Innredning av bolig

Marit og Kent byttet villa på 300 kvadratmeter med gammelt trehus på 120

- Det var en utfordring. Møblene våre var rett og slett for store for rommene.

LYS OG UTSIKT: 1. Det er rikelig med lys og utsikt til takterrassen fra dette vinduet. Konsollbordet brukes også som skrivebord. Lampen, steinhodet, puffen og bordet er fra Slettvoll. Gullkransen er fra Cornelias hus. Datteren Camilla har laget kullstifttegningen på veggen. 2. Kjøkkenet var i rød furu da paret flyttet inn, og ble først byttet ut for et par år siden. Innredningen er spesialbygget av snekker og kommer fra Fossline, en kjøkkenprodusent og snekker i Meldal. Spisestuebordet er fra Riviera Maison. Stolene er fra det franske merket Blanc d'Ivoire.
LYS OG UTSIKT: 1. Det er rikelig med lys og utsikt til takterrassen fra dette vinduet. Konsollbordet brukes også som skrivebord. Lampen, steinhodet, puffen og bordet er fra Slettvoll. Gullkransen er fra Cornelias hus. Datteren Camilla har laget kullstifttegningen på veggen. 2. Kjøkkenet var i rød furu da paret flyttet inn, og ble først byttet ut for et par år siden. Innredningen er spesialbygget av snekker og kommer fra Fossline, en kjøkkenprodusent og snekker i Meldal. Spisestuebordet er fra Riviera Maison. Stolene er fra det franske merket Blanc d'Ivoire. Foto: FOTO: Yvonne Wilhelmsen
Elsebeth Danielsen. Styling: Tone Kroken
Sist oppdatert

Her bor

HVEM? Marit og Kent Volden.

HVA? En liten bygård i tre på Bakklandet i Trondheim. Bygningene er fra tidlig 1900-tallet og hovedhuset er på 120 kvadratmeter.

HVORFOR? Paret overtok en bolig som var totalrenovert elleve år tidligere. Grunnarbeidet var godt, men paret ønsket å gjøre en del endringer - uten at det ble hasteløsninger. Ett av hovedmålene har vært å utnytte plassen godt.

Kan det ha vært takterrassen og utsikten? Eller de grove, brune tømmerveggene i stuen? Kvaliteten på håndverket som var gjort i huset?

For Marit og Kent Volden i Trondheim var det mye som klaffet da den lille bygården på Bakklandet var til salgs.

Det gamle trehuset med de skjeve veggene, ved bakken som leder opp til Kristiansten Festning, var jo akkurat det de hadde drømt om.

- «Oi, her var det liten plass!», var det første jeg tenkte da vi kom på visning. Men jeg så også at huset kunne vært bedre møblert, og at det håndverksmessige var godt utført. Vi ble veldig betatt begge to. Ungene våre hadde da flyttet hjemmefra, og vi var klare for å komme oss tilbake til sentrum etter 20 år på Lade, sier Marit Volden til magasinet Bonytt.

Sjel og tradisjon

Hun vokste opp med blikket vendt over hustakene her. Fra besteforeldrenes klassiske villa på Pappenheim kunne hun se rett over den gamle trebebyggelsen på Bakklandet. Der nede lå Nidelva, bybrua og Lykkens portal, ved bredden på andre siden Nidarosdomen. Når man har vokst opp et slikt sted, vender man ofte tilbake. Det er noe med følelsen for det gamle, for sjel og tradisjon.

- Bakklandet er sjarmerende med sine trehus, små butikker, kafeer og lite biltrafikk, og for meg var det jo som å komme hjem, sier Marit.

Eiendommen de tok over en høstdag i 2008 var grundig restaurert av en byggmester i 1997 og består av to hus; hovedhuset på 120 kvadratmeter mot gaten og et hus på 70 kvadratmeter i bakgården.

Det første Marit og Kent gjorde var å male veggene hvite og tapetsere soverommet. De visste at de etter hvert ville gjøre mer med huset, men bestemte seg for å bo seg inn, bli kjent med hjemmet før de satte i gang.

HØYT UNDER TAKET: 1. For å få gjennomlys og kontakt med de rustikke tømmerveggene i endeveggen, fikk den forrige eieren av huset satt inn et vindu mellom kjøkken og stue. Armaturen er fra FM Mattsson, vasken er fra Intra. 2. For å få gjennomlys og kontakt med de rustikke tømmerveggene i endeveggen, fikk den forrige eieren av huset satt inn et vindu mellom kjøkken og stue. Armaturen er fra FM Mattsson, vasken er fra Intra.Takket være takhøyden i stuen, føles stuen luftig og tåler størrelsen på møblene. For Marit og Kent ble det viktig å utnytte plassen så godt som mulig, de har blant annet gått for en tre meter lang sofa. Vegger og bjelker ble malt hvite for skape en helhet og gi god romfølelse. Den rustikke brannmuren valgte de å beholde som en kontrast til de lyse fargene ellers i rommet. Møblene, speilet og teppet er fra Slettvoll.
HØYT UNDER TAKET: 1. For å få gjennomlys og kontakt med de rustikke tømmerveggene i endeveggen, fikk den forrige eieren av huset satt inn et vindu mellom kjøkken og stue. Armaturen er fra FM Mattsson, vasken er fra Intra. 2. For å få gjennomlys og kontakt med de rustikke tømmerveggene i endeveggen, fikk den forrige eieren av huset satt inn et vindu mellom kjøkken og stue. Armaturen er fra FM Mattsson, vasken er fra Intra.Takket være takhøyden i stuen, føles stuen luftig og tåler størrelsen på møblene. For Marit og Kent ble det viktig å utnytte plassen så godt som mulig, de har blant annet gått for en tre meter lang sofa. Vegger og bjelker ble malt hvite for skape en helhet og gi god romfølelse. Den rustikke brannmuren valgte de å beholde som en kontrast til de lyse fargene ellers i rommet. Møblene, speilet og teppet er fra Slettvoll. Foto: FOTO: Yvonne Wilhelmsen

For store møbler

- Det var en utfordring å flytte fra 300 til 120 kvadratmeter. Møblene våre var rett og slett for store for rommene, sier Marit.

Hun har jobbet i interiørbransjen de siste 13 årene, blant annet har hun vært butikksjef hos Slettvoll og drevet sin egen interiørbutikk i Trondheim. Nå jobber hun frilans som interiørkonsulent. Interessen for og kunnskapen om interiør og mote har alltid vært til stede, og var nyttig da paret gradvis oppgraderte huset.

Beboerne måtte også ta hensyn til at eiendommen står på byantikvarens liste over verneverdige hus.

- Jeg presset gjennom at vi skulle rive veggen til det lille kontoret i stuen. Jeg ville åpne rommet for å få inn mer lys. I hjørnet under vinduet plasserte vi en dagseng som passet akkurat inn under skråtaket. Badet ventet vi med, for det var nylig pusset opp. Uansett hva vi har gjort, har det ikke vært hasteløsninger.

ROM FOR HVILE: Marit er veldig glad i karafler i krystall, og har mange av dem. Glassene og karaffelen her er av merket Bohemia og er kjøpt i Krakow. Stettefatet i tre og marmor er kjøpt på Cornelias hus i Trondheim. Svart/hvittbildet er fra Slettvoll. 2.Marit og Kent valgte å male gulvet på soverommet hvitt. Sengen, sengetøyet og lampen er fra Slettvoll. Bordet er fra Riviera Maison, mens stolen og pelsen har Marit fra interiørbutikken som hun selv eide og drev i fem år. Alle dørene i huset er pusset ned og lutet.
ROM FOR HVILE: Marit er veldig glad i karafler i krystall, og har mange av dem. Glassene og karaffelen her er av merket Bohemia og er kjøpt i Krakow. Stettefatet i tre og marmor er kjøpt på Cornelias hus i Trondheim. Svart/hvittbildet er fra Slettvoll. 2.Marit og Kent valgte å male gulvet på soverommet hvitt. Sengen, sengetøyet og lampen er fra Slettvoll. Bordet er fra Riviera Maison, mens stolen og pelsen har Marit fra interiørbutikken som hun selv eide og drev i fem år. Alle dørene i huset er pusset ned og lutet. Foto: FOTO: Yvonne Wilhelmsen

Unngikk moderne stil

Paret brukte også lang tid på å finne det riktige gulvet, og landet til slutt på hvitoljet eikeplank. Det rødmalte kjøkkenet sto for tur, og for tre år siden startet de arbeidet med å bytte det ut. I Meldal fant de kjøkkenprodusenten Fossline. Skap og benker ble tilpasset av snekker og er i hvitmalt heltre.

- Vi ville beholde stilen, og ønsket ikke en for moderne og fancy løsning, sier Marit.

Annonsørinnhold
Dette er årets lekreste festkjoler
Dette er årets lekreste festkjoler

I løpet av fjoråret ble paret ferdig med alle rom, også bad og vaskerom.

Nå står det lille utleiehuset i bakgården for tur. Det er sjarmerende med sin lille Romeo og Julie-balkong – men ble aldri ordentlig pusset opp. Nye og bedre lagringsmuligheter, står også på agendaen.

- Med slike gamle hus blir man aldri helt ferdig. Det er hele tiden noe på gang.

Reddet i siste liten

Bakklandet var Trondheims første forstad. Den ble bygget på 1600-tallet og har gjennom skiftende tider vært hjem og arbeidsplass for småkjøpmenn, håndverkere og arbeidsfolk. På 1960- og -70-tallet var mange av husene i bydelen forfalne, og fremskrittshissige politikere ønsket å sanere hele området og anlegge ny innfartsvei til Trondheim over hustuftene. Takket være heftige protester fra beboere, studenter og arkitekter, ble veiplanene arkivert, for aldri mer å se dagens lys. Driftige hus- og gårdeiere pusset opp de skjeve husene, og bydelen er i dag svært populær med sine små butikker og kafeer.

DEKORATIVT: 1. Lenestolen og kurven er fra Slettvoll. Marit elsker interiør og motemagasiner, og kurven er en praktisk og dekorativ oppbevaringsplass. 2. En metallkrakk fra Slettvoll blir brukt som bord ved dagsengen i stuehjørnet. Koppen, skålen og fatet er fra Cornelias hus. 3. Et stilleben som på mange måter oppsummerer Marits forkjærlighet for mote og vakre gjenstander. På The Kate Moss Book, står et duftlys Marit kjøpte på Island. Glasskuppelen og telysholderen er fra Slettvoll.
DEKORATIVT: 1. Lenestolen og kurven er fra Slettvoll. Marit elsker interiør og motemagasiner, og kurven er en praktisk og dekorativ oppbevaringsplass. 2. En metallkrakk fra Slettvoll blir brukt som bord ved dagsengen i stuehjørnet. Koppen, skålen og fatet er fra Cornelias hus. 3. Et stilleben som på mange måter oppsummerer Marits forkjærlighet for mote og vakre gjenstander. På The Kate Moss Book, står et duftlys Marit kjøpte på Island. Glasskuppelen og telysholderen er fra Slettvoll. Foto: FOTO: Yvonne Wilhelmsen

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 22/05 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også