kjøkkenet er blitt det viktigste rommet for mange, og brukes i dag til mye mer enn bare å lage mat. I mange husholdninger er det her selve hverdagslivet leves.
I vrimmelen av nye kjøkkenmodeller og kreative løsninger kan det være lett å bli inspirert til å fornye, men i iveren finnes det også en del feller du kan gå i.
Vi har spurt tre eksperter om hvilke vurderinger som bør tas hvis du tenker på å pusse opp kjøkkenet; en eiendomsmegler, en arkitekt og en byggteknisk rådgiver.
Les også: Kjøkkenet er ikke til å kjenne igjen.
Prislapp: 12.000 kr
Unødig oppussing?
At en løsning fungerer godt for deg betyr ikke nødvendigvis at den faller i smak hos andre. Dette er uproblematisk helt til den dagen du skal selge boligen og få høyest mulig pris.
Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, som er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak, mener følgende forhold troner øverst på tabbelisten:
Tabbe nr. 1: Nytt kjøkken i gammel stil
Velger du materialer og design til et flunkende nytt kjøkken som fremstår umoderne, er risikoen for at du ikke får pengene igjen ved salg.
– Et furukjøkken i 70-tallsstil eller et pompøst 80-talls kjøkken trekker ikke verdien av boligen opp, tvert imot. Er kjøkkenet nytt, bør kjøkkenet også se nytt ut, sier Lauridsen til Klikk.no.
Tabbe nr. 2: Ekstreme valg
Svært vågale og spesielle kjøkkenvalg kan vekke en del oppmerksomhet.
Men det er slett ikke sikkert at det får kjøpere til å grave dypt i lommeboken.
– Veldig spesiell kjøkkeninnredning ekskluderer mye av markedet, er Lauridsens observasjon.
Tabbe nr. 3: Åpen kjøkkenløsning
En av de store kjøkkentrendene i flere år har vært å åpne opp mellom kjøkken og stue og lage et stort allrom. For noen kan dette fungere flott, for andre passer det ikke riktig så godt.
Lauridsen mener man bør tenke seg om før man går for denne løsningen.
– I noen boliger gir dette en bedre løsning, mens det kan virke negativt i andre. Det blir mer sosialt, men mindre privat ispedd matos og støy, sier han.
Arkitekt i Tinde Hytter, Christina Knoff-Morken, kan fortelle at åpen kjøkkenløsning virkelig har blitt populært i Norge de siste tiårene.
– Jeg ser i min jobb at 95 prosent ønsker seg åpen løsning, både hjemme og på hytta. De nye hyttene bygges ofte med åpen løsning, men også i de eldre hyttene ønsker de aller fleste å få en slik løsning når hytta restaureres, selv om man fremdeles vil beholde den tradisjonelle hytta, sier Knoff-Morken.
Hun mener det finnes mange positive ting å si om åpen kjøkkenløsning.
– Det er mer sosialt fordi man kan kommunisere med familien eller gjestene fra kjøkkenet når de andre befinner seg i spisestue eller stue. Ikke slik som i gamle dager, da mor ofte ble stående inne på kjøkkenet, mens de andre var i oppholdsrommet. Nå er alle mer samlet, sier arkitekten.
Likevel mener også Knoff-Morken at det er noen ulemper ved løsningen.
– Med åpent kjøkken ser man rotet tydeligere og kan ikke gjemme noe. Dette er et irritasjonsmoment for mange, men samtidig fører det til at man gjør en større innsats i å rydde opp på kjøkkenet mellom slagene, sier hun.
Les også (+): Da Raymond ble pappa, klemte mormoren ham tett inntil seg – og avslørte familiehemmeligheten
Tabbe nr. 4: Feil slagretning
Når det kommer til slagretning på skapdører, er dette en ting som ofte blir undervurdert og tatt litt på sparket, ifølge arkitekt Knoff-Morken.
– Dette kan medføre at det blir vanskelig å åpne og lukke dørene, og at man kan få skader på dør eller omkringliggende skap, sie rhun.
Det kan også rett og slett bli vanskelig å hente ut det man trenger fra skapet.
– Det finnes mange tilfeller der skap slår ut i for eksempel kjøkkenvifte eller oppvaskmaskin, slik at man får hakk i døren, eller må lukke et skap for å åpne oppvaskmaskinen, forteller arkitekten.
Dette gjelder kanskje spesielt hjørneskap, som kan være ekstra problematiske å finne riktig slagretning på.
– Resultatet blir likevel oftest problemfritt, hvis man tenker godt igjennom det. Tenk at alle dobbeltdører skal åpnes samtidig, altså en høyre og en venstre hengslet, kjøleskap åpnes slik at innholdet i kjøleskapet blir synlig fra størsteparten på kjøkkenet, og hjørneskap åpnes innover i kjøkkenet, råder hun.
Tabbe nr. 5: Kjøleskapet klint i hjørnet
Kjøleskap klint inn i veggen er et vanlig fenomen, men trenger ikke være noe negativt, så lenge man finner en god rytme på det, mener Knoff-Morken.
– Man mister jo imidlertid muligheten til å ha for eksempel arbeidsbenk foran kjøleskapet i forhold til om man flytter kjøleskapet inn på veggen og har arbeidsbenk i hjørnet og utover, utdyper hun.
Arkitekten mener det aller viktigste, hvis kjøleskapet må stå inntil en vegg, er riktig slagretning på døren slik at man slipper å gå «rundt» kjøleskapsdøren for å hente ut ting.
– Døren skal alltid slå ut mot veggen for å åpne opp innholdet til kjøkkenet. Alt er avhengig av hvordan kjøkkenet ser ut, og hva man har disponibelt, men i 90 prosent av tilfellene jeg ser i min jobb, så står kjøleskapet ytterst på kjøkkenet, enten ved en vegg eller som det første man møter i en åpen kjøkkenløsning, forteller Knoff-Morken.
Hun ser at mange bruker kjøleskapet som en liten «skillevegg» i åpen kjøkkenløsning.
– Jeg tenker også at det er veldig praktisk å ha det i hjørnet, slik at benkeplassen ikke blitt delt opp, og det blir enkelt å få til en god arbeidstrekant, slår arkitekten fast.
Tabbe nr. 6: Å glemme arbeidstrekanten
I disse dager blir kjøkken ofte større og mer romslige, med kjøkkenøy og mye benkeplass, forteller Knoff-Morken.
Dette er vel og bra på mange områder, mener hun, men det mange glemmer, er at når det blir såpass åpent, så blir det samtidig vanskeligere å ha en god arbeidsflyt på kjøkkenet.
– Det er en grunn til at man har arbeidstrekanten med vask, komfyr og kjøleskap. Det er for å gjøre hverdagen lettere ved å ta matvaren ut av kjøleskapet, snu seg 90 grader, skrelle potetene, snu seg 90 grader til, og plutselig var potetene på kok, sier arkitekten.
Hun mener det fort blir et irritasjonsmoment om du må gå rundt kjøkkenøya hver gang du skal hente noe i kjøleskapet når du står å holder på med middagen.
Eller om maten koker over, og du må gå forbi både kjøleskap, mikro og en lang benkeplate før du finner oppvaskkluten.
– Samtidig må det være en balanse i det, alt trenger ikke være presset opp i ett hjørne. Men ha alt i nærheten av hverandre med benkeplass og arbeidsplass imellom, slik at flyten i kjøkkenet blir rask og smidig, råder hun.
Tabbe nr. 7: For liten kjøkkenbenk
– Nå har jo nordmenn klart seg i mange år med små kjøkkenbenker, så det fungerer jo. Men vi liker jo samtidig litt luksus, og derav mer plass, sier Knoff-Morken, og legger til:
– Vi får jo også hele tiden nye "duppeditter" på kjøkkenet, som for eksempel airfryer, kjøkkenmaskin og kaffemaskin som tar opp mye plass.
Arkitekten forklarer at et «vanlig» kjøkken gjerne inneholder tre til fire soner på kjøkkenbenken:
1. Frokost/brød-plassen med brødboks, skjærefjøl og nok plass til litt pålegg.
2. Oppvaskkroken nært oppvaskmaskinen, gjerne ved vasken, med plass til det skitne som skal inn i maskinen, det som skal håndvaskes, og det som er rent og trenger tørk.
3. Middagshjørnet, gjerne ved kokeplaten/komfyren, hvor oljer, krydder, kjøtt og fisk blir lagt frem og tilberedt.
4. Åpen plass på kjøkkenbenken der man legger frem annet man skal bruke i matlagingen, slik som grønnsaker, kokebøker, vinglasset eller ungen som gjerne vil sitte på kjøkkenbenken å se på.
– Om man tenker at hver slik avdeling gjerne er minst 60 cm, så bør man, om man vil ha denne friheten, ha 2,4 meter med ren benkeplass. Den trenger absolutt ikke å være sammenhengende, men kanskje spredt mellom kjøleskap, koketopp og vask, råder Knoff-Morken.
Tabbe nr. 8: For svak strøm
Når det kommer til det elektriske på kjøkkenet, anbefaler byggteknisk rådgiver i Huseierne, Ingeborg Bjorvand Engh, å ta kontakt med elektriker før du får tegnet ferdig kjøkkenløsningen.
– Vi anbefaler alltid å rådføre seg med elektriker i planleggingen av det elektriske anlegget. Det er viktig å planlegge hvilke apparater som skal installeres og brukes, og ta høyde for at det kan oppstå økt behov etter noen år, forklarer Engh.
Hun forteller at mange velger å ha induksjonstopp og separat stekeovn, oppvaskmaskin og kontaktpunkter for kjøkkenmaskiner.
– Noen trenger også egen kurs for varmtvannsbereder og panelovn eller annen oppvarming, sier Engh.
Rådgiveren forklarer at antall stikkontakter vanligvis skal begrenses til 12-15 per kurs.
– På kjøkken er det anbefalt å ha to uttak per to meter kjøkkenbenk, i tillegg til fire uttak ved spiseplass, i tillegg til uttak for alle faste apparater, sier hun og legger til:
– Bruk faglært elektriker til alt installasjonsarbeid.
Les også: «Nytt» bad på budsjett
Tabbe nr. 9: Flytt på rørene
For å flytte på rørsystemet i kjøkken, anbefaler Engh å ta kontakt med rørlegger og få hjelp med å undersøke om det i det hele tatt er mulig å flytte rør og endre planløsningen.
– Det er ikke alltid mulig å flytte på plassering av kjøkkenvask. Det kan være vanskelig å legge om avløpsrør fordi fallet på røret blir endret, forklarer hun.
Engh minner også om at det er viktig å snakke med rørlegger om dette før du får tegnet ferdig kjøkkenløsningen.
– Og bruk alltid rørlegger til å flytte på rør i boligen din.
Tabbe nr. 10: Velg ventilator etter utseende
– Kjøkken i nye boliger, bygget etter dagens forskrift, skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet, forklarer Engh.
Hun anbefaler alle å montere skikkelig avtrekk på kjøkkenet, uansett alder på boligen, slik at både matos og vanndamp kan ventileres ut av boligen.
– Avtrekkshetten over koketoppen bør optimalt ha en kapasitet på mer enn 108 kubikkmeter luft per time, og lydnivået bør ligge under 45 dB når vifta går for fullt. I tillegg skal det være ventilasjon av kjøkkenet med et grunnavtrekk, utdyper hun.
Det er også viktig å vurdere valg av kjøkkenvifte etter ventilasjonen i resten av boligen.
– I boliger med balansert ventilasjon må avtrekket tilpasses resten av ventilasjonen i boligen. I en eldre bolig uten ventilasjonsanlegg er det viktig å sørge for at det er god tilførsel av frisk luft utenfra i andre deler av boligen. For eksempel kan man ha åpne veggventiler i andre deler av kjøkkenet, eller naborom som stue, for å sikre at lufta som trekkes ut av ventilatoren, blir erstattet med frisk luft, råder Engh.
