Du bør heller spise enn å spraye ugresset

Skvallerkål er en plante som vokser raskere enn det meste i hagen.

Mange hageeiere ønsker å bli kvitt skvallerkålen og prøver å bekjempe den så godt de kan.

Vil du bli kvitt ugresset er det stort sett to aktuelle alternativer: Kjemisk bekjempelse og utsulting ved luking eller hakking. Det er også mulig å utrydde skvallerkålen ved hjelp av stauder.

Nyttevekst

Men det er ikke alle som ønsker å bli kvitt dette ugresset. Noen synes nemlig skvallerkål og brennelse er nyttevekster og bruker det i maten.

Gartner og selvtitulert plantemann Morten Bragdø fra Randesund planteskole mener du absolutt bør vurdere å bruke ugresset til noe nyttig istedet for å bekjempe det.

- Det første du bør gjøre å sette deg litt inn i botanikken. Deretter kan du ta en vurdering på hva som skal vekk og hva skal være der. Istedet for å bekjempe for eksempel skvallerkål med sprøytemidler, kan du lage mat av det. ja. Det går også an å lage et villområde i hagen der ugresset får leve.

Næringsrikt

Marianne Leisner er landskapsarkitekt og forfatter. Hun jobber med praktisk hagearbeid og arbeider med å fremme permakultur som en økologisk og bærekraftig planleggingsmetode.

Marianne Leisner er helt enig i at det er bedre å spise opp ugresset enn å bekjempe det. Både fordi ugresset ofte er det mer næringsrikt enn de kultiverte plantene. Og fordi det som regel er mindre arbeide med en kjøkkenhage enn med en gressplen.

Hun mener våre idealer om det grønne plendekket har en overdreven status.

- Det er vakkert når et system fungerer, når brenneslen vokser i hagen for å gi mat, sier landskapsarkitekten.

- Bør heller spises

Også psykolog og forfatter av «Hagepsykologi. Naturens harmoniserende kraft», Grethe Nordhelle, mener ugresset heller bør spises enn å bekjempes.

Selv har hun viet en egen del av hagen til  «ugress» som brennelse og skvallerkål.

For henne har ugresset blitt oppgradert fra å være et irriterende element til å bli en viktig nyttevekst i det hun kaller villhagen. Her sanker hun ingredienser til grønnsaksretter, stuinger og supper.

Usikker på fremgangsmåten?  Slik lager du mat av ugress.

Klipper blader

Gjennom hele sesongen klipper hun blader fra både skvallerkålen og brenneslen.

- Disse vekstene inneholder svært næringsrike stoffer. Skvallerkål er jo kjent som alle hageeieres skrekk, siden røttene kan gå en hel meter ned i bakken.

Siden den er så vanskelig å bli kvitt, måtte jeg bestemme meg om jeg skulle prøve å spraye den vekk - eller gjøre det motsatte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sprer seg fort

Lar vi  «aggressive» planter utfolde seg, tar de lett over for andre.

-Husk at for eksempel løvetann sprer seg fort, så da må du bestemme deg for om det er en løvetannhage eller noe annet du ønsker. Enten må den få lov til å regjere i hagen, eller vi må bokstavelig talt ta den ved roten.  I så fall må dette gjøres før den blomstrer, sier Grethe Nordhelle.

I boken anbefaler Grethe Nordhelle å passe på å klippe alle gule løvetannhoder før de gråner. Hvis du ikke gjør det, vil det ikke ta mange sesonger før løvetannen har overtatt hele hagen.

I resten av hagen bruker hun ugressmiddel for å bekjempe skvallerkålen på et tidlig stadium.

Har du først bestemt deg for å fjerne ugresset, finnes det nyttig verktøy som hjelper deg med lukejobben.

 

Skvallerkål

En vitaminrik plante.

• Skvallerkål er rik på vitamin C og kan brukes i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter, gjerne sammen med brennesle. Friske unge blad egner seg også i salater.
• Det er ikke lurt å plante inn skvallerkål i en urtehage, da planten kan ta fullstendig overhånd.
• Hvis du vil forsøke å bli kvitt skvallerkål i hagen, kan du klippe den ned og helle en blanding av 1 del 35 % eddikessens til 4 deler vann over det som står igjen.

Kilde: Rolv.no/ Urtekildens planteleksikon

Brennelse

Enda sunnere enn spinaten.

• Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten og vitamin C i samme mengde som i spinat.
• Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.
• Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.

Kilde: Rolv.no/ Urtekildens planteleksikon

Løvetann

Kan brukes til mat og vin.

• Løvetann er en flerårig urt som er utbredt i de fleste tempererte områder av verden.
• Løvetann kan være en god matplante, i tillegg kan den brukes til vin.
•  Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. På våren kan de spede bladene anvendes til en smakfull salat.

Kilde: Rolv.no/ Urtekildens planteleksikon

Denne saken ble første gang publisert 26/08 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.