Grünerløkka-leilighet med sjel
Personlig vri på klassisk Grünerløkka-leilighet
Hildes oldefar hadde neppe forestilt seg at døren hans skulle bli brukt som spisebord.
Oldefars gamle tredør var aldri ment å bli brukt som samlingspunkt for en travel småbarnsfamilie på Grünerløkka.
Da bygården ble bygget en gang på slutten av 1800-tallet var det heller aldri meningen at teglstein, mørtel og rupanel skulle synes.
Fabrikkarbeiderne som en gang bodde her skulle ha propre hjem.
Om de ikke kunne få wc, kunne de i hvert fall få glatte vegger.
Den industrielle stilen fikk de nok av på jobben.
Ønsket det ufullkomne
Nå har pendelen snudd. Da Hilde Kaafjord og Morten Nyheim Larsen flyttet inn ønsket de bygningens ufullkomne indre fram i dagen.
For å unngå at leiligheten skulle se ut som en ruin, gjaldt det å ikke overdrive.
Det grove måtte finne sin motvekt i noe delikat.
Dessuten var det om å gjøre å få inn så mye lys som mulig.
Hvitt og blankt
Beboernes tips
- Lag en pusset fondvegg. Veggen bak kjøkkenet er pimet, sparklet med Systempuss, malt grå og tilslutt påført laseringsolje.
- Bruk skipsgulvmaling. For maks glans og slitestyrke på gulvet i allrommet er det brukt maling som er beregnet på skipsgulv.
- Matt maling til tavlebruk. Ønsker du tavlemaling i en annen farge enn svart, kan du benytte vanlig, helmatt interiørmaling.
Derfor har paret satset på hvitt.
Det finnes en rekke hvitnyanser å velge blant.
Men paret har styrt unna både egghvit, benhvit eller chi og valgt helt hvitt.
For at lyset skulle reflekteres maksimalt, valgte de dessuten full glansgrad på gulvet. Da var det skipsgulvsmaling som måtte til.
Kontrasten til de grovhøvlede veggplankene og nakne mursteinene trer fram.
Nå fremstår de rå detaljene som tegn på fornyelse, ikke på forfall.
For å røffe opp inntrykket ytterligere, ble kjøkkenveggen pusset.
Resultatet er en litt porøs overflate med gråtoner i uregelmessige sjatteringer.
Planløsning viktigst
Den aller siste pussen markerte slutten på et omfattende prosjekt.
- Potensialet var det eneste vi var opptatt av, hvordan det faktisk så ut var uvesentlig, sier Hilde.
Paret har stokket om på det meste.
Det viktigste grepet var å flytte kjøkkenet og etablere et allrom i den delen av boligen som vender ut mot gaten.
I forlengelsen av allrommet ligger et raust barnerom - en lilla stue for en liten prinsesse.
Soverommet ble lagt der det opprinnelig var et kjøkken; et lite værelse som vender mot bakgården.
- I en leilighet på 75 kvm er et stort soverom en luksus vi kan unnvære, sier Morten.
Da var det viktigere at fellesrommet, altså allrommet, var stort og godt. Og luftig.
- Når jeg først bor i Oslo, vil jeg ha stukkatur og stor takhøyde, sier Hilde, som er vokst opp i Kristiansand.
Sammensatt interiør
Planendringen foregikk etter nøye overveielser. Selve innredningen fulgte ingen systematisk plan, men fant sin form underveis.
- Det meste vi har, har vi allerede hatt lenge. Vi kjøper sjelden nye ting, og venter heller og sparer til noe som vi virkelig har lyst på, som en lampe eller en sofa, sier Morten.
Interiøret er tidstypisk nok en cocktail av dyrt og billig, gammelt og nytt, lokalt og eksotisk.
Handleturen har gått både til møbelkjeder og nisjebutikker, loppemarkeder og turistmarkeder. Noe er arvet, noe er hjemmelagd.
Likevel spriker det ikke i alle retninger. Ingrediensene virker nøye avstemt.
- Basen er nokså nøytral; både fargemessig og materialmessig. Dermed kan vi heller eksperimentere med farger på tapeter, skåler og andre småting, sier Morten.
Denne noe konservative innredningsstrategien er velkjent i interiørkretser.
Men Hilde peker på en enda mer lettvint måte å få sin daglige dose fargeimpulser.
- Vi kan alltids ta en tur på barnerommet.
Les også:
Se arkitektens grønne kubekjøkken
Hold deg oppdatert: Abonnér på vårt nyhetsbrev
Nye interiørbilder i inspirasjonsguiden
5 grep som får slutt på sutringa
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.