Jakten på vannkilden på hytta

Rent vann på hytta er noe mange hytteeiere drømmer om. Nordmenn tilbringer både ferier og helger på hytta og da kan rent vann være et savn for mange.

Vi skiller mellom overflatevann og grunnvann når det gjelder vannkilder. Overflatevann er det vannet du ser, som bekker og innsjøer. Grunnvann er vannet som hentes under bakkenivå til for eksempel brønnen.

- Tid er en kritisk faktor for drikkevannskvalitet. Bruker vannet lang tid fra det treffer bakken til det ender opp i brønnen din er det bra, forklarer Eyvind Andersen, senioringeniør i Folkehelseinstituttet. - Vannet fraktes gjennom sprekker i fjellet eller løsmasser. Tar denne transporten mer enn 60 dager, regnes det som trygt å drikke, sier han.

Det betyr at en brønn ikke skal fylles på fra toppen, men fra bunnen. Lekker det fra overflatevannet ned i brønnen, blander det seg med vannet som har brukt lang tid på å bli godt drikkevann. Ofte skjer slik lekkasje fordi brønnlokket ikke er tett, eller fordi massene rundt brønnen ikke er tette, slik at vann renner ned langs kanten på brønnen. Dersom man har gravd en brønn i et søkk, vil risikoen for forurensning øke.

Ned til vannspeilet

Graver du en brønn, må du først gjennom det som kalles den umettede sonen. Graver du enda dypere, kommer du ned der vannet pipler frem. Da er du under grunnvannspeilet, og her henter du vannet. Dette er den kilden som gir best vannkvalitet. Grunnen er at det bruker lang tid på å transporteres gjennom massene.

Der grunnvannsstanden er nær overflaten, kan det være aktuelt å grave en brønn, slik at vannet samles i en kum. Der det er et stykke ned til grunnvannspeilet og i områder med fjellgrunn, bores brønnene.

Bore i fjell

De fleste bergartene i Norge er tette. Derfor må en borebrønn krysse én eller flere vannførende sprekker i fjellet for å gi vann. Sprekkesystemer bør kartlegges, samtidig som det må hentes inn geologisk kunnskap om området, forklarer Arne Riis i Follo brønnboring. Det bør helst ikke være fjell i dagen der borebrønnen skal plasseres, fordi dette gir dårlig beskyttelse mot forurensning. Et passe lag med løsmasser på toppen er det ideelle.

Det er ikke enkelt å velge plassering av brønnen når det skal bores til én hytte. Brønnborernes aller beste tips er å undersøke om flere enn deg trenger vann. Da er det større sjanse for å finne en egnet plassering, samtidig som kostnadene deles på flere.

Brønnhus

Et brønnhus skal hindre overflatevann og små dyr og insekter fra å trenge ned i brønnen. Måten du lager det på er lik enten du graver eller borer. Bakkens overflate bør helle vekk fra brønnen slik at overflatevann ikke samler seg i brønnens nærområde. Toppen av brønnen bør stikke 40-50 cm over bakken og ha et solid og tett lokk. For borebrønner anbefales det å bruke et brønnhus, men en skikkelig utformet brønnkum kan også benyttes.

Pass på at det er tett rundt brønnen der brønnrøret stikker opp. I tillegg må det være tett ved alle kabel- og rørgjennomføringer. Da unngår du at overflatevann trenger inn. Graver du brønn og bruker kumringer, er det viktig å tette godt mellom ringene.

Stillestående vann er renest

Overflatevann er vann fra innsjøer, bekker og elver. Du har kanskje hørt at rennende vann er sikrere enn stillestående. Det er ikke tilfelle, i hvert fall ikke om vi snakker om stillestående vann i innsjøer. I en bekk eller elv transporteres forurensningen fort fra der den oppstår til der du henter den. Tid er en kritisk faktor, og på denne korte tiden brytes det ned lite av bakterier, virus og parasitter. I tillegg tynnes det forurensede vannet ut i liten grad. Vil du være trygg på at dette vannet ikke inneholder smitte, må det omfattende rensing til. Smitte­risikoen reduseres dersom du graver en brønn noen meter fra bekken. Da renses vannet gjennom løsmassene.

Jo dypere, desto bedre er prinsippet for vann i innsjøer. I et vann av

en viss dybde oppstår det to sjikt. Om sommeren er det et kaldt sjikt

på bunnen og et varmt på overflaten og om vinteren er det omvendt. I begge tilfeller vil forurenset vann fra elver og bekker som kommer inn i sjøen i stor grad renne av på toppen og fortsette videre. Bunnvannets kvalitet blir ytterligere forbedret ved at smittestoffer dør ut når vannet blir stående stille en god periode uten å bli blandet med overflatevannet. Det betyr at du bør sette vanninntaket dypt hvis du vil hente drikkevann herfra.

Unngå forurensing

Det er først og fremst avføring fra varmblodige dyr som kan skape problemer med forurensing av vannet. Det gjelder i områder med beitedyr, dyrket mark og der det er avrenning fra ulike toalettløsninger, som utedoer.

For borebrønner i fjell er det større sjanse for å få skikkelig rent vann om de ligger mer enn 100 meter fra jordbruksområder og elver eller bekker. Det er også en fordel at tykkelsen på løsmassene i området der brønnen bores er minimum 2,5 meter. 2,5-3 meter umettet sone (på toppen der det ikke er vann) er et minimum for borebrønner i løsmasser. Områder med tykke myravsetninger bør unngås, da det kan medføre problemer med høye jern- og mangankonsentrasjoner i brønnvannet. Brønnen må uansett plasseres oppstrøms fra eventuelle forurensningskilder. Nødvendig avstand må avgjøres for hvert enkelt sted og hver enkelt type brønn.

Rens vannet

Skal du ha vann på hytta, bør du vurdere om alt skal være drikkevann eller om du skal skille mellom forbruksvann og drikkevann. Klarer du deg med en grovrens på forbruksvannet, mens du renser drikkevannet skikkelig, er det penger å spare. Det finnes systemer som gjør det enkelt å skille.

Den vanligste metoden er å filtrere vannet gjennom en membran. Det gjøres i flere trinn. Først filtreres de groveste partiklene, deretter går vannet gjennom flere trinn med finere og finere filter, til det har oppnådd den kvaliteten man ønsker.

Les også:

Her ligger de kuleste interiørbildene

Rommene blir lysere på denne måten

Slik får du de beste bærene

Se to menn føde

Denne saken ble første gang publisert 30/08 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.