Farger og mønstre
Et ærlig, høyst personlig hjem
I Ellen Hagemans hjem er ingen gardiner like, sko er limt fast i taket og gjerdet er laget av orgelpiper.
Det er noen hus man kommer inn i hvor man blir stående og bare se seg rundt. Der det er så mange inntrykk at hjernen trenger tid for å ta inn alt.
Hjemmet til Ellen Hageman, eller "forklefeministen", er slik. Ellen er presten som har valgt å være hjemme med fire barn og å gå i forkle i ett år, som en politisk performance for å hylle kvinners ubetalte omsorgsarbeid.
Gamle orgelpiper gjerder inn deler av hagen, som blant annet rommer et utebadekar, en gammel Jøtul-ovn med en Buddha-figur inni og blå bildekk som fungerer som blomsterpotter. Orgelpipene fikk Ellen og mannen Bruno fra en kirke der Bruno jobbet som organist. Nå står de gamle pipene opp ned, gravd ned i jorden, festet til nettinggjerdet med ståltråd. Resten av gjerdet er knall blått, som et forvarsel på hva som venter på innsiden av huset.
Ikke redd for farger
- Du er ikke redd for farger, er spørsmålet folk gjerne stiller når de kommer inn hos Ellen.
Da svarer hun at det er nok av andre ting å være redd for, farger er ikke farlig.
I 2009 kjøpte familien trehuset fra 1937 i Gvarv i Telemark. De har malt så å si alle vegger, som i spisestuen:
- Den var caffe latte-aktig. Og gulvet mar mørkebrunt. Dét var jo litt spesielt, sier Ellen.
Nå er gulvet i spisestuen gulgrønt og veggene rosa. I stuen innenfor er veggene blå og gulvet dekket av tepper i ulike farger og mønstre, for å skjule linoleumen under. Stolene rundt bordet er ulike, og absolutt alle vinduene har forskjellige gardiner: Lilla med 60-tallsmønster, grønne, røde blomstrete (som egentlig er en duk), og på kjøkkenet: Hvite, noen med bølgete kapper nederst. Det gardinene har til felles med nesten alt ellers i interiøret, er at de ikke er nye. Ellen og Bruno har arvet, fått og gjort loppemarked-funn. Når en familie på seks skal leve av én organist-lønn, blir det ikke mye til overs til et nyoppusset, moderne hjem. Så er det også noe av det siste Ellen kunne tenke seg. Hun trives med at huset er gammelt.
- Jeg liker at det er skeivt og knirkete og at det er mange små rom, ikke åpne løsninger, sier hun.
- Bland vilt og hemningsløst
Overalt henger bilder og malerier. Hver dør har flere farger, og ingen dør er lik. Noen småvegger er tapetsert, og hun har klippet til ulike tapettyper på skapdørene på kjøkkenet: Her er små blomster, store blomster, rosa, gult og grønt om hverandre. Grønne klistremerker på de hvite kjøkkenflisene.
- Hvis du prøver å kombinere to eller tre farger eller mønstre, er det vanskelig. Men hvis du prøver å kombinere ti, går det ganske bra. Bare gyv løs, bland vilt og hemningsløst, så blir det en eller annen merkelig helhet av det, mener hun.
Noen steder har hun laget et lappeteppe av ulike tapettyper og lakket over med gulvlakk.
Bli med på tur i det elleville huset her: </p> </div>
Stolt av kona
Oppe i andre etasje sitter ektemannen Bruno på soverommet, der foreldrene trekker seg tilbake ved behov. Her står to ærverdige stoler fra 30-tallet foran en peis de har fått installert. To hyller er fulle av tapetprøver. I taket henger en gammel lysekroneliknende lampe med pærer i rødt, blått, grønt og gult. Gulvet er knall grønt, veggene mørkerosa, på grensen til lilla. Det var Bruno som valgte veggfargen blant ferdigblandete farger som andre hadde valgt bort. Han liker å bo i et fargerikt hus.
- Jeg synes det er flott. Farger gjør godt, de gir mye glede, sier han.
Ellen har ideene og gjør jobben, mens Bruno har vetorett.
- Ellen har nok mest meninger. Jeg synes det er flott at hun utfolder seg, og er stolt over at hun lager et personlig hjem, sier ektemannen.
Alt trenger ikke være så fint
Før vi kom, ba vi Ellen om å rydde, for å få noen rene flater. Hun dro på det, gikk med på å fjerne skitne kopper, men ga streng beskjed om ikke å flytte på ting eller style rom. Det var ikke et glansbilde som skulle vises frem, men hverdagen.
- Det er en del av hele prosjektet mitt, både som menneske og forkleaksjonist: Å være ærlig. Ting skal være som de er. Alt trenger ikke være så fint. Jeg er allergisk mot alt som lukter av fasade, sier hun.
Hun tror interiørblader påvirker kvinner til å tenke at alt skal være perfekt.
- Det er noe komisk i at alt skal passe og være sånn eller sånn. Når så mange mennesker har det så likt, må det gjenspeile en slags angst for ikke å skille oss ut.
- Hvorfor er ærlighet så viktig?
Hun tenker seg om.
- Jeg tror vi får det bedre da, hvis vi er ærlige med oss selv og andre.
Hælene i taket
Barnerommene har også fått sterke farger: Grønt oppe. Rødt nede (inspirert fra et hjem i Russland hun så i et blad), og på ett av barnerommene har hun malt et tre rett på veggen. Klippet ut tapetbiter til blader og limt rett på.
Se hvordan det ble her: </p> <p>Flere steder henger kors i ulike varianter, også bibelvers og bilder av Jesus og <a href="http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article845967.ece">jomfru Maria pryder stuen</a>.</p> <p>- Troen er viktig for oss, det er greit at det synes. Men jeg kan godt ha et litt humoristisk forhold til det, sier hun.</p> <p>Som på gjerdet utenfor, der hun har skrevet: "På bunnen av whiskyflaska finnes også en Gud". Eller over døren, der det henger et skilt: "Spyt ikke i kirken". I taket i gangen, har hun limt fast et par gullsko.</p> <p>- De er nok på vei ut, på fest.</p> <p>Bøker betyr mye for ekteparet, og bokhyllene oppe og nede er mettet med dem - sammen med noen blader og dvd-er.</p> <p> <em> <strong>- Ble det ikke plutselig umoderne med <a href="http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article554819.ece">bøker i interiøret</a>, lurer fotografen.</strong> </em> </p> <p> <strong>- Ja, det blåser jeg i, kontrer Ellen.</strong> </p> <p>Hun kan forstå at interiøret blir litt i overkant for noen.</p> <p>- Noen besøkende sier de ikke hadde orket å ha det slik hos dem selv. Og noen blir helt stille. Da likte de det <em>ikke.</em> </p> <p>Det plager henne ikke.</p> <p>- Hver sin smak, sier hun, og trekker på skuldrene.</p> </div>
Gjør bare det de har lyst til
Bøkene er kanskje det eneste i hjemmet som er gjennomsystematisert: All skjønnlitteratur står oppført alfabetisk etter forfatteren.
En rosa plastduk med blomster på spisebordet i stuen. Et gammelt barskap står i hjørnet.
- Hva slags stil vil du si det er her?
- Oi.
Hun ler.
- Er det en stil her? Det er ikke noen spesiell tanke bak. Vi gjør bare det vi har lyst til. Og vi liker farger og mønstre.
Hun velger seg likevel tre stikkord:
- Koselig. Fargerikt. Og rotete.
Les også:
- Gjorde kirken om til lekent hjem
- Smarte oppbevaringsløsninger for små rom
Denne saken ble første gang publisert 05/04 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.