Mellom himmel og hav

- Jeg får en helt annen tidsfornemmelse når jeg er på hytta, sier Nina Harsheim. Hun har tilbrakt alle sine somre på Lyngør; våknet til humlesurr i strandnellikene, fisket krabber, vært på tokt i robåten med badekåpen som seil.

- Jeg gjør omtrent det samme nå, bortsett fra at robåten er byttet ut med motorbåt. Og så sitter jeg litt mer stille og ser utover sjøen, forteller hun. Hytta er et resultat av farens livsglede. Den har verken strøm eller innlagt vann, men havutsikt og dusj i blåbærbuskene. Og Lyngør fyr som nærmeste nabo.

Tegnet hytta selv

Ninas farfar var en av de første som bygget hytte i Lyngør, i 1932. Faren til Nina, som var gullsmed, tegnet hytte selv i 1960, og kjøpte ni mål tomt før området rundt ble en del av Skjærgårdsparken. Nina husker hvordan faren strålte når han kom opp fra brygga etter å ha vært i badstua. Med et håndkle rundt livet og en henrykt bevegelse, vinket han og ropte "Er vi ikke heldige som får oppleve dette?"

- Fars entusiasme smittet over på oss, forteller hun. Nå har hun sammen med barna Martin og Tina overtatt sommerparadiset ytterst i Lyngørskjærgården.

Fristed med sjarm

Svaberget er solvarmt. Sola glitrer i bølgene og hytta oser av sommer - markblomster i en mugge, åpne dører og vinduer som fylles av blå horisont.

- Hytta er fristedet. Her kan vi tegne, male, synge og bade. Legge oss i soltørket sengetøy, spise mat rett fra havet og leve enkelt. Vannet kommer fra himmelen og samles i sisterne og bøtter. Solcellepanel, parafinlamper og gasskolber til komfyr, kjøleskap og fryseboks, sørger for husholdningen. Solcellelykter lyser vei til utedoen i mørket.

- Det beriker livet mitt å være her, fortsetter Nina. Når jeg hører lyden av bølgene mot svaberget, blir hele sjelen rolig.

Vakker innredning

Datteren Tina samlet tidlig på skjell og ting fra fjæra og laget smykker av dem, og som voksen er hun blitt smykkedesigner på heltid. Nina har sansen for interiør - det er tydelig at her bor en dame med øyne for farger og stemning. Stilen er samkjørt og harmonisk, malt i blått og hvitt, med friske tekstiler med innslag av rødt. Det er maritimt og samtidig romantisk.

Puter og sofatrekk er hjemmesydd. Ellers er innredningen en blanding av arv, Ikea og hjemmesnekret.

Stjernekikking om høsten

Nina og barna er vant til å være alene på hytta, men også sammen med Martins kjæreste og nybakte kone Maria. De har fått sønnen Noah som er femte generasjon på hytta. Fordi Nina har vært alene med barna i mange år, er stedet nesten blitt mer en vennehytte enn en familiehytte, og venner stiller opp på dugnader.

Familien drar ned om høsten også, når hummerfisket er i gang. Da er tiden kommet for å spikre lemmer foran vinduene, stenge hytta for vinteren og ta båten på land.

- Det er veldig mørkt når vi kommer sent på høsten. Bortsett fra lommelykt har vi ikke annet lys enn lyskjeglen fra Lyngør fyr som sveiper regelmessig over holmer og skjær.

Det har hendt at stormen røsker i hytta. Da er det rødvin, peis og bøker som er tingen. Men når været er fint og vi kommer opp til hytta og får tent parafinlampene, tar vi med oss madrassene ut på heia og legger oss på rygg og ser på stjerner og satellitter og teller stjerneskudd. Nattehimmelen om høsten er et eventyr. Det føles som om stjernene faller i hodet på oss.

Landsbyen i havgapet

Lyngør er et tettsted fordelt på fire øyer. Hovedgata heter Sundet, og all trafikk foregår med båt enten du skal til butikken eller besøke naboen. Øysamfunnet, som ligger mellom Risør og Tvedestrand, har kanskje noen av Norges største kontraster. Fra Sankthans myldrer sommergjestene, om vinteren hviler alt i frossen stillhet. Det bor i underkant av 80 mennesker på øyene. Mange av husene står tomme, og etter at skolen ble lagt ned har tilflytningen stoppet opp.

Hele Lyngør er i dag regulert til antikvarisk spesialområde. Stedet er et av de få som har bevart særpreget som uthavnene langs sørlandskysten hadde. Parabolantennene skjules så godt det lar seg gjøre, og bevisstheten om å bevare hus og brygger er synlig.

De første sommergjestene

Det sies at de første sommergjestene kom til Lyngør i 1909. Et par som var på bryllupsreise ankom med postbåten, gikk i land og frydet seg over det de så. Bruden skrev hjem: "De står påfallende høyt i kultur, disse mennesker, derom vitner deres velpleide sprog og den orden og renslighed de omgiver sig med. Dertil kommer en velstand som overgår det vi hadde ventet."

Denne saken ble første gang publisert 24/04 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.