Kommunale gebyrer
Dette er landets dyreste kommune
Over 20 000 i kommunale gebyrer koster det å bo i Søndre Land.
Låneutgiftene er den største posten i de fleste sitt husholdningsregnskap. Men også kommunale avgifter tar en viss plass, og det er store sprik mellom kommunene. Det viser en undersøkelse Huseiernes landsforbund (HL) har fått utført.
Det er innbyggerne i Søndre Land som må ut med mest i kommunale avgifter. 20 739 kroner i året må hver enkelt husstand betale for vann, avløp, renovasjon og feiing. I Sola må de ut med drøye 6000 kroner for de samme tjenestene. En forskjell på over 14 000 kroner.
- Det er vann- og avløpsgebyrene som er de store postene, og det er vår oppfatning at de kan bli lavere både ved flere interkommunale samarbeid og ved at den enkelte boligeier forlanger å få betale etter faktisk forbruk, sier administrerende direktør i HL, Peter Batta, til klikk.no.
- Ikke overraskende med store utslag
Rapporten viser at det gjennomgående er distriktskommunene som kommer dårligst ut.
- Det er ikke overraskende at utgiftene i gjennomsnitt er høyere i distriktskommuner enn i tettbefolkede områder, sier Helge Eide til klikk.no. Han er områdedirektør for interessepolitikk i KS (kommunesektorens organisasjon).
- Det er behov for store investeringer i ledningsnettet både i kommuner med spredt bebyggelse og i de mer tettbefolkede kommunene, men det er færre innbyggere å fordele investeringsutgiftene på i distriktskommunene.
Direktør i i interesseorganisasjonen Norsk Vann, Toril Hofshagen, mener at vann- og avløpsgebyrene relativt sett er akseptable.
- Ser man dem i forhold til for eksempel strømutgiftene, ligger de relativt sett langt lavere, argumenterer hun overfor klikk.no.
Ifølge oversikten til HL koster vann og avløp gjennomsnittlig 23 kroner per døgn. Med dagens strømpriser ligger døgnkostanden for elektrisitet på nærmere 40 kroner, forutsatt et årlig forbruk på 20 000 kWh.
- Be om alternativ beregning
De rimeligste og dyreste kommunene
De ti rimeligste kommunene
- Sola 6051
- Årdal 6366
- Stavanger 6950
- Volda 7220
- Trondheim 7332
- Klepp 7366
- Time 7455
- Hå 7463
- Rana 7535
- Lørenskog 7544
De ti dyreste kommunene
- Søndre Land 20739
- Trysil 19683
- Hornindal 19234
- Nord-Aurdal 19223
- Åmot 18798
- Engerdal 18613
- Høylandet 18579
- Unjárga Nesseby 18403
- Lardal 18373
- Gjerstad 18245
Den fullstendige listen finner du her.
Det er først og fremst utgiftene til vann- og avløp du som forbruker kan gjøre noe med. Både renovasjon og feiing er faste, årlige beløp som er uavhengig av mengde (feieravgift skal imidlertid ikke betales dersom du ikke har ildsted).
Ifølge Toril Hofshagen er vannforbruk per boligareal den vanligste beregningsmåten for vann- og avløpsavgifter, selv om enkelte kommuner har valgt å innføre obligatorisk vannmåling også for husstander.
- Det er vår oppfatning at beregning etter areal har vist seg å være en holdbar beregningsmetode som gir et riktig forbruk, sier hun.
- Men dersom du mener at en beregning basert på faktisk forbruk vil gi lavere avgifter, kan du installere en vannmåler i dialog med kommunen din.
Og dette er noe du kan kreve selv om kommunen har bestemt at det skal være beregning etter boligareal. Dette følger av den såkalte forurensningsforskriften: "Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk", står det i forskriftens paragraf 16-4.
- Vi er ganske sikre på at det for flertallet av boligeiere vil ligge en gevinst i å be om måling av faktisk forbruk, understreker Batta i HL.
- Det kan også bidra til at folk generelt blir flinkere til å spare vann, fordi de ser hvor mye de bruker og fordi det påvirker økonomien deres. Vi er også av den oppfatning at det er best samfunnsøkonomisk.
Mer feiing for pengene
Utover å gå over til måling av faktisk vannforbruk, er det ikke så mye du får gjort for å redusere utgiftene til kommunale gebyrer. Men når det gjelder feiing kan du sørge for å få mer for pengene.
- Vanligvis kommer feieren hvert fjerde år, forklarer Batta.
- Men du kan forlange at feieren kommer hvert år om du mener det vil være behov for det.
- Dyrt i en kommune med spredt bebyggelse
Søndre Land har ifølge Huseiernes beregninger de høyeste kommunale gebyrene, med totalt 20 800 kroner. Teknisk sjef Bjørn Runar Eriksen forklarer dettte med den spredte bosetningen i kommunen, og det faktum at de har syv vannverk.
Når det gjelder vann- og avløpsgebyrene, mener HL at disse kan reduseres blant annet ved interkommunale satsinger.
I Søndre Land har de syv vannverk og tilsvarende renseanlegg. Teknisk sjef Bjørn Runar Eriksen tviler på om en sammenslåing av disse vil gi en gevinst.
- Vi tror ikke det umiddelbart at det vil føre til lavere gebyrer ved å slå sammen disse vannverkene. Det er lange avstander i kommunen og bebyggelsene ligger spredt, sier han til klikk.no.
- Generelt er det dyrt å drive slike kommuner som oss, og vi opplever at det mange ganger er stor avstand mellom det å synse på et kontor inne i Oslo og hvordan det faktisk er ute i kommunen.
Han legger til at beregningene HL har gjort baserer seg på et forbruk på 175 m3/husstand/år, mens man i Søndre Land har vannmåler, som for en vanlig husstand i kommunen viser rundt 100 m3 i året.
- Den totale summen av kommunale gebyrer blir derfor 17 800 kroner og ikke 20 800, som HL opererer med.
Gebyrene øker mer enn prisstigningen
Rapporten viser at de kommunale avgiftene har økt mer enn inflasjonen de siste tyve årene. For mens prisene i gjennomsnitt har steget drøyt 1,5 ganger, har de kommunale gebyrene både to- og tredoblet seg. HL ser at noe av økningen kan tilskrives økte myndighetskrav, men hevder likevel at det er rom for både produktivitets- og effektiviseringstiltak.
Helge Eide forklarer at den relativt sett høyere økningen i de kommunale avgiftene handler om investeringer i kommunaltekniske anlegg som finansieres av avgiftene, både som følge av nye krav fra sentrale myndigheter og egne vurderinger av behov i kommunene.
- I tillegg til forskjeller på grunn av befolkningstetthet vil også forskjeller i investeringsnivå, føre til ulikheter i avgiftsnivå mellom kommunene, legger han til.
- Mer interkommunalt samarbeid
Ifølge Folkehelseinstituttet er det rundt 1600 vannverk i Norge. Noe som innebærer at det i gjennomsnitt er over tre vannverk i hver kommune.
- Det sier seg selv at de små vannverkene vil være mer kostbare å drive og ikke være så lønnsommer, sier Peter Batta.
- Derfor er det vår oppfatning at det vil ligge mange gevinster å hente i flere interkommunale samarbeider.
Toril Hofshagen mener at behovet for interkommunalt samarbeid vil være avhengig av lokale forhold.
- Svært mange kommuner samarbeider allerede i dag om kompetanse på vann- og avløpsområdet. Slikt kompetansesamarbeid kan utvikles videre, og i flere regioner i Norge.
Les også:
Boligkjøpet er dyrere enn du har regnet med
Priser på håndverkere: Arbeidet koster mer enn du tror
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 19/08 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.