I dette huset er alt inventar gjenbruk

Kommer man hit som gjest, skulle man tro at huset er gammelt. Men det sto ferdig i 2012, bygget i skipperhusstil fra ca. 1850, og alt inventar er gjenbruk. Tingene har en egen patina som gir en varm og hyggelig stemning.

Det er ikke før man virkelig ser etter at det kanskje er trappen som avslører det hele. Den er fra 1920-tallet og måtte skjæres i to for å få til en vinkel og et repos. Da oppdager man at dette er et nytt hus med gjenbrukte materialer.

Her bor Erik Asmyhr og malamuthunden Rim. Og her nytes dagene ved sjøen, med stillheten som bare 500 innbyggere kan gi.

- Hvasser er en perle. Stille og rolig i 10 måneder av året. Med verdens beste bakeri, Havbakeriet. Der står folk i feriemånedene i lang kø før åpning for å få nydelig økologisk bakst. I tillegg har Hvasser masse vakker natur. Når badegjestene kommer, reiser jeg til fjells. Tenk å være så heldig å få bo her ved havet ved svabergene, og så bare flykte til den gode stillheten på fjellet når «alle» vil være her.

Historien begynner med at Asmyhr ville bygge seg et hus. Han gikk rundt på Hvasser og kikket etter tomt. Etter hvert la han merke til ei tomt midt i skauen som lå ute for salg, og ingen så ut til å ville ha. Ei tomt han hadde gått forbi med elevene sine hver uke. Etter ett år ringte han eieren, og tomta ble hans.

Gjenbruk og interiør

Hva gjør man når man har funnet tomten ingen vil ha, og som ikke kostet mye. Jo, man må tegne drømmehuset. Men hvordan ser det ut da, og hvordan går man fram? Asmyhr forteller med et lattermildt glimt i øyet.

- Jeg tok med meg målebånd og målte opp det huset på Hvasser jeg syns var finest. Klatret til og med opp på taket med hodelykt i mørket midt på vinteren! Måtte jo ha nøyaktige takvinkler. Huset er brukt som hytte, så ingen var der. Og så krympet jeg huset litt, og vips, så hadde jeg planen klar.

Et byggefirma satte opp reisverket, men alt annet har han gjort selv. Det var ikke noe problem å få brukt alle materialene som hadde samlet seg opp gjennom årenes løp. Disse var allerede planlagt ved tegnebordet, og passet perfekt inn.

Dører har han samlet på i 25 år. De fineste har fått pryde huset, noen har blitt til senger, andre til slagbenker på kjøkkenet. Huset står på svaberg, og berget fungerer som heller foran inngangen.

- Her fyller jeg også opp i små kulper til barnebarn og småfugler. De fungerer som små bassenger. Ungene kan holde på der i timevis.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Der Asmyhr vokste opp var det en stor låve, fylt opp med skrot. Det tok noen år før han forsto verdien i det, og at låven egentlig var full av skatter. Det var ingen andre som delte hans mening om dette, så alt ble hans.

- Jeg var den eneste i familien som likte gamle ting. Da slektninger og andre oppdaget det, fikk jeg bare enda mer.

Disse kom godt med når han endelig skulle bygge huset han ønsket seg. Gulv, murstein, vinduer, dører, lamper, takbjelker – alt er spart på.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

- Det er jo et kupp når man får kjøpt vinduer til et helt hus for noen få tusenlapper. 20 vinduer for prisen av ett for å være presis. Da gjør det ikke noe at man må kjøre helt til Stavanger for å hente dem, smiler Asmyhr lurt.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

Hvorfor gjenbruke?

- Materialer produsert nå til dags holder ofte ikke mål. Det blir for gæli at man må bytte ytterkledning etter 10–12 år på nye hus. Og reisverk er ofte like lett som poppel. Håndverkerne nå er gode, de, men kvaliteten på materialene og sorteringen av dem, var bedre før. Dette har nok å gjøre med dagens sterke jag etter profitt, ikke kvalitet.

Asmyhr er også opptatt av det som er godt for oss. Innvendig kledning er ny perlestaffpanel som er blitt behandlet med nyprodusert linoljemaling, fra svenske Allbeck.

- De har et fantastisk nydelig fargekart med tradisjonsfarger. Molo i Bygdøy allé i Oslo fører malingen. Koster flesk, men er helt klart verdt det.

Færder Får

På Hvasser jobber Asmyhr som lærer ved leirskolen. Der underviser han i livet ved, i og på havet, fra istida fram til i dag. En dag for 13 år siden begynte det en ny lærer her ute på øyene, Terje.

- Han var like interessert i sau som meg. Jeg hadde drømt om å starte opp med sau, men synes at den hvite sauen var litt for treig og stor. Terje er fra vestlandet og var kjent med villsauen. Det tok noen uker, så var vi i gang. Nå beiter gammelnorsk spælsau like ved huset mitt, og har utsikt til Færder fyr.

Artikkelen fortsetter etter bildegalleriet.

På kjøkkenet er det murt opp en flott Hvasser-peis.

Også på badet kan en kjøkkeninnredning bli riktig så fin. Speilet er fra et bedehus. Det hang over et orgel, så organisten kunne løfte blikket og se menigheten.

Bondesengen ble kjøpt i Gudbrandsdalen da barna var små. Med litt gullmaling ble den en prinsesseseng.

Veggpanelene på barnebarnas gjesterom er malt gammelrosa. Luken i veggen er butikk når det er små på besøk.

Kisten er praktisk som bord og gir ekstra lagring. Rokken fra morens tante er malt vogngrønn.

Sengen har Erik snekret selv, og materialene er gamle dører.

På den nydelige døren inn til glassverandaen har Erik hengt opp garn fra egne villsauer.

Trappen sto opprinnelig i et hus fra 1920-tallet. Den måtte deles, slik at den fikk et repos og en vinkel.

Glassverandaen foran huset fungerer som drivhus om sommeren og ekstra kjøleplass om vinteren. En gammel ølflaske pynter opp på benken.

Inngangsdøren inn mot vindfanget er linblå blandet med litt hvitt. Her fungerer svaberget som heller. Helt nydelig når sola varmer opp fjellet om sommeren og barna plasker i de naturskapte bassengene.

I hagen utenfor glassverandaen er det flere fine sitteplasser.

Erik har samlet nesten hele livet. Det kommer godt med når man bygger alt inventar av gjenbrukte materialer.

Ikke rart at skinn og lammekjøtt går unna som varmt hvetebrød. Ulla spinnes hos Hoenfeldt Lund i Grimstad og blir til nydelig garn hvor lanolinet ikke er tatt ut. Det gjør at plaggene tåler mer fukt. Når det blir ordentlig kaldt, krymper ulla, og plagget blir som et skjold mot kulden. Garnet blir ikke tilsatt farge, det bare beholder dyrets farge, så variasjonen er stor.

- Nå har vi funnet noen som skal markedsføre og selge garnet, og vi skal prøve å videreutvikle nye produkter som passer til garnets egenskaper, forteller Asmyhr.

Estetikken

- Livet er ofte steinhardt. Både her hos oss og ute i verden. Det å se etter det vakre er blitt viktigere med årene, nødvendig for å finne en slags balanse. Å se barn og folk, hvordan de kan være gode med hverandre i det enkle lille, det vakre i godt håndverk, farger, blomster, fugler og landskap. Det hjelper mot alt det heslige i verden for meg. Man trenger det vakre.

Saken ble først publisert i Lev Landlig.