Humle

Humlen er din beste venn i hagen

Humlen skal du passe ekstra på. Den er viktig for hagen din.

HUMLENS FORTJENESTE: Humlen har en helt avgjørende betydning for pollineringen av frukttrær. Uten humler, lite frukt. (FOTO: Alexander Berg jr.)
HUMLENS FORTJENESTE: Humlen har en helt avgjørende betydning for pollineringen av frukttrær. Uten humler, lite frukt. (FOTO: Alexander Berg jr.)
Sist oppdatert

En pen hage er helt avhengig av at det er insekter som bestøver plantene. Ingen pollinering, ingen grønne planter eller blomster.

Blant de viktigstene insektene i hagen står humlen i en særlig stilling.

- 80 prosent av blomstene i hagen pollineres av humler, forteller Toril Mentzoni til Klikk Bolig. Hun er styreleder i foreningen La humla suse, som er en idealistisk forening som jobber for å sikre humlens levekår i Norge.

- Og særlig for bær- og fryktdyrkere er humlene viktige, fremhever Lars Ove Hansen. Han er entomolog ved Naturhistorisk museum ved Universitet i Oslo.

- Jeg har epletrær i hagen på hytta og der koker det med humler, legger han til. 

SJEFSBEFRUKTEREN: Humlen er ett av de viktigste insektene i hagen. Den står for mye av pollineringen av både blomster, frukttrær og bærbusker. (FOTO: La humla suse)
SJEFSBEFRUKTEREN: Humlen er ett av de viktigste insektene i hagen. Den står for mye av pollineringen av både blomster, frukttrær og bærbusker. (FOTO: La humla suse)

- Gjør noe for humlen

Humlen er naturens tjukkas, men den er en særdeles viktig tjukkas. Og den kunne slikt sett ikke hatt et mer passende latinsk navn enn Bombus.

På sett og vis er den en oppblåst bie, for den hører til slekten villbier, og sammen med biene er den forutsetningen for at du i det hele tatt får en blomstrende hage.

 - Og det er humlen som tar det største pollineringsløftet. Den er en spesialisert pollinator og viktig for krysspollineringen som er en forutsetning for mange blomster, frukttrær og bærbusker. Blant annet er blåbærene pollinert av humlen, forklarer Hansen.

- Derfor skal man gjøre noe for humlen.

- Og det koster heller ikke noe, supplerer Mentzoni.

Fra kyst til fjell

Humlen tilhører altså villbiene, og det er 35 ulike humlearter i Norge. Ifølge Artsdatabanken finner man dem fra kysten og helt opp til fjellet. Noen arter holder bare til langs kysten, mens andre har fjellet som sitt yndlingsområde.

«Videre har vi noen arter som hovedsakelig påtreffes i lavlandet på Østlandet slik som gresshumle, enghumle, bakkehumle og slåttehumle», skriver de på sine nettsider.

NYTTEINSEKT: Humlen er den blant insektene som sannsynligvis er mest verdifull for hageeier, og særlig de som har frukttrær og bærbusker i hagen. (FOTO: Alexander Berg jr.)
NYTTEINSEKT: Humlen er den blant insektene som sannsynligvis er mest verdifull for hageeier, og særlig de som har frukttrær og bærbusker i hagen. (FOTO: Alexander Berg jr.)

Gi dem gode vekstvilkår

Det er kun dronningen som overvintrer, så når den krabber ut av sitt vinteropplag har den bare to tanker i hodet: skaffe seg mat og finne noe som kan egne seg som bol.

- Når den våkner om våren er den helt avhengig av pollen og nektar for å klare seg, utdyper Mentzoni.

- Og da er selje en svært viktig ressurs for den, forteller Hansen.

Som hageeier kan man gjøre mye for å legge til rette for at humlen skal klare seg og utføre sitt særdeles viktige pollineringsarbeide.

«Humlene er essensielle for biodiversitet/pollinering og er avgjørende for verdens matproduksjon. Humlene er indikatorer på naturtilstanden. Det betyr at hjelper vi humlene, hjelper vi mange andre samtidig (bier og andre pollinerende insekter)», skrive La humla suse på sine Facebook-sider.

Og ifølge Lars Ove Hansen begynner det å bli en økt interesse hos folk når det gjelder humler.

 

NEKTARELSKER: Blomster som inneholder mye nektar er magneter på humlen. (FOTO: Alexander Berg jr.)
NEKTARELSKER: Blomster som inneholder mye nektar er magneter på humlen. (FOTO: Alexander Berg jr.)

Humlens yndlingsvekster

Det man først og fremst kan gjøre som hageeier er å gi humlen et godt liv ved å plante vekster som den liker, og kanskje også bygge et bol til den hvor dronningen kan fø frem den neste generasjonen.

På nettsidene til La humla suse har de listet opp vekster som humlen liker spesielt godt. Om våren er roser, i tillegg til seljen, en favoritt hos humlene.

- Men det må være den gamle typen roser, legger Mentzoni til.

Om sommeren setter humlen seg gjerne på honningurt, pion og sverdlilje, blant noen.

På sensommeren er det blant annet revebjelle, salvie og lavendel som tiltrekker seg humler.

- På høsten slår den seg gjerne ned også på solsikker, legger Toril Mentzoni til.

- Og dersom man har mulighet til å la det stå kløver igjen noen steder i hagen, vil humlene sette særlig pris på det. Legger man generelt til rette for humlen, vil man ha mye glede av den.

Hun råder til å legge særlig merke til hvor humlene oppholder seg og unngå å kutte ned kløver og løvetann på disse stedene.

- Og generelt er hager med mye blomster viktig for humlen.

Bygg et humlebol

Når dronningen, som den eneste overlevne fra fjorårets koloni, våkner om våren er det særlig gamle musebol den jakter på for å etablere sin nye koloni.

Den som vil hjelpe humlen til å etablere seg kan derfor bygge et bol for humlen. Dette bør stå klart allerede om våren.

«Skal vi lykkes med å hjelpe humlene med bolplasser, må vi kopiere et musebol så godt som det lar seg gjøre», skriver La humla suse på sine nettsider.

Og det gjør man ved å bygge et bol som blant annet er godt isolert, fordi humlen krever minimum 30 grader.

På sine sider har foreningen en detaljert beskrivelse av hvordan man bygger en humlekasse.

På nettet finnes også flere instruksjonsvideoer for ulik design av humlebol. Blant annet denne:

https://www.youtube.com/watch?v=S2_SHITsFMA

 

Humlens utfordringer

Som de fleste andre av naturens innbyggere, møter også humlene utfordringer. Og særlig er det menneskets aktiviteter, og mangler på sådanne, som skaper problemer.

- Vi erfarer at blant annet gjengroing er et problem for humlene, for klarer Mentzoni.

- Og den gamle slåtteenga var et godt hjem for humlen.

Ifølge Lars Ove Hansen mistenker man at bruken av sprøytemidler påvirker humlens navigasjonssystemer.

- Det påvirker dens mulighet til å finne tilbake til bolet når den er ute og henter nektar.

Ifølge Aftenposten viser studier at sprøytemidler kan redusere antallet dronninger med så mye som 85 prosent, og i de samme studiene kommer det frem at bienes navigasjonssystemer blir dårligere av midlene.

«Humlekolonier utsatt for sprøytemiddelet hadde i gjennomsnitt bare to dronninger, mens humlene som fikk en diett uten sprøytemidler hadde rundt 14 dronninger i hver koloni», skriver avisen.

HENGER I: Du treffer den både morgen og kveld, ved kysten og oppe i fjellet. Humlen er kanskje rund og god, men den henger i hele tiden. (FOTO: Alexander Berg jr.)
HENGER I: Du treffer den både morgen og kveld, ved kysten og oppe i fjellet. Humlen er kanskje rund og god, men den henger i hele tiden. (FOTO: Alexander Berg jr.)

Denne saken ble første gang publisert 26/06 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også