Oppussingsobjekt
Det begynte med litt maling...
Etter åtte uker med intens jobbing var det knapt én kvadratcentimeter i leiligheten som ikke var blitt fornyet.
Her bor:
Monica Kristensen, Ole Anders Kampelien og sønnen Oliver.
Leiligheten ligger i 3. etasje i en velholdt bygård fra 1900 på Majorstua i Oslo.
Boligarealet er på ca 110 m², fordelt på entré, stue, spisestue, kjøkken, to soverom og bad/wc.
Alle rom i den 110 m² store leiligheten er smakfullt innredet i en helhetlig og harmonisk stil, velbalansert mellom det klassisk elegante og det moderne. Slik var det ikke da Monika og Ole Anders kjøpte den gamle leiligheten.
- Vi hadde lenge vært på boligjakt og ønsket oss primært noe vi kunne flytte rett inn i, forteller Monika til magasinet Maison.
Det interiørbevisste paret skjønte imidlertid at det praktisk talt var umulig å finne det de lette etter. Skulle boligdrømmen oppfylles, måtte de skape den selv.
- Vi kjøpte leiligheten fordi vi kunne skimte konturene av det vi drømte om, minnes Monika.
De avgjørende faktorene var først og fremst beliggenheten, den klassiske bygårdsarkitekturen og den gode takhøyden. Her var også vel bevarte bygningsdetaljer, som stukkatur og brystningsspeil. Det harmonerte godt med parets interiørdrøm.
- Vi tenkte først at vi bare skulle male litt, men når man først begynner å pusse opp, trekker det ene med seg det andre. Dessuten er vi nok litt over middels nøye, hvilket betyr merarbeid, ler hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ballet på seg
Det første det gjorde var å lage en liste over det de mente burde gjøres.
- Vi ønsket å skape en gjennomgående helhet der de gamle bygningsdetaljene ble fremhevet best mulig, forteller Monika.
Den første håndverkeren som ble leid inn, var en elektriker. Når både tak og vegger skulle sparkes og males, ønsket de å benytte sjansen til å skjule mest mulig av det elektriske. Ved nærmere øyesyn ble det også klart at deler av den originale stukkaturen burde repareres. Dermed måtte en ny håndverker inn. Deretter sto alt av listverk, de originale dørene og brystningen i spisestuen for tur. Alt ble møysommelig slipt, pusset og malt.
- Ole Anders er listverksfreak, så den jobben ble ganske omfattende, innrømmer Monika.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nytt kjøkken
Paret valgte også å slipe ned de gamle gulvbordene.
- Alle gulvene var gulnet, lakkert furu og det passet ikke for oss, sier Monika.
Hun ønsket seg et mørkt, sjokoladebrunt underlag. Løsningen ble å behandle det nyslipte treverket med en varmbrun interiørbeis og toppe det med en matt lakk.
Etter åtte uker med intens jobbing var det knapt én kvadratcentimeter i leiligheten som ikke var blitt fornyet. Budsjettet begynte å bli oppbrukt, men det gjensto ett viktig rom: Kjøkkenet.
- Vi ønsket oss et tidløst kjøkken med rene flater og mye skapplass. Innredningen som sto i leiligheten var grei stilmessig, men det var lite skapplass og elementene hadde ikke en velfungerende plassering, forteller Monika.
Løsningen ble å ta ned alle de eksisterende skapene, legge gips på veggene og deretter å montere alt opp igjen, supplert med spesialtilpassede skap i samme stil.
- Dermed fikk vi et nytt og velfungerende kjøkken til en relativt hyggelig pris, sier hun fornøyd.
Ingenting overlatt til tilfeldighetene
Farge- og møbleringsvalg er utført med samme presisjon som oppussingen. Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. I alle rom glitrer det fra flotte lysekroner. Fargepaletten er ensartet, men variert innenfor sin kategori. Tekstilene går hovedsakelig i bløte kvaliteter av lin og ull. Møblene har et klassisk preg med moderne tilsnitt.
- Etter litt ekstra innsats får man som regel lønn for strevet, sier Monika.
Nå skal hun nyte resten av småbarnstiden med lille Oliver i sin egenskapte drømmeleilighet.
Interessert i arkitektur, interiør, boligmarked, rengjøring eller hage? Følg Klikk Bolig på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.