basseng i hagen
Slik fikk Vibeke et hav i hagen
Hvis ikke huset kan få komme til sjøen, så får sjøen komme til huset.
− Vannet i bassenget er veldig likt sjøvann, bare mye renere, sier eier Vibeke Grønseth.
Et såkalt saltvannsbasseng er en erstatning, og kanskje også en arvtager etter den vanlige klorbaserte varianten.
− Med denne løsningen oppnår vi de samme fordelene, men uten at det lukter eller kjennes som klor.
Like fullt er det nettopp kjemikaliet klor som bidrar til å holde bassenget rent og bakteriefritt. For å forstå dette, må vi bli litt tekniske. For salt er en kombinasjon av grunnstoffene natrium og klor. Kjemikerne kaller det natriumklorid. Når disse saltmolekylene i vannet passerer renseanlegget, spaltes grunnstoffene fra hverandre igjen, altså tilbake til natrium og klor. I selve rørene er det derfor klor i vannet. Og det tar knekken på bakteriene.
Når vannet sluses tilbake til bassenget igjen fusjoneres natriumatomene med kloratomene, og det blir igjen natriumklorid. Eller salt, da. Den kjemiske manipulasjonen er finurlig nok, men det er ikke de badende tenker aller mest på.
Kort om bassenget
- Ettersom tomten er flat og det ikke var nødvendig å foreta spesielle tilpasninger, var prefarikkert basseng det enkleste og rimeligste. Bassenget kom på 200-250 000, i tillegg kommer prisen på terrasse/platting.
- Bassenget har dobbelt skrog i glassfiber, og måler 10 x 4 meter.
-. Bassenget er levert av Bassengspesialisten.
− Når det er dirrende varmt i luften, så er det ingenting som er så godt som å bade fra morgen til kveld i bassenget rett utenfor. Og barnas venner jubler av fryd fordi de slipper å stå i kø på Frognerbadet, sier Vibeke.
Bassenget har ikke alltid vært her. Da Vibeke og Lars flyttet inn i huset var det både inngangsparti og hage på denne siden, som vender mot syd. De fant ut at det var bedre å flytte inngangsdøren til den andre siden, og heller lage utgang til terrassen her hvor solen skinner. De ville at terrassen skulle lede rett til sjøen. Eller saltvannet, da.
Det betydde at de måtte forsake mye av hagen som var her fra før. Bassenget strekker seg over 40 kvm, og i tillegg kommer omrammingen. For Vibeke og Lars var det et enkelt valg.
− Vi har mye mer glede av basseng enn av hagearbeid. Dessuten har vi fremdeles litt gress, noen planter og trær, sier Vibeke.
En grønn omramming
Tomten er rammet inn av klatrehortensia og syrinbusker. Rundt omkring på terrassen står potter og krukker med urter, sommerblomster og små oliventrær. Jo da, uterommet er fortsatt frodig.
Selv om bassenget er på sitt beste når sommeren slår til, er det bademuligheter hele sesongen. Vannet er varmet opp av et bergvarmeanlegg med vann-til-vann-varmepumpe.
− Anlegget utnytter bergvarmen til å varme bassenget når det ikke er behov for å varme opp huset. Med et slikt anlegg er energibruken på bare en tredjedel av hva den ellers ville vært, sier Vibeke.
I motsetning til bassengeiere flest, velger familien å la vannet forbli i bassenget gjennom vinteren. Bassenget er konstruert slik at det skråner svakt utover mot toppen. Isen som eventuelt legger seg på vannet blir da løftet, fremfor å skade selve bassengkanten.
− Slik slipper man å bygge opplegg for avløp, hvilket koster mye ekstra.
Og når våren igjen kommer, og en ny sesong nærmer seg, starter den kjemiske runddansen igjen. Da sluses vannet gjennom renseanlegget som spalter saltet, får kloret til å jobbe, spleiser den med natriumet igjen, og kjører vannet tilbake til bassenget.
− Det tar to døgn, og så er vannet igjen krystallklart.
Denne saken ble første gang publisert 27/08 2017, og sist oppdatert 27/02 2020.
