Ombygd industri
- Håndverkerne forsto ikke at vi turde
Den tidligere teglsteinskolen ble Lene og Per sitt drømmehjem.
Det lykkelige valg
Hvem?
Lene E. Walle og Per Halvorsen, har to store barn som har flyttet ut.
Hva?
Leilighet ved Porsgrunnselven, 172 kvm, bygget 2012 i en ombygget teglsteinsbygning fra 1910, tegnet om av arkitekt Haldor Børve.
Hvorfor?
Paret kom tidlig med i byggeprosjektet og fikk slik mulighet til å velge egne løsninger. Ny romfordeling og overraskende materialvalg gjør leiligheten særegen og unik.
Jakten på den perfekte leiligheten endte da de så skjønnheten i et råbygg ved Porsgrunnselven.
Den tidligere skolen er nå blitt både høy og mørk, men har beholdt sine sjarmerende vinduer.
Fra tidligere skole til drømmebolig
I lang tid ser Lene Walle og Per Halvorsen på leiligheter i eldre ombygde hus. Paret vandrer rundt og beundrer store høyder, industrivinduer, hemser og uvanlige løsninger, enten de er på ferie i New York eller på visninger i Oslo.
Om somrene på hytta i Langesund kjører paret båten ned Porsgrunnselva, og hver gang kommenterer de en rød, gammel teglsteinsbygning ved elvebredden.
Tenk å bo der, sukker paret stadig idet båten passerer den tomme bygningen.
En dag får de nyss om at den tidligere tekniske skolen i Porsgrunn skal bygges om.
Og ja, du har tippet rett. Huset som i dag er deres hjem, er den sammen bygningen som Lene og Per beundret på sine mange båtturer.
- I Oslo har vi vært i flere ombygde bedriftsbygninger, blant annet i den gamle øyeklinikken i Pilestredet Park. Vi ble fascinert, men det var her ved elvebredden den rette endelig dukket opp, sier Lene til Bonytt.
Hun forteller at de reagerte kjapt da de hørte at det skulle bygges nye leiligheter inne i råbygget. Førstemann til mølla, og den ene vestvendte endeleiligheten i verkstedhallen ble den utvalgte.
Realiserte drøm om mørk panelvegg
Fem meter under taket, høyreiste vinduer og med en original hemsløsning. Rammen var perfekt, men de synes det var sterilt innvendig med de hvite veggene.
De klarte heller ikke å fordøye allromsløsningen og ett av badene var altfor lite.
- Heldigvis, i og med at vi kom tidlig inn i prosessen, hadde vi muligheter til å påvirke både fargevalg, lyssetting og planløsningen, sier Lene.
- Det første vi gjorde var å lage ny plantegning slik at vi fikk skjult selve kjøkkenet med en vegg inn mot stuen, det minste baderommet ble større og vi satte inn skyvedører alle steder der det var mulig for å spare plass, legger hun til.
Parketten måtte vike til fordel for fliser i slitasjesoner som kjøkken og inngangsparti. Men hva skulle de gjøre med de hvite veggene?
- Særlig den fem meter høye veggen i stuen uten vindu ville vi tilføre noe nytt. Jeg hadde sett en mørk panelvegg i et interiørblad, det var riktignok på en hytte og den var flere meter kortere, men jeg forelsket meg totalt.
- Bildet forsvant aldri fra netthinnen, og nå så jeg muligheten til å la en slik vegg bli en del av den nye leiligheten.
Lene forteller at det ikke var lett å forklare håndverkerne hva hun mente med den mørke høye veggen.
- De nølte litt i starten, og håndverkerne forsto ikke at vi turde, men alt ordnet seg til slutt. Selv liker vi det liggende panelet og den brune mokkafargen mer og mer. Den rammer inn den private delen av leiligheten; soverom, bad og garderober i begge etasjer.
- Dessuten synes vi det er blitt lunere, varmere og mer sofistikert. En endevegg ved arbeidsplassen på hemsen er av samme materialer som en del av innrammingen.
Vinduene noe av det beste med leiligheten
Nettopp fordi Lene og Per kjøpte leiligheten før den ble bygget, kunne de også tenke lys tidlig.
- Lysmessig tror vi knapt vi hadde klart oss uten interiørarkitekt Anne Kathrine Rogn. Hun tegnet inn alle lyspunktene, og fant lampene som løftet boligen. Jeg tror vi kunne gjort mye galt om vi skulle ha fått lyset på plass selv. Vi fikk også interiørtips om farger og møbler for å skape den rette loungestemningen, en stemning jeg føler at vi har fått til.
Lene følger oss ut gjennom en høy buet dør, trappegelenderet er nypusset og blankt, men det grunnleggende i selve hallen er tatt vare på. Utenfor inngangspartiet er plassen dekket med brostein, og nedenfor bygningen flyter elven.
- Foruten panelveggen, er de høye vestvendte vinduene direkte mot vannet det beste med hele leiligheten, de gir mye lys og gjør boligen til en god plass å være. Den solfylte verandaen med utsikt er heller ikke å forakte, sier Lene.
Ved elvebredden snur hun seg mot den røde teglsteinsbygningen fra det forrige århundre.
- Tenk at en av leilighetene som ble bygget inni det tomme skallet ble vår, nå er det vakkert både utvendig og innvendig. Teglsteinene og de høye industrivinduene gir en følelse av at vi har tatt litt av New York til Norge, sier Lene til Bonytt.
Denne saken ble første gang publisert 05/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.