brune flekker i gresset
Slik blir du kvitt brune flekker i gresset
Plenen trenger hyppig gjødsling og godt med sand i jorda.
Brune flekker midt på plenen er en plage for mange - enten med dødt gress, eller flekker helt uten gress.
Heldigvis er det enkelt å få bukt med problemet.
– Årsaken til slike flekker er som regel at et islag har blitt liggende på gresset og ført til at plenen ikke har fått nok luft, såkalt isbrann på plenen. Det kan også skyldes sopp, men man reparerer det på samme måte, forteller gartner og fagleder i Det norske hageselskap, Marianne Enger Utengen.
Hun anbefaler å vente med å fikse på plenen til den har tørket litt opp etter vinteren, slik at plenen ikke bare blir leirete når du tråkker rundt for å reparere den.
– Ellers vil jeg anbefale å rake godt med jernrive om våren. At vi rusker litt godt i plenen og fjerner dødt gress, er bare godt for den. Det gir dessuten luft til planterøttene. Gressplanter blir ikke ødelagt av rive om den bare har fått tørke opp først, sier hun.
Få bukt med brune flekker på gress
Gartner hos Hageland Askøy, Nina Borkner, anbefaler deg å finne fram rive, spade, sand, jord og frø.
– Du bør rake godt på stedet som er brunt, gjerne grave noen centimeter ned i jorda, og strø sand og eventuelt litt ny jord over. Deretter sår du med nye gressfrø, sier Borkner.
Hun anbefaler å så med reparasjonsfrø når du lapper plenen på denne måten fordi disse spirer raskere. Slike frø får du kjøpt i alle plantebutikker og hagesentre.
Utengen anbefaler også reparasjonsfrø, men legger til at veksten fra slike frø kan være litt grov.
Dersom du har en fingrodd og jevn plen, kan det være bedre å så med en finere frøblanding, selv om det da vil ta lengre tid før gresset vokser opp. Når gresset er noen centimeter høyt, kan du klippe det på vanlig måte.
Brune flekker kan også skyldes at du sådde for lite eller ujevnt da plenen ble sådd. Uansett vil samme fremgangsmåte hjelpe.
– Veldig mange ville tjene mye på å rake godt om høsten med en jernrive. Det gir mer luft ned i jorden, noe som plen og planter har behov for, sier Borkner.
Bor du et sted der det regner mye, sier Borkner det også kan være greit å strø litt sand på plenen om høsten.
– Tilførsel av sand om høsten er forebyggende. Sanden gjør at jorden ikke blir så tett og våt.
Også om våren kan det være fint å tilføre sandblandet jord eller sand på plenen for å jevne den ut. Dette kalles å dresse plenen.
– Det kan man gjerne gjøre nå på våren, før veksten kommer igang skikkelig, sier Utengen.
Bland gjerne sanden med litt kompost, som vil ha litt langtidsvirkende gjødseleffekt.
– Komposten er mat til meitemarker og mikroliv og gjør at plenen blir finere, sier Utengen.
Les også: Slik anlegger du bed i hagen
Gjødsle ofte og lite
Utengen understreker at det er viktig å gjødsle godt. Det er imidlertid lurt å vente med å gjødsle og så frø til du er trygg på at det ikke kommer flere frostnetter.
– Hvis du gjødsler for tidlig, vil det bare regne bort, det trekker ikke ned før jorden er tint. Og hvis du sår for tidlig, gir du mest mat til fuglene, som gjerne spiser frøene, sier Borkner.
Generelt er det alltid best å gjødsle ofte og lite, enn å helle på mye en sjelden gang.
– Det finnes mange ulike typer gjødsel, og det er viktig å passe på mengden. Se bakpå pakken hva som er anbefalt mengde for en sesong. Denne mengden bør du porsjonere ut og bare gjødsle med litt av gangen, gjerne fire-fem ganger i løpet av sesongen, sier Utengen.
Hvis du har sådd ny plen, bør du vente med å gjødsle til plenen har etablert seg.
Mange vegrer seg for å bruke naturgjødsel fordi de er redde for vond lukt, men de nye gjødseltypene er så luktsvake at dette ikke er noe å bekymre seg for lenger.
– Velg gjerne organiske gjødselslag fremfor kunstgjødsel. Det er bedre for jorda og for miljøet. Kunstgjødsel er litt som å spise vitaminer; det gir næringen som trengs, men ikke noe annet, forklarer Utengen.
Tilførsel av organisk gjødsel istedenfor er til sammenlikning som å spise masse grønnsaker, sunt og variert kost, forklarer hun.
Ifølge gartner Borkner kan man gjerne bytte litt mellom kunstgjødsel og naturgjødsel, siden kunstgjødsel gir bedre mikroliv i jorden.
– Merk at mange gjødsler plenen for mye; både plen, stauder, trær og busker i hagene våre har en tendens til å få for for mye gjødsel, og i for store doser, påpeker Utengen.
Kjøkkenhagen, der vi høster avlinger derimot, trenger jevnlig tilførsel av gjødsel for at vi skal få store og fine grønnsaker.
– Det er også viktig at man ikke gjødsler der man sår. Små frøplanter kan svis og dø av å gjødsles for tidlig. Når vi snakker om hyppig gjødsling, gjelder det altså plenen forøvrig, ikke nysådden, presiserer Utengen.
Les også (+): Hvordan kan man behandle slitt skifer?
Dropp kalkingen
Tidligere ble det anbefalt å bruke kalk, men de fleste steder er ikke det nødvendig.
– Mange husker fortsatt det gamle rådet, og heller på med kalk. Og så glemmer mange å gjødsle plenen, eller de gjødsler bare én gang i sesongen, sier Borkner.
Hun vil heller anbefale at man raker godt om høsten, for i veldig mange tilfeller er luft som mangler nede i jorda.
– Toppdressing med sand, og så gjødsle godt, det vil hjelpe mye mer enn kalkingen, som er helt feil hos mange, sier Borkner.
Utengen er enig i at kalk ikke brukes på samme måte som tidligere i Norge.
– Når det kommer til kalk, er det riktig at det ikke bør tilføres systematisk slik vi gjorde i gamledager. Mistenker du at jorden er sur, bør du foreta en jordprøve, som du kan få analysert ved et laboratorium først. Dersom jorden faktisk er sur, bør kalk tilføres, ikke før.
For høy pH lar seg svært vanskelig senke. Jord kan for eksempel bli sur dersom hagen ligger nær en granskog, forklarer gartneren.
Vent på varmen før du sår plen
Gressfrø trenger høyere temperatur for å spire enn det gresset trenger for å vokse.
Borkner mener det sjelden lønner seg å så en ny plen før vi kommer ut i mai, selv om det er varmt i været.
– Om våren tar det tre-fire uker fra såing til spiring. Om sommeren og høsten tar det omtrent to uker. Det er lite forskjell på resultatet om du sår 5. april eller 15. mai. Hvis du sår tidlig, er frøene utsatt for å bli spist av fugler, og det renner ofte vekk i regnvær, sier Borkner.
