bonytthjelpen

Slik utnyttet hun takhøyden i det smale rommet

Interiørarkitekten forvandlet det smale roterommet til en systue med gjestegarderobe og hems.

STOR FORANDRING: Møblene er beholdt og rommet er det samme - forandringen på rommet er likevel stor. Foto: Niklas Hart.
STOR FORANDRING: Møblene er beholdt og rommet er det samme - forandringen på rommet er likevel stor. Foto: Niklas Hart.
Først publisert

Edit Bø brukte det gamle roterommet som systue, gjesterom og nettopp rot. Interiørarkitekt Elisabeth Fougner hjalp henne med å få orden på sysakene, og forvandlet det smale roterommet om til et kombirom over to plan. Nå huser rommet både systue, gjestegarderobe og hems.

Utfordring og resultat

Funksjonene var på plass i det gamle rommet, med seng innerst og arbeidsbord ytterst. Rommet var imidlertid dårlig utnyttet; det finnes mye potensiale i lange, smale og høye rom.

Arbeidsbordene fungerte fint og ble beholdt, men under forvandlingen ble de plassert på motsatt langvegg. Slik ble det en bedre flyt i rommet, samt bedre lysforhold. De innerste kvadratmeterne ble utnyttet til garderobe nede og gjesteseng oppe. Sistnevnte var også hovedgrepet; å utnytte plassen ved å bygge en hems med gjesteseng med en bredde på 160 centimeter. Løsningen er levert av Ett Rom Til.

- Det er et roterom. Men når jeg skal sy noe, er det like viktig at det er fint her som inne i stuen. Nå er tingene på plass. Det er ikke alltid det er ryddig, men det er et godt rot. Her kan jeg sy, sier eieren av rommet, Edit Bø.

Les også: Hvilke materialer passer best til hva?

Interiørarkitektens løsninger

Hva er rommets største kvalitet?

Takhøyden. Med tre meter opp til taket er det mye plass her som det gjelder å utnytte. Da er det lurt å lage en hems med sovenisje. Slik får man brukt hele volumet. Vinduene er plassert høyt oppe på veggen hvilket gir godt lysinnfall men ingen utsikt. Fra sengen er det nå utsikt, og det gir rommet en tilleggskvalitet.

Artikkelen fortsetter etter bildene.

GODT UTNYTTET: Sybenken fordeler seg over flere meter, slik at eieren kan utfolde seg med tekstiler, lær, sakser og en Singer symaskin fra 1930. Bordlampene er fra Brødrene Kolstad og pendlene fra Granit. Tidligere sto også gjestesengen på gulvet og tok opp plass. Nå oppleves hemsen som en intim hule oppunder himlingen. Foto: Niklas Hart.
GODT UTNYTTET: Sybenken fordeler seg over flere meter, slik at eieren kan utfolde seg med tekstiler, lær, sakser og en Singer symaskin fra 1930. Bordlampene er fra Brødrene Kolstad og pendlene fra Granit. Tidligere sto også gjestesengen på gulvet og tok opp plass. Nå oppleves hemsen som en intim hule oppunder himlingen. Foto: Niklas Hart.

Hva gjorde du med volumet under sengen?

Dette kostet forvandlingen:

- Hems inkludert elektriske arbeider, 45 000,-

- Malejobb inkludert maling, 10 500,-

- Lamper i tak over arbeidsbord, 940,-

Totalsum: 56 440,-

Her bygde vi en garderobe. Reolen som beboeren ønsket å gjenbruke passet perfekt inn. På motsatt side monterte vi et klesstativ og et oppheng for støvsuger og strykebrett. Denne sonen har full ståhøyde, i hvert fall for dem som bruker rommet. Det er uansett ikke meningen at man skal oppholde seg under der.

Les også: Slik fikk hun en lun løsning på kjøkkenet

De gamle møblene ble beholdt, hvorfor er syrommet bedre nå enn før?

Vi flyttet arbeidsbenken fra den ene langveggen til den andre der lyset faller bedre inn. Nå er også gangbanen ryddigere. Når man kommer inn døren fra stuen har man fri passasje bort til trappestigen som leder til hemsen. Det gir bedre flyt i rommet.

Hvilke alternative løsninger så du for deg?

Jeg forestilte meg at en dobbel glassdør med svarte sprosser ville kledd industribygget godt. Da ville man hele tiden hatt innsyn til syrommet, og slik ville hele leiligheten virket større. I tillegg så jeg for meg en lukket trapp med oppbevaring under. Det er ikke like lett å utnytte volumet under en åpen, bratt trapp, og det krever noe mer klatring å komme seg opp til hemsen.