Slik skapte familien rom for hverdagslivet

- Vi bryr oss jo om hvordan vi bor. Det var den umiddelbare gode følelsen for området og leiligheten som lokket oss hit. Vi så muligheten til å forandre på rommene, og skjønte at dette kunne bli et godt sted å være, sier Kari Anne Fosser.

Springingen opp trappene er vel verdt innsatsen. For på toppen venter takken, en tilnærmet grafisk utsikt over byens tak, pipehattene står som silhuetter mot himmelen.

At Kari Anne Fosser ofte blir sittende ved sitt selvlagede kjøkkenbord og bare se utover takene er lett å forstå.

En gang var dette et landlig område, inntil store og små løkker og Bislettbekken ble fortrengt av en hovedstad i vekst. St. Hanshaugen er i dag bydelens grønne alibi, her får barna springe av seg mens foreldrene nyter kaffe av aller beste slag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Omfattende oppussing

Familien bodde i leiligheten mens de pusset opp, hverdagslivet underveis var den reneste runddans: De flyttet fra rom til rom, så å si alle værelser i leiligheten ble på ett eller annet tidspunkt brukt som soverom.

- Ja, vi har virkelig bodd oss inn! Heldigvis hadde vi vært gjennom en oppussing på hver vår kant. Erfaringen gjorde at det ble en fin opplevelse å prege vårt første hjem sammen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Uaktuelt med tre stuer

Å beholde tre stuer for stas var aldri aktuelt.

Kjøkkenet, som var lite og upraktisk ble flyttet frem i lyset fra et lite rom på nordsiden. Den innerste stuen er nå et kjøkken hvor det er plass for flere aktiviteter enn matlaging. Kari Anne er grafisk designer og gullsmed, både hun og barna utfolder sin skaperglede rundt bordet. Det er en av flere grunner til at de gamle fløydørene ble beholdt.

- Vi er spesielt godt fornøyd med at kjøkkenet kan lukkes av og bli et rom for seg selv. Og like godt fornøyd er vi med at kjøkkenet er en del stuen når dørene åpnes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Skal passe både barn og voksne

Leiligheten er innredet for både barn og voksne, men langt fra alt er på barnas premisser.

Her er eksklusive sofaer med lyst ulltrekk, men se, den har ikke en flekk på seg.

- Vi formidler til barna at noen av møblene er vi mer nøye med enn andre. Så lenge vi forklarer hvorfor, så godtar de det. Kanskje lærer de å verdsette egne ting med tiden. Men kompromisser finnes selvsagt også. Slik som at tv-stolene har en patina av prim og yoghurt og at barna får gjøre som de vil på sine egne soverom.

- Vi elsker barnas egen kunst, som har et helt eget og herlig imperfekt uttrykk. Periodevis har vi dekket hele kjøkkenveggen med barnetegninger. Barnas upåvirkede strek har noe helt og unikt ved seg.

Denne saken ble første gang publisert 28/08 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.