Hytte ved sjøen

I harmoni med holmene

Tett på sjøen, og med respekt for omgivelsene, bygget de hytta med materialer som varer.

TILPASSET TEERENGET: Her tok arkitekten hensyn til landskapet rundt hytta. Materialene er varige og hovedrommet har store vinduer mot den unike utsikten.
TILPASSET TEERENGET: Her tok arkitekten hensyn til landskapet rundt hytta. Materialene er varige og hovedrommet har store vinduer mot den unike utsikten. Foto: FOTO: Espen Grønli
Sist oppdatert

Da eierne av den sølvgrå hytta skulle planlegge nybygget, var de opptatt av at resultatet skulle bli en nøktern, lavmælt hytte som spiller på lag med landskapet, himmelen og skjærgården - hele året.

- Dette er ikke stedet for dominerende bygninger eller for sterke farger som tar oppmerksomhet fra det fredete øyriket like ved, sier familien.

I det vi går i land på Børholmen, møtes vi av en solid, men diskret materialbruk. Brygga er omhyggelig figurskåret til svaberberget. Rekkverket langs stien opp til hytteplatået er laget av et grovkalibret tauverk og ditto trestolper.

- Stolpene stammer fra tuntreet hjemme i Oslo, en eldgammel eik, utdyper eieren.

Det kraftige, gråhvite sisaltauet, som er festet i ringer på trestolpene, har snekkeren, en tidligere hvalfanger, tatt med fra hvalfangst.

PLANTEGNING
PLANTEGNING Foto: Tegning: Arkitekt Cecilie Wille/ Morfeus arkitekter
UTSIKTEN: Fra terrassen og stuen bak vinduene kan hytteeierne glane på sjø og holmer. Ikke rart de har latt tv-en bli hjemme.
UTSIKTEN: Fra terrassen og stuen bak vinduene kan hytteeierne glane på sjø og holmer. Ikke rart de har latt tv-en bli hjemme. Foto: FOTO: Espen Grønli
KORTSIDEN: Slik ser hytta ut når man ankommer brygga. Den korte delen ligger vendt mot sjøen. Med lerk i kledningen og stein som forsterkende elementer har arkitekten lykkes med å legge hytta inn i landskapet.
KORTSIDEN: Slik ser hytta ut når man ankommer brygga. Den korte delen ligger vendt mot sjøen. Med lerk i kledningen og stein som forsterkende elementer har arkitekten lykkes med å legge hytta inn i landskapet. Foto: FOTO: Espen Grønli
FØLGER BERGET: En liten detalj fra tredekket på brygga.
FØLGER BERGET: En liten detalj fra tredekket på brygga. Foto: FOTO: Espen Grønli

Åpent rom

Hytta er tegnet av Cecilie Wille i Morfeus arkitekter. Hun organiserte den rundt et indre skjermet atrium i ly for vinden fra sørvest. Hovedrommet med stue og kjøkken ble orientert mot havet og horisonten, mens soveromsfløyen ligger mer skjult, langs svabergene innover på holmen. Hovedrommet mot sjøen er høyreist og luftig med store vinduer til alle kanter.

Hytta er sparsommelig møblert. Langs spisebordet, under vinduene, går det en sittebenk i eik med hylleplass under. Som mye annet av inventaret er den snekret på stedet. Det samme treslaget er brukt i spisebord og stuegulv. De dype lenestolene ved peisen har hytteeierne arvet av sine foreldre. Nå er de trukket med nye, fargesterke møbelstoffer.

Kjøkkenet er plassert mot øst, der eierne kan glede seg over morgensolen.

Mange tonn i ett løft

ENKEL INNREDNING: Hovedrommet mot havet har stue i den ene enden og kjøkken i den andre. Raden av småvinduer over de store gir god lufting, uten at det blir trekk i huset. De blå stolene er arvestoler omtrukket med ullstoff.
ENKEL INNREDNING: Hovedrommet mot havet har stue i den ene enden og kjøkken i den andre. Raden av småvinduer over de store gir god lufting, uten at det blir trekk i huset. De blå stolene er arvestoler omtrukket med ullstoff. Foto: FOTO: Espen Grønli
SKJULT ROM: Hulrommet i peissokkelen, som også er benk, er perfekt for lagring av ved.
SKJULT ROM: Hulrommet i peissokkelen, som også er benk, er perfekt for lagring av ved. Foto: FOTO: Espen Grønli
SPISESONEN: Kjøkkenet ligger langs veggene og frigjør gulvplass. Flisene på endeveggen har en frisk effekt i det trefargete interiøret.
SPISESONEN: Kjøkkenet ligger langs veggene og frigjør gulvplass. Flisene på endeveggen har en frisk effekt i det trefargete interiøret. Foto: FOTO: Espen Grønli
FRISKE FARGER: Turkis gjør seg godt på badet i sjøhytta. Små mosaikkfliser skaper spill.
FRISKE FARGER: Turkis gjør seg godt på badet i sjøhytta. Små mosaikkfliser skaper spill. Foto: FOTO: Espen Grønli

Transporten av de tunge byggematerialene ut til tomta på holmen forgikk i to etapper. Bilfergen, som kan legge til ved kaien like nedenfor hytta, tok den første tørnen. Derfra løftet et innleid helikopter materialene de 40 meterne fra stranden og de sju høydemeterne opp til byggeplassen. Slik kom alt sammen på plass i løpet av en halv time. Helikopterhivet ble for øvrig utført i samarbeid med andre hytteeiere i området.

- Kan flere gå sammen om å leie helikopterhjelp i samme omgang, blir dette en god investering for alle involverte. Vi sparte oss i alle fall for en masse strevsom sjauing, forklarer hytteeierne.

Materialer

Hytta byr på byggtekniske attraksjoner utvendig. Det første vi merker oss er den rustikke rullesteinfasaden. Steinveggen knyter hytta visuelt til andre steinmurer som står på tomta fra gamle dager. Gråfargene medvirker til at sommerhytta nesten blir usynlig i kystlandskapet. Rullesteinveggen gir også ekstrabeskyttelse mot vær og vind.

- På denne kanten av huset kan vinterstormene stå så hardt på at hele huset rister og mange vegrer seg for å gå ut, forteller eieren. Ytterveggene har trekledninger og stålbeslag slik at vannet ikke skal trenge inn i bygningskonstruksjonen. Takrennene er utført i treverk med sink innvendig.

Den store glassfasaden er satt sammen av energiglass i ulike spesialformater. At både tak og vegger er av lerk kjerneved, gjør at hytta får et homogent uttrykk.

Vannforsyning og solstrøm

- Når vi bor på en holme langt fra folk slik som her, er det praktisk å ha et stort vannlager med ferskvann, forklarer eieren. Han har fått støpt en sisterne med plass til 1000 liter inn i grunnmuren på hytta. Den fylles rutinemessig opp en gang i året fra en tankbil som kommer på fergen, og dette holder for hele hyttesesongen.

STEIN PÅ VEGGEN: Deler av ytterveggen mot vest er belagt med rullesteiner. I tillegg til å beskytte huset mot vær 
og vind er det et dekorativt innslag som er en slags fortsettelse av landskapet omkring hytta.
STEIN PÅ VEGGEN: Deler av ytterveggen mot vest er belagt med rullesteiner. I tillegg til å beskytte huset mot vær og vind er det et dekorativt innslag som er en slags fortsettelse av landskapet omkring hytta. Foto: FOTO: Espen Grønli
GODT SKJERMET: Fra fjellet bak hytta er det lett å se hvordan uterommet skjermes av de to huskroppene.
GODT SKJERMET: Fra fjellet bak hytta er det lett å se hvordan uterommet skjermes av de to huskroppene. Foto: FOTO: Espen Grønli

Hytta får strøm til lys ute og inne, samt til vannpumpe, fra to solcellepaneler montert i flukt med taket på uthuset. Elektrikeren la opp strømsystemet slik at spenningen fra solcellene lagres på batterier, og transformeres så til 230 volt for bruk i hytta og uthuset. Fordelen med dette systemet er blant annet at det ikke blir noe strømtap på strømtransporten til og i selve hytta.

- Hvis dette hadde vært en vinterhytte, hadde det elektriske opplegget måttet vært utført annerledes, kommenterer hytteeieren.

De har en moderne gassovn med gassflasker plassert under en sittebenk ute, og en peisovn, som sørger for oppvarming.

Et fredelig fristed

Familien bruker Hvaler-hytta fra tidlig sommer til sent på høsten, og de er her gjerne noe lenger ut på året enn de fleste andre ferierende i området.

- Vi har ikke tv på hytta. Det mener vi ville være en tid- og oppmerksomhetstyv her ute mellom øyer og skjær. Dette er tenkt som et fredelig tilfluktssted, sier eieren.

ÅPNING I MIDTEN: Den trivelige utestuen er plassert der L-formen knekker. Her kombineres ly for været med sjøutsikt til flere kanter.
ÅPNING I MIDTEN: Den trivelige utestuen er plassert der L-formen knekker. Her kombineres ly for været med sjøutsikt til flere kanter. Foto: FOTO: Espen Grønli

- Her er livsrytmen annerledes enn i vårt vanlige virke i byen. Og på Børholmen får vi tid til å snakke sammen, spille spill og lese bøker.

Les også:

Her ligger de kuleste interiørbildene

Tips til utendørstørking av klær

Varmen tar brunsneglen

Slik tolker du babyens gråt

Denne saken ble første gang publisert 09/08 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også