Varmtvann og varmtvannsbereder:
Så varmt skal varmtvannet være
Dersom du senker temperaturen på varmtvannsberederen for mye, kan du risikere legionella.
Med økte strømpriser kommer gjerne også spørsmålet om hva man kan gjøre for å redusere strømregningen, og temperaturreduksjon er et tiltak som ofte går igjen i enøktipsene.
Det danske nettstedet bolius.dk råder sine lesere til å senke temperaturen i varmtvannsberederen for å spare penger på strøm.
"Du kan spare penge, hvis du sænker temperaturen i varmtvandsbeholderen", hevder nettstedet og har regnet ut at man kan spare opp mot 250 kroner i året.
Les også: Slik får du riktig temperatur i kjøleskapet
– Regnestykket går i null
Ifølge våre fageksperter er det imidlertid et tiltak med marginal effekt.
– Mange tror at det lønner seg å stille temperaturen på berederen ned, men det er feil.
Det sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved SINTEF, til klikk.no.
– For selv om det er et økt varmetap ved en høyere beredertemperatur, vil dette være marginalt. I den andre enden vil lavere temperatur i berederen innebære at man trenger mer varmtvann fra berederen ut til for eksempel dusjhodet, som igjen fører til et større oppvarmingsbehov i berederen, påpeker han og legger til:
– Totalt sett vil derfor regnestykket gå nesten i null.
Fare for legionella
Et annet godt argument for å ikke senke temperaturen i berederen er den berømte legionellabakterien.
Seniorforsker Vidar Lund ved Folkehelseinstituttet har tidligere fortalt til Klikk.no at legionellabakteriene vokser mellom 20 og 50 grader, og at de overlever i temperaturer opp til 55 grader.
Ved å skru ned temperaturen beveger man seg dermed inn i faresonen for legionella, samt at innstillingene på tappesteder som dusj og kjøkken ikke lenger stemmer.
Det kan være greit å vite at mange varmtvannsberedere av fabrikken settes på 75 grader i utgangspunktet.
– Vi gjør det for å eliminere fare for legionella- og bakterievekst, men også fordi det gir en størst mulig tappekapasitet på minst mulig volum. Legionellabakterier dør innen to minutter ved 66 grader, og systemet desinfiseres ved temperaturer fra 70 grader og oppover.
Det forklarer daglig leder Sigurd Braathen hos berederprodusenten OSO.
Ingen spareeffekt
Og det er nettopp forholdet med minst mulig volum som er et viktig moment: Dess høyere temperaturen i berederen er, jo mindre trenger du å tappe fra den.
Følgende regnestykke viser det:
La oss si at man skal ha et karbad på 50 liter vann som måler 30 grader, og har tilgjengelig kaldtvann som holder 10 grader og varmtvann som holder 75 grader.
Det innebærer kort fortalt at man trenger 15,4 liter av det varme vannet og 35,6 liter av det kalde.
Senker man temperaturen i det varme vannet til 70 grader stiger varmtvannsbehovet til 16,7 liter, og senker man det til 65 grader øker behovet ytterligere til drøye 18 liter.
Så hvordan går det med energibehovet? Jo det blir som følger, gitt at vi etterfyller berederen med kaldtvann som holder 10 grader:
Vanntemperatur i bereder: 75 grader C
Vannmengde varmtvann: 15,4 liter
Energibehov for oppvarming av nytt vann i bereder: 1,16 kWh
Vanntemperatur i bereder: 70 grader C
Vannmengde varmtvann: 16,7 liter
Energibehov for oppvarming av nytt vann i bereder: 1,16 kWh
Vanntemperatur i bereder: 65 grader C
Vannmengde varmtvann: 18,1 liter
Energibehov for oppvarming av nytt vann i bereder: 1,16 kWh.
Som man ser, er det ikke noe å spare på å senke temperaturen, og det eneste som gjør at man kan trekke regnestykket i retning av sparing, er at varmetapet til omgivelsene blir større dess høyere temperatur det er i berederen.
Fordi de moderne berederne er så godt isolerte er dette ifølge Fiskum imidlertid helt marginalt, så er det strømpenger du vil spare, skal du derfor ikke begynne å justere innstillingene på varmtvannsberederen.
Les også (+): Slik bygger du en bakerovn ute selv
Kan skape problemer ved tappepunktene
En annen årsak til at man ikke skal justere temperaturen er, ifølge Fiskum, at det kan få konsekvenser for blandingsforholdet ved tappestedene.
– Dersom man stiller på temperaturen i berederen, endres også temperaturen på vannet som kommer ut av armaturet. Så dersom dusjarmaturet for eksempel er forhåndsinnstilt til 38 grader på en gitt innstilling, vil dette endre seg og man må drive og etterjustere, forklarer han.
Fiskum utdyper ved å fortelle at vannet har 75 grader når det forlater berederen, for så å blandes med litt kaldtvann i en blandeventil før det sendes videre ut i rørene.
Når det gjelder vannrørene som løper rundt i en bolig, er disse i stadig større grad av typen PEXrør. Disse skal ikke utsettes for en kontinuerlig temperaturer som er over 70 grader. De gamle kobberrørene tåler derimot en høyere temperatur.
Fare for skålding
Anbefalingen i de tekniske forskriftene er at temperaturen på vannet, når det kommer ut av tappekranene, ikke overskrider 55 grader på grunn av fare for skålding.
I boliger hvor det er små barn er anbefalingen at temperaturen ikke overstiger 38 grader.
For å sikre at temperaturen ved tappestedene ikke overstiger de anbefalte temperaturene, finnes det en skåldesperre på armaturet.
Dersom man føler behov for å få vannet sjekket for legionella, kan man ifølge Lund sende inn en vannprøve til et vannanalyselaboratorium.
– Dette er imidlertid kostbare analyser og i privatboliger er det viktigste å sørge for at vannet i varmtvannsbeholderen holder tilstrekkelig høy temperatur og at man ukentlig spyler gjennom lite brukte tappepunkt, forklarer han.
Les også: Bør du bytte ut de gamle panelovnene? – Mange fyrer for kråka
- Ikke kjøp utenlandske beredere
Dersom man vurderer å bytte ut den gamle varmtvannsberederen med en ny, bør man ifølge Fiskum holde seg til norske beredere.
– Norske produkter er tilpasset norsk vannkvalitet. Blant annet er de laget av rustfritt stål, forteller han til klikk.no.
Noe annet er det med utenlandske beredere.
– De har et annet belegg som er mer utsatt for korrosjon med den vannkvaliteten vi har, avslutter Fiskum.
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2014, og sist oppdatert 30/09 2022.
