Økohus i Telemark
Huset puster gjennom isolasjonen av lin og ull
Familien Nome bygget økohus på tomt fra 1400-tallet.
Inger og Bjørn Nome bodde i prestegården nede i sentrum av bygda. Han var prest og hun jobbet som lærer.
Her bodde de nært til både jobb og skole, men huset var ikke deres. Familien begynte å ønske seg noe de kunne eie selv.
Håpet på oppussing
På vei til en av sine utallige bærturer i skogen, kjørte de forbi Rinden.
Bjørn forteller at grenda har fått oppmerksomhet for sitt kulturlandskap og på Rinden har det sannsynlig vært bosetting helt siden 1400-tallet.
- Da vi henvendte oss til eierne, var de interessert i å selge og vi fikk delt av 10,8 mål, smiler han fornøyd.
På eiendommen sto et gammelt hus, et stabbur og et eldhus.
- Vi håpet først å kunne pusse opp det gamle huset, men det var så ødelagt av å ha stått tomt uten tett tak at vi bestemte oss for å rive og bygge nytt, forklarer Inger.
Da denne bestemmelsen endelig var tatt, var ikke paret i tvil. De ville ha et økohus.
Etter litt over et år med planlegging og kontakt med arkitekt, var de klare til å sette i gang. Våren 2010 kunne familien flytte inn i egen bolig.
Energibesparende
Bjørn viser rundt og forteller ivrig om fordelene med et økohus.
- Det puster gjennom isolasjonen av lin og ull, noe som gir friskt inneklima. Økohus er både sunt og miljøvennlig. Det er et varmt hus og energiforbruket blir betraktelig lavere. Selv om det koster litt ekstra å bygge, henter man inn gevinsten i form av for eksempel lavere strømutgifter, sier han.
Midt i det store rommet i første etasje har paret fått bygget en ovn med åpen peis inn mot stuen, bakerovn og lukket peis inn mot kjøkkenet.
FAMILIEN NOME:
HVEM: Bjørn (41), Inger (41), Simon (15), Mikkel (11) og Milla (10).
YRKE: Bjørn jobber som prest og Inger som lærer.
DYR: To gårdskatter.
BOR: I et økohus i Åslandsgrend i Fyresdal i Telemark.
INNREDNINGSFILOSOFI: Å ha det man trenger for å leve god på så få kvadrat som mulig.
DRØMME: Lage keramikkverksted i eldhuset. Gjøre hagen mer frodig.
BLOGG: aretrundtprinden.blogspot.no
- I tillegg til vannbåren varme i gulvene, er dette faktisk husets eneste varmekilde. Det holder å fyre opp her om kvelden. Høst og vår holder det stort sett med annenhver dag. Inne i ovnen transporteres nemlig varmen gjennom flere kammer og den holder seg imponerende lenge. Varmen spres rundt i hele huset og gjør rommene behagelige.
Kort mellom ute og inne
Om sommeren er det åpne dører som gjelder. Store vindusflater slipper sommerlyset inn og vidåpne glassdører visker ut skillet mellom ute og inne.
- På flere vegger valgte vi sammen med arkitekten å erstatte vinduer med dører, forklarer Inger.
- Vi ville ha lett tilgang til tunet og den store hagen fra flere rom i huset.
Rett på utsiden av døren i det romslige og åpne kjøkkenet har Inger sin frokostveranda.
- Her sitter jeg ofte med kaffekoppen!
På veien inn kan det hende hun tar med seg noen godsaker fra urtehagen som ligger like ved.
På samme nivå som gulvene inne, ligger også gulvene på verandaene og drivhuset.
- Dette oppleves som en forlengelse av inne-rommene, smiler Inger fornøyd og smetter på seg skoene i det hun farter ut med et stort brett med kopper og kar. Ute i hagen står bordet dekket med en blanding av herlige og gamle porselensfunn.
- Jeg synes det er så koselig å dekke på med mormors gamle tallerkener, smiler Inger og legger til at maten smaker nesten bedre av det.
På langbenkene ligger myke tepper og puter. Under den høye og frodige bjørka skal dagens middag inntas.
Den nye hagen
Bak den hvite porten i den inngjerdede hagen, har familien god plass.
- Det er dessverre ikke så mye igjen av den gamle hagen, forklarer Inger.
Da huset ble bygget ble det naturlig en del graving. Derfor setter hun ekstra pris på de to gamle kirsebærtrærne som troner midt i det grønne. Med sin vakre, hvite blomstring, framstår de som smykker på eiendommen.
- Jeg har mange planer for hagen, smiler Inger ivrig, som ønsker å skape flere rom ut av "fotballbanen".
Det er holdt av plass til kjøkkenhage. Rips, jordbær, poteter og flere typer salat er allerede i jorden. Å ha plass til å dyrke selv og hente inn sunne og kortreiste råvarer setter Inger og familien pris på.
- Det har vært min drøm, forklarer Inger, som egentlig er byjente. Hun kom til bygda sammen med Bjørn da han takket ja til prestestillingen og paret var innstilt på å bli en kort periode.
- Nå har vi vært her i 15 år og vi har til og med bygget hus!
Det enkle og gode liv
Paret trives i sitt pustende økohus og selv om de ikke kunne beholde det opprinnelige gårdshuset, har de spart på mange av materialene.
- Vi brukte så mye vi kunne av lister og detaljer. Blant annet ble gammel veggpanel laget til praktiske og fine bokhyller mellom kjøkken og stue.
Sammen med arkitekten bestemte de seg for ikke å bygge større enn det en familie på fem strengt tatt trenger. Det er også en del av miljøtanken bak slike hus, og det passet familien fint.
- Vi ønsker å leve enkelt, sier Inger, og legger til at arkitekten var god på å tenke kreativt og komme med smarte romløsninger.
- Resultatet er vi veldig fornøyd med. Vi har plass til alt vi trenger og litt til.
Tidlig i prosessen bestemte Inger og Bjørn seg også for å prioritere plass til et drivhus.
- Vi brukte vinduer fra det gamle huset og skolen i bygda. Dette rommet har vi så stor glede av! Her inne sitter de gjerne på sene sommerkvelder og ser utover grenda som de har blitt så glad i.
Les også:
Verdens ti mest luksuriøse hjem
Dette koster ferdighuset egentlig
Glem andre materialer, treet er tilbake
Sjekk hva du kan om norsk arkitektur
Kort fortalt om økohuset:AKTIVHUS: Et alternativ til den nye byggestandaren/passivhus. Aktivhus har pustende konstruksjon uten ventilasjonsanlegg. AREAL: Beregner 25 m2 per person kontra ny standard i sentrale strøk som har 50 m2. ISOLERING: Følger ny standard i mengde og tykkelse, men med lin og ull som er klimavennlig å produsere. OPPVARMING: Vedfyrt masseovn, solfanger til varmtvannsberederen og vannbåren varme i gulvene. ARKITEKT: Rolf Jacobsen fra Gaia Tjøme har lang erfaring med økohus. LEVERANDØR MASSEOVN: vuurenleem.nl/over-ons |
Denne saken ble første gang publisert 07/06 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.