1 av 3 vant da de klagde på megleren

Hvert år blir litt mer enn 150.000 boliger solgt i Norge. Det betyr at rundt 300.000 nordmenn er involvert i et boligsalg som enten kjøper eller selger. Og midt mellom dem står eiendomsmegleren.

Megleren har mange oppgaver, han skal blant annet presentere boligen på en god måte, han skal kontrollere at opplysninger gitt av selger stemmer, for eksempel om størrelsen på fellesutgifter. Han skal gjennomføre budrunden ryddig og sørge for at oppgjøret ved salget foregår korrekt.

Hvis du er misfornøyd med en eiendomsmegler, enten som kjøper eller selger, kan du klage vedkommende inn for reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester.

Nemda er opprettet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Den norske Advokatforening, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Forbrukerrådet.

1 av 3 klagere fikk medhold

I 2012 behandlet nemnda 160 saker. I 54 av de 160 sakene fikk klager medhold i klagen sin, det vil si at nesten 34 prosent av klagerne fikk medhold. 85 fikk ikke medhold i klagen sin og 21 av klagesakene ble avvist i nemndsmøtet, viser statistikken fra nemnda.

- 61 av klagene gikk på misnøye med saksbehandlingen, herunder annonsering og håndtering av kjøper/selgerforhold. Her fikk 22 av klagerne medhold og 34 fikk ikke medhold, sier sekretariatsansvarlig Liv Østgård Fagerland.

iHus eiendomsmegling på Torshov i Oslo ble nylig dømt for å ha oppgitt feil fellesutgifter på boligen i annonsen og prospektet. Nemnda mener megleren skulle ha sjekket opplysningene med styret i sameiet og iHus måtte betale kjøperen av boligen drøyt 10.000 kroner. Beløpet var forskjellen mellom det som var oppgitt som felleskostnader og det som var de faktiske felleskostnadene i fem år.

I en annen sak ble Eiendomsmegler1 på Lillestrøm dømt for brudd på god meglerskikk da megleren ikke selv sjekket at det fantes en kjellerbod, slik selger hadde oppgitt. Men fordi kjøperen hadde fått erstatning av selger gjennom eierskifteforsikring, ble megleren ikke dømt til å betale noen erstatning til kjøperen av eiendommen.

- Megler har begrenset ansvar

Forbrukeradvokat Ola Fæhn har lang erfaring med konflikter rundt boligkjøp. Han forteller at mange blander selgers og meglers ansvar.

- Megleren tar godt betalt for jobben de gjør, men dette gjenspeiler ikke hvilket ansvar de sitter med etterpå. Det er begrenset hvilket ansvar megler for eksempel får hvis det gis feilopplysninger av teknisk art, sier Fæhn.

De forhold en megler kan få ansvar for er gjerne begrenset til:

1. Tabber megleren gjør innenfor de hovedoppgavene de har med å ordne med papirer, overføring av penger, tegning av eierskifte-/boligkjøpsforsikring og tinglysning.

2. Feilopplysninger om fellesgjeld og hva som er inkludert i felleskostnadene. Vi har påklaget at varmtvann ble oppgitt å være inkludert, men dette viste seg å ikke være tilfelle, forteller Fæhn.

3. Klare lovlighetsmangler ved boligen som megler burde ha sett, som at boligen er opplyst å ha en utleieenhet i kjelleren, mens denne enheten mangler rømningsvei, brannkrav, takhøyde og/eller krav til lys/utsikt. Her har vi eksempler på at nemnda har gitt medhold i ansvar.

Nemnda avgjør ikke erstatningssum

Fæhn mener en stor ulempe med klagenemnda er at de ofte avviser å ta stilling til saker som er svært kompliserte. I tillegg er det sjeldent at de avgjør størrelsen på et erstatningskrav, selv om de finner at megleren har gjort noe kritikkverdig.

- Du risikerer derfor som forbruker å bruke mye tid og ressurser på å klage inn en megler til nemnda, uten at du får et endelig svar. I et tilfelle fikk vi fullt medhold i Eiendomsmeglernemnda om at megler hadde opptrådt erstatningsbetingende, men vi fikk ikke fastslått noen erstatningssum. Vi måtte derfor ta avgjørelsen og klage den videre til Finansklagenemnda og der fikk vi fastslått meglerens økonomiske erstatningsansvar, sier Fæhn.

Et eksempel fra nemnda illusterer hva Fæhns poeng.

I en sak fra 2012 klaget en kjøper inn Eie Eiendomsmegling avd. Kolsås. Megleren ble funnet skyldig i å ha brutt god meglerskikk fordi han ikke videreformidlet et forbehold kjøperen hadde tatt ved budgivning. Kjøperen tok forbehold om tilstanden på terrassen i huset, som senere viste seg å være så skadet at det ville koste rundt 50.000 kroner å reparere den. Kjøperen ville også ha erstatning fordi den andre budgiveren i prosessen ikke ble opplyst om forbeholdet han tok. Kjøperen mener budrunden ville endt 225.000 kroner lavere dersom den andre interesserte var klar over denne skaden på huset, noe han ikke var.

Nemnda fant at megleren hadde brutt god meglerskikk og at han «må erstatte klagerens dokumenterte økonomiske tap for riving og gjenoppbygging av terrassen». Men de finner at nemnda «ikke har grunnlag for å fastsette erstatningens størrelse».

Fæhn vil advare forbrukere og mener det i mange tilfeller er enklere å forholde seg til selgeren og selgeres eierskifteforsikringsselskap.

- Send gjerne en reklamasjon til megler hvis du mener at megleren har hovedansvaret for en tabbe, men send også samme klage til selger og eierskifteselskapet. Er man innenfor et av de tre områdene ovenfor, kan man i tillegg vurdere å forfølge megleren videre parallelt med en sak mot selgeren, mener advokaten.

- Få klager på meglere

Tormod Boldvik er leder av Norges Eiendomsmeglerforbund og opplever at konfliktnivået i bransjen er lavt.

- En eiendomsmegler har en svært nøye og detaljert kontrakt for oppdraget når han selger en bolig og det kan nok være en årsak til at vi opplever at det klages lite. Det meste er nøye spesifisert i kontrakten og man vil sjelden oppleve at prisen du betaler til megleren blir høyere enn ventet, sier Boldvik til klikk.no.

Han sammenligner med andre bransjer der man ofte opplever at det kan dukke opp uforutsette utgifter, en håndverker oppdager kanskje mer skade enn ventet og slikt kan fordyre oppdraget.

Likevel har det de siste årene kommet frem flere saker i mediene der boligkjøpere har klaget på meglere for det de mener er fiktive bud, som har presset salgsprisen kunstig høyt.

Boldvik vil oppfordre alle som eventuelt er misfornøyd med megleren de har brukt til å ta kontakt direkte.

- De fleste uenigheter kan løses på en minnelige måte med megleren. I mange tilfeller vil forbrukeren bare ha et behov for å få bekreftet at ting er gjort på en skikkelig måte, for eksempel ved budrunder. Meglerne har strenge krav til dokumentasjon og vil kunne dokumentere at det har gått riktig for seg, mener han.

Han understreker at man ikke kan klage til megleren når det gjelder feil og mangler ved boligen man kjøpte. Det er det selger som står ansvarlig for og eventuelt hans forsikringsselskap gjennom en eierskifteforsikring.

- Meglerne følger nemndas avgjørelser

Sekretariatsansvarlig Liv Østgård Fagerland forteller at meglerforetakene har fulgt nemndas avgjørelser i alle unntatt to tilfeller. I disse to sakene har de i tråd med retningslinjene meddelt nemnda skriftlig hvorfor de ikke vil følge avgjørelsen.

I 2012 dreide 41 av sakene seg om feilaktige eller manglende opplysninger. Her fikk 18 medhold og 19 ikke medhold, mens fire saker ble avvist.

20 saker handlet om meglers utlegg, vederlag eller honorar. Her fikk 8 medhold og 12 ikke medhold.

16 saker handlet om budgivning, her fikk bare 3 medhold og 8 ikke medhold. 5 saker ble avvist av nemnda.

9 saker handlet om oppgjør, ingen klagere fikk medhold, mens to saker ble avvist.

Les også:

Sjekk om du forstår boligannonsene

Slik klager du på håndverkeren

Dette kan du gjøre selv av elektrisk hjemme

Smarte grep for en finere stue

Denne saken ble første gang publisert 19/09 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.