Et lite skattekammer fylt med historikk og minner

Det vitner om et deilig langt levd hytteliv det vi møter i skogkanten ved vannet Hajeren i åsene mellom Numedalslågen og Eikern.

Et solbleket dartspill, en slitt øks, ferdig rodde årer, vakre tinnfat og bærplukkere av hermetikkbokser. Et lite skattekammer fylt med historikk og minner. Og det var nettopp dette som gjorde at Hanne K. Foshaugen kjøpte hytta sommeren 1999, delvis møblert og delvis usett.

Enkel retrohytte

Å komme til den rødmalte hytta i skogen er nesten som å møte en gammel venn, som på et vis alltid har vært der. Det kunne ha vært et paradis for nostalgikere, loppemarkedsentusiaster og urbane hipstere med interesse for retrogjenstander. Men akkurat det er ikke Hanne spesielt opptatt av.

- Jeg vet at hytta fremstår som retro, men jeg gjør ikke dette for moro skyld. Vi har bare ønsket å bevare historien og hytta slik den var. Ikke er vi utpreget nostalgiske heller. Det ser eksempelvis helt annerledes ut hjemme. Men det er altså dette vi forbinder med barndommen, og det er slik vi har ønsket at hyttelivet vårt skal være, sier Hanne til Hytteliv.

To deler

Hytta har en original utforming. Den har to deler med separate innganger. Det var en lokal mann i bygda som bygget den første delen i 1927, og i 1959 bygget han på til niesene sine. De to delene døpte Hanne straks for 1A (den nyeste) og 1B (den eldste). Begge avdelingene bar preg av tiden de ble bygget og møblert i. Og det gjør de fortsatt.

- Som barn av 1960-tallet bestemte vi oss for å bevare 1A slik den var. 1B minnet mest om besteforeldrene våre, så den fikk også stå intakt. Vi syntes det var så hyggelig. På sett og vis har tiden stoppet opp, noe vi også ønsker å gjøre. Stoppe litt opp. Tenke og bare leve i et rolig tempo.

Herlig beliggenhet

De ryddet og vasket seg inn, malte litt her og der og hentet noen småting fra kjellere og loft hos foreldrene. Det dukket etter hvert opp fiskesaker, hjemmelagde kniver og ett spann med kandissukker.

- Hajern var dropplass under krigen, så det antas at hytta er blitt brukt av engelskmenn eller motstandsfolk. Det synes vi er litt hyggelig å tenke på.

Beliggenheten er det for øvrig ikke noe å si på; et steinkast fra vannet, bokstavelig talt. Som rekreasjon blir det litt turgåing og bærplukking. Og i hytteboka er det hyttekosen de fleste løfter frem: Yatzyturnering med taperhatt, strikking, lesing og de gode samtalene.

Mange gjester

- Det er ingenting som haster. Det summerer vel opp vår bruk. Vi pusler mest med småting; skraping, sparkling og maling. Bytter noen råtne planker dersom det skulle være nødvendig. Alt i et tempo vi føler for, forteller Hanne.

Det finnes ingen strøm, ingen støy og svært begrenset mobildekning. Todelingen av hytta har for øvrig fungert godt: I 1A ruslet de straks inn i barndommen og til 1960- og 1970-talls pynteting og tekstiler. Barna, som nå er 21 og 27 år, har hatt den eldste delen, bestemorsdelen, som sitt domene. Gjester har det vært mange av. I hytteboka summerer en gjest opp med følgende beskrivelse: «Kan jeg bli noe i nærheten av denne hytta når jeg blir gammel, er jeg heldig. Fargerik inni og noget krakelert på utsiden».

Det er ikke vanskelig å forstå hva de mener.

Les også:

Familien fra Trondheim bor i hytte på 11,5 kvadratmeter

Med en glassvegg får du hele fjellet inn i hytta

I denne hytta får du nærkontakt med fjellet på 1100 moh

Denne saken ble første gang publisert 02/05 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.