Hyttemarkedet:
Comeback for laftehytta
Etter to vanskelige år er markedet for laftehytter på vei tilbake.
- Vi opplever god vekst nå i forhold til i fjor. Vi har økt fra 35 til 50 hytter, sier daglig leder Yngve Holm i Røroshytta.
Økt omsetting
Laftebransjen har altså ikke begynt å slå sprekker, selv om det har sett mørkt ut en periode som en følge av finanskrisen.
Nå øker hytteomsettingen, forteller produsentene.
Den samme tendensen understrekes av tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) slapp denne uken.
Forsiktig modernisering
- De enorme laftepalassene er nok en dinosaur, men stilmessig vil folk fortsatt ha laftehytte så lenge håndverket er godt utført. Husk at det tok tid før minimalismen slo an i boligmarkedet. Det samme vil gjelde for hyttemarkedet. Folk flest velger fortsatt tradisjonell byggestil, i alle fall på fjellet, sier Holm.
I dag er gjennomsnittspris per omsetning for hytteeiendommer på 1,4 millioner kroner.
Vestfold og Buskerud har den høyeste gjennomsnittsprisen, begge med 2,0 millioner kroner.
Og i andre kvartal i år ble det omsatt omtrent 2 000 bebygde fritidseiendommer i fritt salg. Det er en økning på rundt 1 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2009.
Firmaenes forsiktige modernisering med større vindusflater har hjulpet salget, ifølge produsentene.
Luksusgode
Daglig leder Ottar Grændsen i Oppdalshytta bekrefter også en oppadgående kurve.
Han synes for øvrig ikke det var spesielt rart at laftehytter, som han ser på som et luksuriøst fritidssmykke, gikk på den største smellen under finanskrisen. Det gikk slik for mange luksusgoder.
Svein Oppegaard, lafteekspert og fagkyndig i flere rettssaker, peker på at flere useriøse aktører i fjellheimen har bidratt til et usikkert marked.
Oppegaards viktigste råd er å sjekke referansene grundig før du bestiller.
Ikke gått av moten
Men det vil ta lang tid før laftehytta går av moten, tror leverandørene.
De får støtte av hytteforsker Finn Arne Jørgensen som ikke er spesielt overrasket over at laftehytta fremdeles holder seg populær.
- Den dukket nok opp som trendobjekt langt raskere enn den kommer til å forsvinne. Det er også noe strukturelt her, i og med at nordmenn i bunn og grunn ikke liker å skille seg ut. Siden de fleste nye hytter i Norge bygges i ganske tettbygde hyttefelt legges det forholdsvis sterke føringer på hvordan hytta skal se ut. En moderne hytte, uansett hvor fin og arkitekttegnet den er, vil stikke seg kraftig ut i slike områder.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 23/08 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.