Fem kjøkken før og etter

For ekteparet Marianne Dagfinrud og Bjørn Korsmo var det deilig å reise på ferie for så å komme tilbake et til et flunkende nytt kjøkken. De ga kjøkkenleverandøren frie hender til å omforme det gamle og nokså loslitte kjøkkenet til et moderne og funksjonelt bruks- og oppholdsrom.

Les også:

Oppussing: De 10 verste kjøkkentabbene

Vi har testet seks vaffeljern

Slik velger du oppvaskmaskin

Klassisk, stramt og funksjonelt kjøkken

– Vi er rett og slett kjempefornøyde, sier ekteparet Marianne Dagfinrud og Bjørn Korsmo.

- Det var rett og slett deilig å gi husnøkkelen til Strai Kjøkken, for så å sette seg på flyet til USA. Da vi kom hjem, var jobben gjort og alt vi trengte å gjøre var å sette ting på plass i skapene, sier Marianne Dagfinrud.

- Da vi landet på norsk jord etter USA-ferien var vi naturlig nok spente på resultatet, istemmer Bjørn Korsmo.

Da ekteparet endelig bestemte seg for å gjøre noe med kjøkkenet, gjorde de det til gagns. De har valgt et klassisk kjøkken med et stramt og funksjonelt preg, og med det aller siste innen hvitevarer og belysning. Det påkostede kjøkkenet har kjøleskuffer, innebygd kaffe-, espressomaskin og mikrobølgeovn, vinskap, helintegrert oppvaskmaskin - og mange andre moderne og smarte løsninger.

Paret kan videre fortelle at når de før bare brukte kjøkkenet til å lage mat, har de nå fått det så koselig der at de tilbringer mye av tiden sin der.

Nå kan hele slekta lage mat sammen

Med både barn og barnebarn i familien, ble huset fort fullt av folk.

Beboerne ønsket seg et kjøkken som både fungerte som et sosialt rom, og som produksjonskjøkken. Beboerne søkte om hjelp hos Bonytts interiørarkitekttjeneste. Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar fikk oppdraget å tegne en ny og bedre løsning.

Kjøkken og stue har nå byttet plass. Det første man ser når man kommer inn i det nye rommet er ikke lenger en rotete kjøkkenbenk. Oppvasksonen fikk en mer diskret plassering, og beboerne fikk en stor halvøy der mange kunne lage mat sammen. Nå er det dessuten større gulvplass midt i rommet - en utpreget fordel når både barn og voksen skal utfolde seg.

Selve huset er fra en gang på 1700-tallet. Det ga visse føringer, både lovpålagte og selvpålagte. For beboerne var det om å gjøre å modernisere uten samtidig å fordrive husets sjel.

Mørkt kjøkken ble til lyst allrom

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

I dette tilfellet skulle en spisestue og et kjøkken slås sammen til et funksjonelt allrom.

Utgangspunktet var en enebolig bygget i 1963. Familien bestemte seg for å pusse opp før de flyttet inn, og til det ønsket de hjelp. Den fikk de gjennom Bonytts Interiørhjelp, ved interiørarkitekt MNIL Beba V Holøyen.

Familiens utgangspunkt var at de ønsket en løsning i hvitt, men fryktet at det kunne bli "pregløst hvitt med et kaldt institusjonspreg", som de beskrev det. I tillegg ville de gjerne også ha tips til hvordan de skulle unngå at de sammenslåtte rommene fortsatt ble seende ut som to rom. Ett av problemene var en kjellertrapp bak kjøkkendøren. Løsningen ble å åpne opp, slik at kjellerstuen nedenunder ble en mer integrert del av huset.

Løsningen skulle også være tilpasset familiens tenåringer, som foretrekker kjøkkenet både for lekselesing og pc-bruk. I tillegg skulle det være god plass til matlaging med venner og familie. Resultatet ble ifølge eierne mye bedre enn de hadde sett for seg. I sitt tidligere hadde de et kjøkken som både rommet matlaging, lekselesing og sosialt samvær.

- Slik ønsket vi det også i det nye huset, og det var interiørarkitekten som lanserte ideen om å fjerne veggen med døren som ledet ned til kjelleren. Det var et forslag som vi var veldig fornøyd med. Vi er også svært fornøyd med helheten; den skaper ro og harmoni. Interiørarkitekten har fått frem en god romfølelse. Blant annet var løsningen med en kjøkkenøy veldig bra. Den er et sted for lekselesing og arbeid, men også et samlingssted for matlaging og sosialt samvær.

Ny med tapet og kjøkkenhalvøy

Kjøkkenet er ikke til å kjenne igjen. Veggen har fått nytt tapet, kjøkkeninnredningen er ren og hvit, gulvet er dekket av vinyl og det glitrer i flismosaikken over kjøkkenbenken. Forandringen er blendende, men oppussingsprosjektet stikker dypere enn førsteinntrykket kan forlede en til å tro.

Utfordringen var nemlig at rommet var for lite og overgangen til stuen for dårlig. Sissel og Thomas Bjørsvik skrev følgende nødmelding til Bonytts interiørarkitekttjeneste:

"Kjøkkenet vårt har tre dører og to vinduer, og berører alle veggene. Vi ønsker hjelp til å åpne opp og lage en god overgang til stuen".

Kjøkkenhalvøy

Bonytts interiørarkitekt Bernt Pedersen skisserte en løsning hvor en kjøkkenhalvøy sto for overgangen mellom kjøkken og stuen.

- En kjøkkenhalvøy er en naturlig avgrensning. Dersom man ikke kan legge samme type gulv i begge rom, kan man understreke overgangen ved å velge et helt annet type gulv, sier interiørarkitekten til Bonytt.no.

I dette tilfellet falt valget på et vinyldekke med dørkeplatemønster vi kjenner fra skip og offentlige bygg som er utsatt for stor slitasje.

Vinyl er særlig egnet som gulv i rom med mye slitasje, som det jo er på kjøkkenet. Materialet er lett å rengjøre og behagelig å gå på. Når man mister noe på gulvet er det mindre risiko for at det knuser.

Så lyset

I det veggen mellom stue og kjøkken ble revet og de to rommene slått sammen, skjedde det forutsigbart nok, noe med lyset. Nå kommer nemlig dagslyset inn fra tre kanter.

De lyse flatene tar godt vare på lyset her inne. Den nøytrale paletten bidrar også til at signalobjekter trer tydeligere frem.

- Når man er tro mot en såpass nøytral palett kommer fargesterke objekter som kjøkkenredskaper og planter godt frem og formelig spruter av energi, påpeker interiørarkitekten.

Kjøkkenet ble totalforandret

Familien hadde allerede frisket opp kjøkkenet én gang. Den gangen benyttet de noen smarte snarveier for å oppgradere kjøkkeninnredningen.

Nå mente de at tiden var moden for en grunnleggende forbedring. Men de trengte ekspertideer for å finne ut hvordan. Familien Gillebo/Olsen søkte eksperthjelp av en av Bonytts interiørarkitekter, Beba Vaxevanidou Holøyen.

Hun fikk frie tøyler.

Nye perspektiver

- Vi så for oss et kjøkken som kun besto av benkeskap og overskap, typisk Ola nordmann, sier Kim Olsen.

Ikke overraskende så interiørarkitekt Beba Vaxevanidou Holøyen for seg noe annet. Beba har stor erfaring med å utfordre nordmenns mer eller mindre fastlåste syn på innredning. Nå som hun sto helt fritt, hadde hun alle muligheter til å lage et vågalt, fargespekket kjøkken.

Funksjonalitet hadde førsteprioritet. Det var et mål å kunne gjøre rent så enkelt og effektivt som mulig. Ingen profilerte skapfronter der smuss og støv kan sette seg; glatte fronter er enklere å holde rent. Det gjelder også på benken, i kummen og over sprutsonen. Der ble fliser med fug erstattet av en plate i herdet glass. En slik rasjonell tilnærming har imidlertid en hake. Det kan fort bli litt sterilt.

For å myke opp de glatte flatene foreslo interiørarkitekten fliser, fronter og benkeplate med et hint av mønster. Benkeplaten er lett spettet, i frontene kan man ane spor av imitert wengé, og de store gulvflisene har diskrete striper i grånyanser.

Endret bomønster

Fornyelsen har også gjort noe med hvordan familien bor.Tyngdepunktet har forflyttet seg inn på kjøkkenet. Det hører med til bildet at åpningen mellom kjøkken og stue er blitt fordoblet. Det gjør at kjøkkenet ikke lenger er blitt et isolert rom, men i større grad henger sammen med stue og spisestue.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

- Vi tilbringer mye mer tid på kjøkkenet nå. Vi sitter mindre i sofaen, og spisestuen bruker vi nesten ikke lenger, sier Wenche.

Dermed har familien blitt mer sosial også.

Denne saken ble første gang publisert 07/10 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.