Alt du trenger å vite før du bygger terrassen

– Min erfaring er at viljen blant oppussingsivrige nordmenn ofte er større enn evnen, og tilsynelatende uskyldige feil kan fort bli veldig dyre, sier Otto Robsahm, snekkeren fra «Sinnasnekkeren».

Ifølge Robsahm er grunnarbeidet det viktigste. Når du bygger terrasse må fundamenteringen gjøres skikkelig. Lettvinte løsninger kan fort resultere i et unødvendig dyrt terrasseprosjekt.

- Her har jeg sett mange «kreative» løsninger eller snarveier som i verste fall fører til at du må rive hele terrassen og bygge den på nytt, forteller han.

Hvordan bygge terrassen selv?

- De største feilene vi ser folk gjøre, er at de legger for stor avstand mellom bordene, at rammeverket er for svakt og at terrassen ikke er egnet til det bruket den er ment for, sier butikksjef i XL bygg, Håkon Henriksen.

Han minner om at planlegging er halve jobben.

- Tegn gjerne opp terrassen før du kjører til byggevareutsalget, slik at folk der kan hjelpe deg med valg av materialer og dimensjonering, sier Henriksen.

Han råder deg dessuten til å tenke på terrassen som en større investering, slik at du unngår å la deg friste av veldig billige løsninger. Da kan du få en terrasse som raskt fliser seg opp.

- Det er mange som tenker at man bør velge så billig som mulig, men da risikerer du blant annet mange store kvister. Selv om det er billig der og da, ender du opp med å måtte ha ny terrasse om noen år, sier Henriksen.

Han forklarer at det ikke nødvendigvis er vanskelig å bygge terrassen på egenhånd, men at du bør vite hva du driver med og huske på at det kan være lurt å rådføre seg med fagfolk.

Les også: Slik bygger du tak over terrassen selv

Rammeverket til terrassen

Det er viktig å legge rammeverket riktig. Du skal ha på plass beslag under terrassedøren, bærebjelke og salingbord, støpesylinder og retthold. Bruk en veileder og pass på at skruer og bolter er både solide og lange nok.

Pass også på riktig senteravstand mellom bjelkene. Dette bestemmes av dimensjonen på gulvbordene, og i en trelastforretning får du hjelp til å finne riktig senteravstand.

Husk at våre fire årstider og skiftende vær resulterer i at terrassen må tåle en god del, og at treverket vil bevege seg mye gjennom året. Det er derfor viktig at forarbeidet er utført med nøyaktighet.

Les også: Slik lager du terrassetrappen selv

Slik legger du bord på terrassen

Ifølge Henriksen er det fortsatt det tradisjonelle, impregnerte furugulvet de fleste av oss går for i anledning ny terrasse.

- Folk flest velger vanlig impregnert materiale, men det er flere og flere som velger finere, varmebehandlet treverk. Det trenger du jo selvfølgelig ikke til rammeverket, sier han.

Du skal ha en liten glippe mellom hvert bord når du legger dem, slik at de har plass til å bevege seg - pass likevel på å ikke legge bordene altfor langt fra hverandre. Henriksen forklarer at treverk trekker til seg vann fra luften og utvider seg, for så å trekke seg sammen igjen når luftfuktigheten blir lavere. Det er derfor viktig å være klar over at glippene vil bli større enn det de er når du først legger terrassen.

Legg bordene med en glippe på mellom to og fem millimeter, avhengig av hvor fuktige de er når du legger dem. Ifølge Henriksen anbefales det at du legger bordene slik at de «smiler» til deg i endeveggen - da vil de krumme seg nedover heller enn oppover, slik at vann renner bort heller enn å samle seg i dammer.

- Som feste bruker du syrefaste skruer. Dersom du velger spiker vil spikeren dras litt ut når treverket utvider seg, og så vil den stå igjen når treet trekker seg sammen igjen. Da ender du opp med spikere som står opp av treverket, forklarer Henriksen.

Les også: Guide over vedlikeholdsfrie terrassebord

Regler og søknad ved terrassebygging

Ifølge Henriksen avslutter du terrassejobben med å behandle treverket med beis eller olje. Dersom det er veldig fuktig, med en fuktighet på over 16 prosent, venter du til det er tørt.

- Det er imidlertid viktig å gjøre dette så fort som mulig, sier han.

Han minner om at du er søknadspliktig dersom du skal bygge en terrasse på over 50 kvadratmeter. Dersom terrassen er mindre og ligger helt inntil boligen, er du kun meldepliktig. Terrassen skal ligge over fire meter unna nabogrensen, så Henriksen minner om at du må be om nabosamtykke dersom dette ikke er mulig.

Les også: Hvilken levegg passer din terrasse

Bygging terrasse steg-for-steg

1. Valg av dimensjoner

Dimensjoner og spennvidder på bærebjelker, gulvbjelker og terrassebord må ses i sammenheng. Som regel kan du velge om du ønsker få fundamenter og grove bærebjelker eller mange fundamenter og smekrere bjelker. Er grunnen vanskelig å fundamentere på, er det fristende å velge én grov bærebjelke, eller kanskje en ståldrager. Da slipper du unna med to fundamenter i tillegg til hytta, hvis byggverket skal ha en firkantet plan og hektes på hytta.

Brukes grove terrassebord, kan du slippe unna med større bjelkeavstand. Men arbeidsmessig er det praktisk med vanlig senteravstand for gulvbjelker, dvs. 60 cm. Mellom bærebjelkene kan det være f.eks. 3,50 meter hvis gulvbjelkene er 48 x 198 mm og senteravstanden mellom dem er 60 cm. Reduseres bjelkedimensjonen til 48 x 148, blir maksimal spennvidde 2,50 meter. Forutsetningen er 2,5 kN/m² snølast og terrassebjelker klasse C18.

Er fundamentpunktene blitt riktig skakke og skjeve, kan det være nødvendig å gå opp en dimensjon i bærebjelke, og kappe seg inn i bjelken til den er i vater, eller bygge oppunder med impregnerte sløyfebiter. Litt skjevhet må kunne være akseptabelt, og 1 cm feil pr. meter vil du knapt merke.

2. Bygg langs hytteveggen

Skal terrassen eller verandaen henges på hytta, vil det være greit å begynne her. Bærebjelken som festes til hytta er fastlåst i høyde, og blir dimensjonerende for bjelkesystemets og gulvets nivå.

Bærebjelken på hytta festes enten i bunnsvilla/kantbjelken eller i grunnmuren under kledningsbordene med ekspansjonsbolter. Man kan også bruke bjelkesko, men det krever litt mer nøyaktighet og mer jobb, samtidig som resultatet ikke blir like bra, rent statisk.

3. Neste parallelle bjelke

Når bjelken langs hytta er fast, må den parallelle bærebjelken (ev. flere) justeres på plass, slik at de er i vater, og skrus fast. Enkelte ganger må det finjustering til, med fliser mellom fundament og bjelke. Bruk gjerne tilpassede trykkimpregnerte sløyfer (11 x 36 e.l.) til dette.

Noen ganger kan det være nødvendig å lage et lite snitt i bjelken. Men du har deg selv å takke, for da har ikke nivelleringen vært god nok.

4. Bjelkene

Gulvbjelkene er ofte ett av festepunktene for rekkverket. Tenk ut gode festepunkter for rekkverkets stendere, om du velger å ha rekkverk. Også plassering og oppheng av trapp er aktuelt å finne ut på dette tidspunktet.

Gulvbjelkene legges vanligvis fra hytteveggen og utover. De kan enten legges oppå bærebjelken som er festet langs hyttevegg eller grunnmur, eller festes til bjelken med bjelkesko hvis det er lite høyde å gå på. Det blir ofte penest å krage ut gulvbjelkene 25-30 cm fra bærebjelken. Da fremheves ikke sammenføyninger, beslag, bærebjelker og annen grov trelast så tydelig, og terrassen virker lettere.

Når alle gulvbjelkene er lagt ut, og ligger side om side, er tiden inne for en siste sjekk. Det beste er en kombinasjon mellom øyemål og bruk av vater. Det kan gjerne brukes en såkalt rettholt - dvs. en ca. 3-4 meter lang «planke» av aluminium, beregnet for dette formålet - ev. et langt vater. Med slikt redskap vil avvik i høyde avsløres raskt. Skill også mellom bæreevne og stivhet. Ønsker du en ekstra solid og stiv terrasse som ikke disser når du skal imponere gjestene med kosakkdans, jenka, e.l., går du litt opp i dimensjon. Så mye koster eksperthjelp til hagen.

Det vil totalt sett ikke skille så mye i pris. På den annen side, blir håndtering av bjelkene tungt, og fort en tomannsjobb når dimensjonen øker.

Det lønner seg alltid å tegne opp en enkel, målsatt plan for bæresystemet. Da er det lettere å jobbe effektivt, og sjansen for feilkapping er mindre.

5. Bordene

Før du fester gulvbordene, bør du vurdere om du ønsker at gulvet skal fungere som tak for plassen under verandaen. Det er ofte praktisk å la gulvbordene gå langs hytta. La det gjerne være igjen litt avstand til veggen, slik at vann, snø og is ikke blir liggende for lenge mot kledningsbordene. Med langsgående planker som er skrudd fast, kan innerste planke lett fjernes ved maling av hytteveggen o.l. Typiske dimensjoner er 21 x 95 mm og 28 x 120 mm terrassebord.

Men trenger du et ekstra solid gulv, kan du også bruke grovere dimensjoner, f.eks. i 36 eller 48 mm tykkelse. Husk å få med riktig skruedimensjon. 1.-sortering er ofte rettere, og dermed lettere å legge. Men bordene kan til en viss grad tvinges på plass. Det er viktig å sjekke hvor rett bordene ligger. Det er fort gjort å lage seg en unødig bue som du sliter med å rette for hvert eneste bord du legger. Skjøtene bør fordeles så jevnt som mulig - av både estetiske og bygningstekniske grunner.

Det anbefales å legge bordene med avstand på 5 mm. Erfaringsmessig kan ferske, våte og nyimpregnerte materialer slås helt inntil hverandre. Bordene vil som regel alltid tørke og trekke seg sammen. Virker de helt tørre, bør du bruke jevntykke fliser e.l. for å sikre lik avstand før bordene festes. Gulvbord kan etter 10-1 5 år bli oppsprukne, furet og værbitte etter mange års vær og virksomhet på terrassen. De mest økonomiske løser problemet ved å snu terrassebordene. De er jo vanligvis som nye på undersiden.

6. Overgang mot fjell og gress

Når du planlegger bæresystemet, er det smart å beregne overgang mellom gulv og fjellknauser eller terreng for øvrig. Stort sett har du valget mellom å krage ut gulvbjelkene eller gulvbordene og skjære til disse mot fjellformasjonene.

I enkelte tilfeller kan det være enklest å støpe en kant for bæring av gulvbordene, slik at de ikke vipper. Der terrassedekket med bæring og gulvbord støter mot gressplen, bør treverket beskyttes mot de organiske massene med en remse grunnmursplast.