Funkis i Oslo
Renovert funkisleilighet i verneverdig bygg på Bislett
Med nennsom hånd brakte arkitektparet leiligheten tilbake til fordums funkisprakt.
For drøye 150 år siden, var Bislett et bondeland, med store jorder, spredte løkkehus og kjerreveier. Den karakteristiske bygården som svinger seg rundt Bislett Stadion, hvor det tidligere lå et teglsteinsverk, kom til som en del av en sårt tiltrengt byfornying i 1932.
- Det var som å tre inn i en annen tid, første gang vi gikk over dørstokken og inn i et dødsbo med grelle tapeter og brune tepper, minnes sivilarkitekt Vibeke Skaiaa.
Sammen med samboer Dag Jomar Meyer, også sivilarkitekt, falt hun likevel pladask for leiligheten i funkisbygården.
Boarealet er på 82 kvadratmeter, og ble et godt utgangspunkt for å gjøre større endringer, og få det akkurat slik paret ønsket seg. Renoveringen ble en videreføring av funksjonalismens prinsipp om å skrelle bort alt unødvendig.
Det første de gjorde etter at de overtok, var å rive vegger og åpne opp rommene, slik at den klassiske fasadebuen som definerer bygningen utenfra ble tydelig også fra innsiden.
- Vi falt i utgangspunktet for lysinnfallet, som var markant, til tross for de mange små rommene som var her da vi tok over. Men etter at vi rev veggene, brukte vi lang tid på å få leiligheten slik den fremstår i dag, sier Vibeke.
Gjennomtenkt planløsning
Først gikk leiligheten fra å være en fireroms til å bli en ettroms, deretter ble den sakte, men sikkert bygget om til å bli en luftig treroms.
Tre år tok det før paret gikk videre med renoveringen, etter å ha revet veggene.
- Skal du først endre en planløsning bør den være særdeles nøye gjennomtenkt, særlig om det er første gangen du gjør noe slikt, sier Vibeke.
Funkisleilighetens grunnleggende fleksibilitet fra 1932, der få av de indre veggene var bærevegger, gjorde det uproblematisk å gi rommene nye proporsjoner.
Kjøkkenet, som nå er leilighetens midtpunkt, ble flyttet til det som før var soverom, og langstrakte garderobeskap ble skiftet ut med rommelige kjøkkenskap fra gulv til tak.
- Det avgjørende for oss var at vi kunne flytte kjøkkenet. Jeg ville at kjøkkenbenken skulle være så høy at jeg kunne lene meg over den som på en bar, sier Vibeke.
Og som følge til den ny planløsningen, valgte paret en helhetlig lys palett med en grå kontrastfarge, som tydeliggjør rommenes nye dybde, uten å virke påtrengende.
Slitesterke møbler
Møblene og innredningen i alle rom, er valgt ut fra rommenes størrelse, og holdt i solide materialer som tåler å bli slitt, de blir bare finere over tid.
At gulv og vegger har lik farge sikrer et rolig uttrykk som også fremhever møblenes form.
- Det tok tid å finne gode, integrerte løsninger for oppbevaring. Vi ønsket å ha mye lett tilgjengelig, uten at det ble synlig, sier Dag.
Fra store deler av leiligheten har de vidstrakt utsikt til Martinus Lørdahls plass, over Bislett stadion og ned Sofies gate. Et pulserende liv med kafeer og butikker like utenfor døra, passer de to perfekt.
Lys og luft gir komfort
- Det er også viktig med nok lys og luft innendørs slik at det føles komfortabelt å være her. De få detaljene vi har, er personlige og tilfører rommene kvalitet for oss, sier Dag.
Over sengen på soverommet, henger et bilde Dag tok av Vibeke på stranden på Phu Quoc i Vietnam, under parets første lange reise sammen. Dag kunne godt beholdt bildene fra reisene inne i seg, men Vibeke ønsket å visualisere dem.
Kompromisset ble et utvalg på noen få bilder med store dimensjoner.
- Bildene som nå henger på veggene bringer frem gode minner. Vi er glade i å reise, leiligheten er generelt fylt med minner fra disse turene rundt i verden, sier hun.
Les også:
Funkishuset ble omgjort med sedertrepanel og ny garasje
Vindusflatene bader interiøret i lys
Denne saken ble første gang publisert 05/05 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.